Køen går ut av restauranten. Vel, du kan egentlig ikke kalle det en restaurant. Det er kanskje fem sitteplasser her hvis du legger godviljen til. De fleste står og andre stikker bare hodet innom vinduet og henter ut en pakke, betaler 2 euro og stikker.
Vi gjør et forsøk på å stå, selv om det er trangt (dette er før Covid-19). Jeg har allerede sjekket dette stedet nøye på internett. Brødrene sier at oppskriften deres er hemmelig. Det skal man respektere. Men det hindrer ikke meg i å være detektiv. Når brødrene jobber følger jeg nøye med på hva de gjør.
De skjærer deilig, saftig svinekjøtt fra det klassiske shawarmaspydet som er det samme som brukes til döner kebab og taco al pastor. Tynne skiver av kjøtt legges lagvis med fett og krydder og tres på et stort spyd. I Midt-Østen og Tyrkia er det vanlig å bruke lammekjøtt. I Mexico bruker man svinekjøtt og serverer det i små tortillas med ananas på toppen. Hvordan kan samme teknikk havne i Mexico, tenker du? Folk reiser. Inspirasjonen kom fra Libanon, og en lur fyr tok idéen med lammekjøttet på spyd over til Mexico og gjorde det samme med svinekjøtt, som er vanlig kjøtt å bruke der.
Spydet settes på høykant i en maskin hvor spydet går rundt med varmekilde bak. Det som da skjer er at kjøttet karamelliseres og stekes i kantene. De deilige saftene fra kjøttet renner ned til bunnen og kjøttet som skjæres sveipes gjerne innom denne kraften før det servers i brød.
Denne prosessen med å skjære av kjøttet gjøres hele tiden etter hvert som kjøttet er ferdigstekt. Resultatet er saftig og krydret kjøtt med grillede kanter fra varmekilden. Det er så ufattelig godt, hvis det gjøres riktig.
Brødrene hos Oasis har sine roller.
Den stille, beskjedne står bak disken og skjærer kjøtt og varmer brød. Den utadvente broren tar imot kunder og betaling og han setter sammen gyroen og serverer.
Det deilige kjøttet legges midt på den tykke lefsen. Så et dryss med salt- og oregano-blandingen før paprikapulver strøs over. Tomatskiver og løk legges på sammen med en dæsj yoghurt. Så foldes lefsen sammen og papir surres rundt slik at man kan spise gyroen uten å søle.
Første bit er en munnfull av lykke. Den neste også. Du kan kjenne den lett brente og karamelliserte skorpen på det saftige svinekjøttet. Solmodne tomater gir en deilig sødme og friskhet. Løken gir litt sting. Krydderet sier Hellas i alle kanaler. Tørket oregano er selve smaken av øyriket. Yoghurten gir syrlighet og det kremete elementet som gir gyroen den saftige og deilige opplevelsen. Søler du ikke, er du god.
Jeg vil alltid huske denne opplevelsen hos brødrene Nikos og Giorgos Solidakis på Oasis i Chania. Og jeg vil selvsagt stikke innom dem for en gyro eller to neste gang jeg kommer dit. Gudene vet når det blir.
Jeg kan ikke ta med meg brødrene hjem til Norge. Ikke kan jeg bygge et shawarmaspyd hjemme i leiligheten heller. Selv om jeg faktisk har vært på tanken å lage en slik konstruksjon i peisen. Det blir for komplisert. Det må da finnes andre måter å få samme opplevelse på.
Jeg har grublet på dette. I måneder, faktisk. Jeg ville gjenskape smaken av greske gyros, men hvordan?
Les også: Key Lime Pie – kom den virkelig fra Key West?
Den aller største nøtta å knekke er kjøttet. Saftig, karamellisert og med nok smak? En nesten umulig oppgave når det kommer til svin.
Jeg hoppet allikevel i det og etter å ha laget, spist og spist mer, kan jeg stolt presentere en gyro som er vel så god som hos brødrene i Chania. Ja, jeg er cocky. Jeg er uforskammet breial nå. Men dette ble så vellykket at jeg klarer nesten ikke å sitte stille.
Vinn gratis reise til Cinque Terre! 
Ny utgave: Alternativ sommer i Europa 
Charterselskapenes sommernyheter 
Reisetrend på budsjett 
Årets første utgave i salg! 
10 på topp i Portugal 
Forelsket i Vilnius 
Vi har kåret Europas vakreste og mest undervurderte storbyer 
6 spesielle overnattinger i Norge 
10 bilfrie byer i Europa