Victoria Hislop (60) er britisk forfatter, aktuell med boka «De som er elsket» (Vigmostad Bjørke forlag). Hun er kjent for bestselgerne «Hjemkomsten» og «Øya».

Hvordan ble du forelsket i Hellas?

 – Fram til jeg var 15 år hadde jeg ikke vært utenfor Storbritannia. Vi tilbragte feriene våre i Bognor Regis ved kysten sør i England, men jeg skjønte aldri helt hvorfor. Vannet virket møkkete, det var kaldt – og ga ikke de gode ferieminnene. Etter at mine foreldre separerte seg, endret det seg. Min mor tjente ikke veldig godt, men prioriterte likevel å ta med barna på ferie. Så reiste vi til Hellas, med en uke i Athen etterfulgt av Paros. Det ble en skjellsettende opplevelse!

LES OGSÅ: MIN VERDEN MED LEVI HENRIKSEN

Hva  var det som fascinerte deg?

– Fargen på himmelen, maten… Alt var forskjellig, og på en god måte. Husk at dette var på 60-tallet, og det var ikke sånn at vi hadde tilgang på fetaost og vannmelon på supermarkedene i London. Det ble i det hele tatt en stor opplevelse, og fra den gangen dro vi på ferie til Hellas en gang i året. Siden har jeg lært meg språket, blitt gresk-ortodoks og har eget hus på Kreta. 

Fortell om bakgrunnen for «Øya».

– Vi var på ferie på Kreta i 2001, på en tid hvor jeg syslet litt med reisejournalistikk. Spinalonga var ikke et veldig vanlig reisemål den gangen, men da jeg dro ut til den lille øya og hørte historien om hva slags sted det hadde vært, tenkte jeg umiddelbart at dette kunne være mer enn en reiseartikkel.

Hva tenker du om at Spinalonga er blitt en populær attraksjon?

– Det er litt merkelig. På mitt første besøk var det bare en liten kafe i Plaka (som nå er blitt et etablert turiststed), mens selve øya var folketom. Det var også dette som gjorde at jeg klarte å forestille meg hvordan livet kunne ha vært. Siden har turismen skutt i været. Den søvnige landsbyen finnes ikke lenger, men samtidig bidrar flere besøkende til den lokale økonomien. 

Nå har du fulgt et historisk spor til en ny øy.  Hva var inspirasjonen bak «De som er elsket»?

– Stor sett alle mine bøker er inspirert av et sted. En gresk venn tok meg med til Kapp Sunion sør for Athen for å se på Poseidons tempel. Det er et nydelig sted, med solnedgang på nivå med Santorini. Ikke langt fra fastlandet ligger det en liten øy, men min venn kunne ikke si så mye mer om Makronisos enn at det hadde vært fengsel for politiske fanger i borgerkrigen – og at ingen drar ut dit. Det var inspirasjon bra nok for meg. Det tok flere år å finne en måte å komme ut på øya, men det var verdt ventetiden. Restene av fengselet er som et minnesmerke over en mørk tid i kjølvannet av 2. verdenskrig. 

MIN VERDEN MED EINAR TØRNQUIST

Blir det en ny turistfavoritt?

– Det ville gjort meg glad! Det er mye å se der, og historien er viktig – selv om grekere flest ikke snakker mye om denne tiden. Myndighetene ønsker å gi Makronisos plass på UNESCOs verdensarvliste, og mange ville lært av å besøke øya. 

Hvorfor er du så glad i Kreta?

– Kreta føles som et lite land. Det tar en evighet å utforske hele øya, og variasjonen er stor – fra strandliv til frodige platå og vakre fjell. Det er vanskelig å kjede seg her! Selv er jeg glad i å gå, særlig om våren. Da er dalførene fulle av fargerike blomster og friske bekker, og mange av de populære rutene ender opp ved sjøen.

Favorittstrand?

– Jeg drar gjerne til Voulisma for å svømme. Det er bare en kort kjøretur fra huset mitt, og et gyllent stykke strand. De siste årene har det blitt endret til en miniversjon av Mykonos, med strandklubb og VIP-område. Dette er ikke typisk Kreta – men et morsomt sted for å se på folk. Dessuten er det ikke langt til mer urørte strender, som Pantaleimon og de andre idylliske buktene rett ved. 

Har du nye bokprosjekt på gang?

– Nå jobber jeg med en oppfølger til «Cartes Postales», denne gangen fra Kykladene. Det er en interessant region, hvor hver enkelt øy byr på noe unikt – selv om de kan være i svømmeavstand fra hverandre. 

Hvor drar du vanligvis på ferie?

– Jeg har barn med stor reiselyst, så det avhenger gjerne av hvor de befinner seg. I fjor bodde min datter Emily i Colombia. Dermed reiste vi dit og dro på en rundreise til Cartagena, Medellin og Bogota. Et fantastisk, variert land. Nå skal Emily til Costa Rica, og jeg håper vi kommer oss dit. 

Får du selv reiseinspirasjon av bøker?

– I Colombia leste jeg  «Kjærlighet i koleraens tid» av Gabriel García Márquez, hvor historien er satt i Cartagena. Selv om jeg sannsynligvis ville mislikt ham som person, satte jeg stor pris på bøkene til Ernest Hemingway mens jeg reiste på Cuba. Det bød på en del perspektiv på hvordan øya hadde vært – men merkelig nok også fortsatt var.

Drømmereisemål?

– Jeg er dypt fascinert av statuene på Påskeøya. Det er ekstremt langt unna, men jeg kunne tenkt meg å oppleve mystikken på nært hold. Kanskje det er kilde til en ny bok?

LYST TIL Å FÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ MAGASINET REISELYST HER!
TILBAKE TIL HOVEDSIDEN