Til nye høyder i Jordan

Jordan har en rekke imponerende wadis – daler. Wadi Zarqa er ikke engang den flotteste, det er Wadi Mujib, også kalt Jordans Grand Canyon. Foto: Ronny Frimann

Loddrette, røde fjellvegger med mønster og tegninger som en nyblåst sanddyne stuper dramatisk ned i en trang dal, formet av elven som slynger seg lekent i bunnen.

Vi stavrer oss oppover motstrøms, med vann til knærne, målbindes av omgivelsene og tar gjerne en pustepause på en av de mange kampesteinene i dalbunnen. Wadi Zarqa er en av mange dramatiske wadier – daler – som preger Jordans golde fjellandskap. Det er lett å la seg trollbinde.

LES OGSÅ: JORDAN VET HVORDAN 

Fra oaser til ørken

Egentlig starter Jordan Trail helt i nord, ved grensen til Syria. Men dit er det jo ingen som har lyst til å ferdes i disse dager. Offisielt, eller i hvert fall på Jordan Trail sine egne nettsider, er den totalt 650 kilometer lange fotturen fra Um Quais ved Syria i nord til Aqaba ved Rødehavet i sør, delt inn i åtte forskjellige strekker.

Turen omfavner essensen av Jordans varierte natur, fra grønne oaser i nord via det salte vannet i Dødehavet, til dype wadis i Mujib og Dana, den imponerende klippebyen Petra, endeløst ørkenlandskap i Wadi Rum og til slutt – badelivet i Rødehavet ved Aqaba.  

Fordelen med å gå ruten i biter og deler, er at man kan legge inn stopp som egentlig ikke hører med på turen – som en dupp i Dødehavets salte vann. Foto: Torild Moland

Hovedsakelig går stien langs The Great Rift Valley, med utsikt over dype daler og imponerende klipper, forbi historiske monumenter, religiøse steder og unike naturfenomen.

Etter en dupp i det salte vannet hører en drink i solnedgangen med. Foto: Torild Moland

Jordans Grand Canyon

Vi går rett på del fire, med en dagstur opp Wadi Zarqa. Der hvor de loddrette dalsidene strekker seg så høyt mot himmelen at solen er borte allerede før lunsj. Om den noen gang kom helt ned.

Og vi har ikke engang valgt den mest dramatiske wadien. Det er neste dal, Wadi Mujib, som både er mer kjent og langt mer trafikkert, kanskje på grunn av tilnavnet Jordans Grand Canyon. Hit kommer turister på guidede turer for å få en smakebit av Indiana Jones. I «vår» dal er det bare lokale, folk som har slått seg ned med vannpipe og grill i vannkanten, familier som går tur med barna, og syriske flyktninger på oppdagelsesferd, akkurat som oss.

– Gå med oss, blir vi invitert allerede på parkeringsplassen av en gjeng lokale gutter som skal inn i dalen for å bade og grille.

Typisk for jordanernes vennlighet, skal det vise seg, for hver gang vi møter på folk underveis blir vi invitert til å bade, drikke te, røyke vannpipe eller spise nygrilla kylling.

– Alssalam ealaykum! Kayf halik?

Dødehavet fungerer som et naturlig spa – helt supert for slitne kropper og føtter på tur. Foto: Ronny Frimann

Hei. Hvordan går det. På 100 meter har vi lært oss grunnleggende arabisk, nok til å være høflig og gjengjelde hilsener.

– Sukran.

Beduiner utgjør størstedelen av Jordans befolkning, og er kjent for sin overstrømmende gjestfrihet. Og så har de tette familiebånd – dette er broren til sjefen på Feynan økolodge. Foto: Ronny Frimann

Drink i solnedgang

Vel tilbake på hotellet kan vi la inntrykkene synke inn som solen i Dødehavet. Og dette er fordelen med å velge sin egen rute istedenfor å følge den oppsatte turen.

For mens de som trasker den vanlige ruten må overnatte i gjestehus omgitt av geiter på toppen av fjellet, kan vi kjøle oss i verdens salteste sjø 423 meter under havoverflaten og skåle i en fargerik drink i solnedgangen. Ikke at man må ha verken bad eller drink på ferie, men min erfaring er at det hjelper på både såre føtter og godt humør.

SRI LANKAS SOLSIDE

Deilige Dana

– Jeg håper flere vil komme og oppdage den unike naturen og opplevelsen som Dana er. Ingen andre steder kan man gå gjennom fire klimasoner på en dag, det er spesielt, mener beduinguide Ahmed Gawamesh (32).

Beduinguiden Ahmed Gawamesh (t.h.) med turkameratene J. Ward og Aegir Thor Steinarsson på vei ned første etappe av en firedagers fottur fra Dana til Petra. Foto: Torild Moland

Vi møter ham midt i klimasone tre, den som har tørr, vakker natur og temperaturer som midt i Afrika.

Med bil har vi flyttet oss sydover til Dana naturreservat og tatt inn på økoresorten Feynan midt i reservatet. Herfra går vi dagsturer, men støter på mange som går hele etappe seks av Jordan Trail – fra Dana til Petra.

Dagen avsluttes med te i Ahmeds beduinleir. Foto: Ronny Frimann

Turen starter i middelhavsklima på toppen ved Dana Guesthouse. Så er det litt varmere klima i det skrå terrenget ned mot dalbunnen, hvor et varmt sudansk klima, med noen grønne oaser venter. Der dalen slutter, åpner det seg opp et ødslig, saudi-arabisk klima. Dalen omgis av taggete, kantete og ugjestmilde topper, landskapet er goldt, og trær med skygge mangelfullt. I dette ørekenlignende landskapet har beduinene overlevd i tusenvis av år.

På etappen mellom Dana og Petra overnattes det på økolodgen Feynan. Foto: Torild Moland

– Vil dere teste beduinsåpe, spør Ahmed forventningsfullt og begynner å klatre opp en skråning.

Der rasker han av noen avlange blader fra en busk, og gnir dem mellom henda. Han gnir og gnir, og bladene begynner å skumme – akkurat som såpe. Til slutt vasker han vekk skummet, og hendene både lukter godt og er gullende rene.

Naturlig såpe. Foto: Torild Moland

– Antiseptiske blader, forklarer han.

– Vi som er så mye med geiter, trenger jo ikke å lukte som dem.

Det er godt han har både humor og selvinnsikt.

Bo som en beduin

Ingen vet eksakt hvor mange beduiner det er i Jordan, men generelt mener de fleste at hovedtyngden av Jordans 10 millioner innbyggere er beduiner. De er kjent som eksepsjonelt gjestfrie, en gest som har røtter ørkenens harde klima, hvor man ikke viser gjester bort.

– Vil dere bli med hjem til meg og drikke te?

Så det tar ikke mer enn to minutter i Ahmeds selskap, før han inviterer oss hjem. Invitasjonen denne gangen bør nesten godkjennes av turkameratene J. Ward (49) og Aegir Thor Steinarsson (37), som har leid inn Ahmed for en full guidet tur fra Dana til Petra.

Turen i Dana nasjonalpark går gjennom hele fire klimasoner på én dag, fra grønn og frodig middelhavsnatur til karrig og øde ørkenlandskap. Foto: Torild Moland

Og da vi i enden av dalen ankommer Ahmeds hjem – et tradisjonelt svart beit al-sha’ar (hus av hår), innser de at dette også er deres hjem for natten. Mens vi nyter varm, søt te laget på ferske salvieblader i skyggen av et provisorisk telt, legger Ahmeds bror ut et pledd på bakken, noen puter og plass til å rulle ut soveposene. Snakk om rom med utsikt, gutter.

– Jeg har gått mange turer rundt omkring i verden, fra fjellene i Burma til Afrikas sletter. Men dette er et av de flotteste stedene jeg har sett, betror amerikanske Ward oss over teen.

Tid for te! Foto: Torild Moland

– Og folkene! Nei, for et sted. Det er amazing.

Oldtidsbyen Petra var i sin tid en av verdens viktigste byer, og er i dag Jordans største turistattraksjon. Foto: Torild Moland

De neste tre dagene skal Ward og Aegir gå den kanskje mest øde strekningen av hele Jordan Trail og ende i nabateernes oldtidsby Petra.

Nok en gang jukser vi og kjører den øde strekningen med bil – en vei så fersk at den offisielt ennå ikke har åpnet. Vel fremme gjør vi som Ward og Aegir, og sniker oss inn til Petra bakveien.

LUKSUS I TRETOPPENE I THAILAND

Oldtidsbyen Petra

Mangt er sagt om nabateernes storslagne, hemmelige tilholdssted der husene er hugget rett ut av røde sandsteinsklipper: Magisk. Storslagent. Overveldende.

Skal du være ærlig, må du også legge til fullt.

Petra er Jordans største og mest besøkte turistattraksjon, og daglig kommer det busslast med cruiseturister på besøk fra Aqaba. Under byens storhetstid fra ca. år 400 f.Kr. til ca. år 300 e.Kr. bodde det over 50 000 mennesker i det som da var en av verdens største byer og et viktig handelssentrum.

Vidunderlige Petra. Foto: Ronny Frimann

I dag er Petra på UNESCOs verdensarvliste og er kåret til en av verdens sju nye underverk. Kun noen lokale beduiner bor inne i selve byen, som på dagtid koker over av hester, esler, kameler, turister og ivrige selgere.

Vi sniker oss opp de berømte trappene, og inn bakveien til Petra. Foto: Torild Moland

Men det er måte å unngå strømmen på – nemlig å gå inn bakveien til Klosteret på toppen. Det er også denne veien som er avslutningen på rute seks av Jordan Trail.

Sniker oss bakveien

Vår siste etappe starter i Lille Petra, en miniversjon av oldtidsbyen Petra, bare noen kilometer bortenfor Seven Wonders Bedouin Camp, hvor vi skal overnatte i kveld.

Etter hvert kommer vi frem til de berømte trappene, som skal ta oss til toppen av fjellet og over til det avsidesliggende Klosteret, et av Petras mest imponerende byggverk.

Om det er vår sene avgang, eller at andre ikke har skjønt at dette er den beste måten å oppleve Petras storslagne omgivelser på, så er vi faktisk helt alene på stien – helt frem til Klosteret. Trappene stiger jevnt opp den bratte fjellsiden, og innimellom klemmer stien seg fast på en fjellhylle eller mellom et stup og en vegg.

Om natten tar vi inn på Seven Wonders Bedouin Camp og sover (nesten) som ekte beduiner. Foto: Ronny Frimann

Under oss brer naturen seg som et hissig og ugjestmildt månelandskap, med taggete fjell, dype daler og steinurer. Lunsjen inntas under et av få trær som gir skygge, i selskap med et esel og to sultne geiter.

Ørkenen der filmen «Lawrence of Arabia» er spilt inn, er høydepunktet i den sørlige enden av Jordan Trail. Herfra tar det fem dager å gå til rutens endepunkt ved Rødehavet. Foto: Ronny Frimann

Omgivelsene er så rolige og idylliske at møtet med mennesker og sivilisasjonen ved Klosteret føles som et slag i hodet.

Etter en uke med trasking i heldekkende klær i 25 graders varme og stekende sol, uten en dråpe alkohol, er det deilig å komme frem til en skikkelig turistresort ved havet der vi kan bade i bikini og nyte en drink i solnedgang. Foto: Torild Moland

Vi sees igjen

Når solen senker seg igjen sitter vi trygt forvart i en stor beduincamp med tjue andre turister og drikker te rundt bålet på samlingsplassen. Bevares, det er fint, men vi savner alle den ekte roen i Dana.

Campen er omgitt av et «magisk» fjell dekket av flere hundre lyspærer. Da lysene tennes i fjellsiden som stjerner på himmelen over teltene våre, tenker vi på Ward og Aegir som har slått camp ute i villmarken med Ahmed og har ekte stjerner i taket.

Uten et ord har vi alle skjønt hvor neste ferie går.

Maʿ al-salāmah, Ahmed. Vi sees igjen.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN