Philip «Admiral P» Boardman (36) er en norsk hiphop– og reggaeartist. Han har bl.a. gitt ut låtene «Spinnvill» og «Engel», og vant Spellemannsprisen i 2014.
Du er født og oppvokst i Zambia. Hva minnes du best fra den tiden?
– Jeg minnes mest friheten man hadde. Vi kunne klatre i trær, spise frukt, leke med venner til det ble mørkt og spille fotball barbeint med en ball laget av plast. Det er noe jeg ikke glemmer med det første, og jeg føler jeg hadde den beste barndommen man kan ha.
Er det noe nordmenn kan lære av menneskene i Zambia?
– Jeg føler at folk i Zambia er mye flinkere til å slappe av, le av hverandre og ikke ta hverandre så selvhøytidelig. Det kunne vi kanskje blitt flinkere til her i Norge også.
Hva er «typisk Afrika» for deg?
– Typisk Afrika for meg, eller typisk zambisk som er det jeg kjenner best til, er å dele det man har, være takknemlig for det man har og være glad i det livet man har.
Du snakker bantuspråket nyanja. Har du et favorittord/setning?
– Det må være «tiende pa mozi», som betyr «let´s move as one»!
Inspireres du til å lage musikk når du reiser?
– Ja, jeg blir alltid skikkelig inspirert når jeg reiser til Zambia. Musikk har en så stor rolle i hverdagen til alle der nede, og det finnes så mye talent overalt der. Det samme gjelder på Jamaica, reggaens mekka! Der lever de for musikk, og de er så talentfulle at man skulle tro alle jamaicanere er artister.
Strand, storby eller fjell?
– Det er en sjarm i hver og en av de, men jeg er en person som ikke er så glad i stress, så hvis jeg skal på ferie blir det nok en rolig strand eller fjelltur.
Hvor reiser du helst på ferie?
– Jeg har veldig lyst til å reise tilbake til Jamaica en gang snart, men kunne også tenkt meg til Asia et sted. Kanskje Thailand? Jeg har sett veldig mange vakre bilder derfra.
Hvor finner man den beste reggaemusikken?
– Jamaica, helt klart.
Hvor finner man Afrikas beste mat?
– Zambia! Tanken på «Nshima» og «Village chicken» gjør meg alltid sulten.
Beste reiseminne?
– Jeg glemmer ikke strendene på Zanzibar. Krystallklart, blått hav så langt øyet kan se og super deilig mat. Husker godt at det var en stor fest en kveld på stranda, med masse lokale folk og turister. Det var et band som spilte og jeg ble modig nok til å ta mikrofonen. Stemningen var på plass, for å si det sånn!
Og hva med det verste?
– Da bankkortet mitt ble slukt i Zambia, og jeg måtte bry andre folk med å sende meg penger flere ganger via Western Union. Det var skikkelig stress.
Hvor går neste tur?
– Først Fagernes, og så Ålesund på spillejobber. Og så håper jeg på en tur til Afrika snart.