Levi Henriksen (55) er forfatter og musiker. Sammen med datter og medforfatter Leah (19) er han bokaktuell med ungdomsromanen «Vinter på savannen» (Vigmostad & Bjørke forlag), hvor handlingen er lagt til Masai Mara i Kenya.

Hvordan var det å gjøre research til ny bok i Afrika?

– En fantastisk opplevelse. Vi var en uke sammen med masaiene i Masai Mara. Min datter og jeg har reist mye, blant annet i Amerika, men vi har aldri vært i Afrika, og dette var kanskje vår mest fantastiske reise sammen. Savannen er noe som går i blodet på deg.

Kom dere tett på dyrelivet?

– Vi møtte alle de store, og det ga en utrolig ro i sjelen – som valium rett i blodet – og sitte bare å stirre ut på savannen og tenke at det er absolutt ingenting annet som interesserer deg. Det var mange flotte opplevelser med dyr. To store hannløver, brødre, som lå og sov tett i tett som huskatter. En sjiraff som fødte. Gnuer. Flodhester. I det hele tatt var det som å være med i et ukelangt dyreprogram på National Geographic.

LES OGSÅ: MIN VERDEN MED EINAR TØRNQUIST

I boka spiller masai-folket en sentral rolle. Lærte du noe av dem under oppholdet?

– Masse. De har et forhold til dyr og sammenhengen i naturen som er nedfelt i dem gjennom generasjoner, og som de ikke har lært på noen skolebenk. De lærte oss også å være veldig tilstede i øyeblikket. Guiden vår, Derek, var en inspirerende mann. Masaier er veldig opptatt av kuene sine, og jeg lurte på hvor mange han eide. Derek svarte at han aldri har telt dem: «Tenk om jeg teller dem en dag så har jeg tjue kuer. Neste dag har jeg bare 15. Jeg blir ikke noe lykkeligere av det. Jeg pleier å si at jeg har nok», sa han. Her har vi i den vestlige verden noe å lære.

Hva slags feriemenneske er du? 

– Jeg liker storbyen og jeg liker fjellet. Jeg liker småbyene og jeg liker kysten, men er ikke så glad i stranda. Vi har hytte rett ved Sølen i Rendalen og jeg liker godt å være der. Samtidig elsker jeg å være i New York, Madrid og Istanbul, men kan like gjerne oppholde meg i en småby i Texas.

Hvilket sted i verden vil du helst ikke reise tilbake til? 

– De fleste steder kunne jeg tenke meg å dra tilbake til. Men jeg må innrømme at å være på interrail i Jugoslavia på midten av 80-tallet var noe stusselig, og jeg har heller ikke vært tilbake. Det skyldes riktignok mer tilfeldigheter enn at jeg ikke ønsker det. For en forfatter så lærer man alltid noe på en reise, og det kan selvfølgelig også gjelde på steder som kanskje ikke er best ansett som turistmål. 

MIN VERDEN MED ADMIRAL P

Hvilket sted har gjort størst inntrykk?

– Kenya er en ny forelskelse. Utover det har jeg jo alltid vært glad i Amerika. Det å sette seg inn i en leiebil på en flyplass for eksempel i Denver og vite at jeg har en måned på meg til å gjøre det jeg vil, er ren frihet for meg. Jeg er spesielt glad i de amerikanske sørstatene. Det er noe med atmosfæren der som får meg til å slappe av. Amerika for meg er som å være med i en film der jeg selv spiller hovedrollen.

Hvor reiser du alltid tilbake?

– San Antonio i Texas. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har stått med tårer på Alamo hvor Davy Crockett ble drept.

Lokkes du mot reisemål kjent fra musikk og litteratur?

– Jeg forsøker ikke å dra til steder som er nevnt i sanger. Har på en måte blitt kurert for det. Baton Rouge som Kris Kristofferson synger om i «Me and Bobb McGee» var for eksempel en nedtur. Men det er klart jeg er veldig glad i å reise Amerika rundt på jakt etter steder som forbindes med mine musikalske og litterære helter. Det har pussig nok blitt mange graver. Johnny Cash utenfor Nashville, Hank Williams i Montgomery og Elvis på Graceland, som jo også var der han bodde. 

Har det noen gang gått galt på reise?

– Egentlig ikke. Men i 1994 hadde vi innbrudd på hotellrommet vårt i San Antonio i Texas og ble fullstendig ribbet for alt av verdi. Jeg føler meg likevel nesten alltid trygg når jeg er ute og reiser, ofte tryggere enn i Norge, sikkert fordi jeg ikke har vett til å være redd på steder jeg ikke er så godt kjent. 

Hvor drar du neste gang for å skrive bok?

– I forbindelse med lanseringen av «Vinter på savannen» har jeg sagt at min datter og jeg skal skrive bok om Australia, men det er mest en spøk. Australia er dog et sted jeg har lyst til å besøke, og jeg har også lyst til å dra tilbake til Alaska med hele familien. Sønnen min var bare et år da jeg skrev «Lille Norge i store Alaska». Det hadde vært morsomt å dra tilbake. Jeg har vært i Alaska to ganger, og det er kanskje min favorittstat.

LYST TIL Å FÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ MAGASINET REISELYST HER!
TILBAKE TIL HOVEDSIDEN