En lov fra 1928 forbød all tilvirkning av alkohol på Svalbard. Idag brygges det for fulle tønner. Foto: Runar Larsen

En lov fra 1928 forbød all tilvirkning av alkohol på Svalbard. Idag brygges det for fulle tønner. Foto: Runar Larsen

Historien om Svalbard Bryggeri handler heldigvis ikke om å drukne sine sorger. Men samtidig som gruvedriften på Spitsbergen sliter med lønnsomheten og er i alvorlige nedgangstider, har en tidligere gruvearbeider startet pionerbedrift som kan bli gull verdt for framtiden.
– Dette er en historisk øl, sier Robert Johansen og tapper et glass med Spitsbergen IPA – håndbrygget med vann fra Bogerbreen.

LES OGSÅ: ØLBYEN MANILA

Tålmodighetsprøve

Han tar en slurk av det ferske brygget og stirrer fornøyd over mot de ikoniske fjellene som omkranser Longyearbyen.

– Det har vært en lang kamp. Men nå har vi endelig fått det til. Industrielt er dette faktisk litt banebrytende, påpeker Johansen.

Han kom til Svalbard allerede i 1982, den gang som gruvearbeider. Siden har Johansen utdannet seg til pilot og er i dag ansatt i luftfartsbransjen. Som tidligere hobbybrygger på fastlandet fikk han ideen til det som i dag er Svalbard Bryggeri i 2011. Men veien fra tanke til tank har vært lang.

– Det viste seg at ølbrygging på Svalbard var forbudt, sier Johansen.

En lov fra 1928 forbød all tilvirkning av alkohol på Svalbard. Forbudet ble opprinnelig innført for å hindre at gruvearbeiderne skulle få for enkel tilgang på drikkevarer, men samfunnssituasjonen på øya er selvsagt annerledes nesten 90 år senere. For Johansen viste loven fra 1928 seg likevel som et solid hinder. Siden ingen hadde stilt spørsmål om regelverket eller antydet at loven var utdatert, var forbudet høyst reelt også da Robert Johansen lanserte planer om lokalt bryggeri. Norske lover skrives ikke om ved en håndvending.

Robert Johansen og Andreas Hegermann Riis er strålende fornøyd med at håndbryggeriet endelig er i gang. Foto: Runar Larsen

Robert Johansen og Andreas Hegermann Riis er strålende fornøyd med at håndbryggeriet endelig er i gang. Foto: Runar Larsen

– Jeg ringte departementet en gang i måneden i fem år i håp om å få saken plukket ut av papirbunken, sier han.

Tålmodigheten betalte seg. Etter den obligatoriske stortingshøringen som skal til for å endre norske lover, kunne bryggeren i Longyearbyen omsider realisere sitt hjertebarn: Svalbard Bryggeris første øl så dagens lys i begynnelsen av august.

28 REISER FOR LIVET
Gruvedriften på Svalbard opplever dårlige tider. Foto: Runar Larsen

Gruvedriften på Svalbard opplever dårlige tider. Foto: Runar Larsen

Nyskapende

Sammen med ølbrygger Andreas Hegermann Riis, som har erfaring fra blant annet Oslo Mikrobryggeri og Grünerløkka Brygghus, har Johansen etablert en nyskapende bedrift. Svalbard har tradisjonelt hatt få ressurser som kan foredles og selges videre. Omtrent alt av produkter i barer, restauranter og butikker i Longyearbyen kommer fra fastlandet.

– Foruten vakker natur har vi ikke hatt så mye. Alt er blitt importert. Men nå har vi i alle fall vårt eget øl, smiler sjefen for verdens nordligste bryggeri.

Håndbryggeriet har lokaler i en lagerbygning ved havna, og i løpet av oktober skal et visningsrom og arena for smaksprøver være klart for besøkende. Det blir blant annet varianter av hvete, stout, IPA og pils, samt juleøl og spesialbrygg til bluesfestivalen på øya.

– Det skal bli et lavterskelstilbud for eksempel turistgrupper kan benytte seg av, sier Johansen.

Viktig lokalhistorie er blitt turistattraksjon i nedlagte Gruve 3. Foto: Runar Larsen

Viktig lokalhistorie er blitt turistattraksjon i nedlagte Gruve 3. Foto: Runar Larsen

Gruvedrift har vært bærebjelken i samfunnet på Svalbard, men nedgangstider i kullbransjen gjør at hjørnesteinsbedriften på øya sliter. Samtidig er strømmen av turister til den avsidesliggende øya sterkere enn noen gang. Bryggeren håper at turister skal få smaken på det håndbryggede kvalitetsølet, som allerede har blitt et populært innslag i byens barer og restauranter.

– Det er mye kultur og vennskap i øl, bemerker han.

Skal eksportere

Johansen ser et samfunn i stor endring, og vet at alternativ verdiskapning er essensielt for framtiden i Longyearbyen, hvor det er omtrent 2200 fastboende.

– Personlig skulle ønske at kulldriften kunne fortsatt i større grad, men med dagens priser er det ingen grunn til å tro at regjeringa vil subsidiere eller gå god for stor drift, tror han.

Det bor i overkant av 2000 mennesker i Longyearbyen, hvor gruvedrift har vært den største arbeidsplassen. Nå ser stadig flere fastboende mot alternative inntektskilder, og turisme er viktigere enn noen gang. Foto: Runar Larsen

Det bor i overkant av 2000 mennesker i Longyearbyen, hvor gruvedrift har vært den største arbeidsplassen. Nå ser stadig flere fastboende mot alternative inntektskilder, og turisme er viktigere enn noen gang. Foto: Runar Larsen

Mens bryggeriet regner med eksport får en stadig større rolle ettersom produksjonen får satt seg, blir det uansett et etterlengtet bidrag til turismen også på Svalbard.

– I likhet med andre fastboende har jeg blitt bitt av denne svalbardbasillen. Den siste tiden har det ikke vært så mye positivt som har skjedd, så derfor har jeg tenkt lenge på å få til noe nytt. Sånn sett er dette et bidrag til samfunnet vårt. På sikt ser vi for oss at det kan skape flere arbeiderplasser, håper Robert Johansen.

LES OGSÅ: I HUNDRE PÅ HAUKELI
Det er ingen tvil om hvem som råder på Svalbard. Foto: Runar Larsen

Det er ingen tvil om hvem som råder på Svalbard. Foto: Runar Larsen

Gruvebesøk

Da får det være en kuriøs tilfeldighet at ølbryggernes første arbeidsplass på Svalbard også er blitt mat for turistbransjen. I 1996 ble driften i Gruve 3 avviklet. Sjakter og administrasjonsbygninger ble forlatt omtrent på dagen, og sånn har det vært siden. Nylig åpnet Basecamp Explorer for turistbesøk i de samme lokalene. Det er som å bli hensatt til en svunnet tid. På veggen henger oversikt over de som var på jobb siste skift, overhaler og hjelmer venter tålmodig på arbeiderne som aldri kom tilbake.

Kulldriftens storhetstid hører fortiden til. Men historien lever videre, som turistattraksjon. Etter et besøk i Gruve 3 er det lov å skåle for en tidligere gruvearbeider og lokal verdiskaper. Robert Johansen brygger for framtiden.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN