Bond i bakken

James Bond World åpnet nylig i den roterende restauranten Piz Gloria på toppen av Schilthorn (til venstre). Murren er et avslappende sted, hvor afterski betyr rolige drinker på Tachi Bar. Foto: Runar Larsen

Du snubler ikke over Murren ved en tilfeldighet, men det er heldigvis langt enklere å komme seg opp til toppen av Schilthorn enn da James Bond var på hemmelig tjeneste i Jungfrauregionen i Alpene på slutten av 60-tallet.

HER FINNER DU VARMEN I VINTER

Bonds verden

Vi tar gondolen til toppen, nesten 3000 meter over havet, sammen med en gruppe asiater som ikke er kledd for skitur. I fjor sommer åpnet James Bond World i kjelleren på det som var skjulestedet til den skumle skurken Ernst Stavro Blodfeld i «In her Majesty’s secret service» fra 1969. Det har raskt blitt en populær attraksjon.

– Den roterende restauranten ble faktisk ferdigstilt ved hjelp av midler fra filminnspillingen, forteller Nicole Abegglen fra Schilthorn Cablecar.

James Bond World er et interaktivt museum om verdens mest kjente agent. Her er hovedfokus på Georg Lazenbys rolle i filmen, med lyd, bilde og simulatorer.

– Du kan til og med «kysse» George Lazenby som James Bond gjennom en dataanimasjon, smiler Abegglen.

ALPENES HOVEDSTAD: INNSBRUCK

Opprinnelsen

Som et fuglerede øverst i fjellet er Piz Gloria et fint utgangspunkt for en relativt utfordrende retur ned fjellsiden med ski på beina. Her begynner du dagen med en James Bond-frokost til stadig ny utsikt fra den roterende panoramarestauranten, før du spenner på deg ski eller brett.

Det krever litt innsats å komme fram til Murren i Jungfrauregionen i Sveits, men vel fremme finner du raskt roen med omgivelser som tatt ut av et postkort. Foto: Runar Larsen

Murren har faktisk vært med på å forme skihistorien. Alpene var et populært reisemål tidlig på 1900-tallet, men vinterferien var alt annet enn høysesong. Da briten Arnold Lunn arrangerte det første utforrennet i nettopp Murren i 1922, var det startskuddet for både alpint som turisme og som toppidrett.

– Mange omtaler livet her i Murren som på en øde øy, sier Adrian Stähli, fjerdegenerasjons hotellsjef ved Hotel Eiger. Foto: Runar Larsen

Helt siden 1928 har «The Inferno», verdens eldste utforkonkurranse for amatører, blitt avviklet i løypene ned fra toppen av majestetiske Schiltorn. Løpet arrangeres i januar, og opp mot to tusen våghalser fra hele verden kappes om å forsere halvannen mil med til tider stupbratt unnabakke.
På veggen av Hotel Eiger henger tegninger av det første løpet.

– Dette var opprinnelsen til skikjøring som vi kjenner det i dag, sier Adrian Stahli.

Han er fjerdegenerasjons hotellsjef på ikoniske Hotel Eiger og med et livslangt kjærlighetsforhold til det lille stedet i kantonen Bern.

– Murren er det gode liv. Vi er isolert, men på en god måte. Mange omtaler livet her lik som på en øde øy, sier Stahli.

Som skisted holder Murren skyhøy kvalitet. Løypenettet har ruter for alle nivå, mens frikjøringen er fin for den som har godt kontroll på løssnøens utfordringer. Det er imidlertid sentrum av Murren som er den virkelige attraksjonen.

Hit kommer du med gondol eller tog, og manglende veiforbindelse gjør at det føles som å bli hensatt til gamledager. I den snødekte hovedgata trekker lokalbefolkningen kjelker med handleposer hjem fra butikken, mens skiturister skøyter tilbake til hotellet.

LES OGSÅ: VEIEN TIL ANTARKTIS

Ski og stillhet

Murren er ingen utelivssentral. Foruten et par rolige barer i sentrum, er trekkspillmusikk på Allmendhubel det villeste på utelivsfronten. Men det er slettes ikke noe negativt. Festen kan andre steder ta seg av.

I sentrum av Murren skjer transport på kjelke eller ski – og til fots. Dette er bilfri idyll, og som tatt fra en drøm om gode, gamledager i Alpene. Foto: Runar Larsen

– Dette er mer personlig, og unnskyld utrykket; mer autentisk. Stemningen har alltid vært spesiell, men på grunn av fullstendig fravær av biler er det noe for seg selv, synes Adrian Stahli.

Men han er likevel klar på at Murren ikke er for alle. Skistedet i Alpene er av typen du enten elsker eller hater.

– Men så fort du er bitt av Murren-basillen, da kommer du alltid tilbake. Det ser vi på gjestene våre, sier han.

Beliggenheten begrenser utbygging. For Adrian Stahli er den moderne verden så nære den må være gjennom digitale kommunikasjonskanaler. Samtidig lever gode, gamledager i beste velgående.

– Vi har kanskje fått noen flere hus og hotell, men jeg vil påstå at Murren – og i alle fall stemningen – er nesten uforandret siden jeg var ung, mener han og viser fram noen bilder fra 70-tallet.

– Det kunne vært i dag. Og sånn skal det forbli.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN