KÅRING: EUROPAS VAKRESTE OG MEST UNDERVURDERTE STORBYER

For en stakket stund ligger alle nakkefolder parallelt og alle haker peker samme vei: Opp, mot det ene åpne vinduet over 60 meter der oppe i Mariakirkens gotiske tårn, hvor en trompetmunning spiller signalet «Marias morgengry».

Łukasz Włodarczyk er en av syv brannmenn som sørger for at "Marias morgengry" spilles i Kraków hver time. Foto: Gjermund Glesnes

Łukasz Włodarczyk er en av syv brannmenn som sørger for at «Marias morgengry» spilles i Kraków hver time. Foto: Gjermund Glesnes

Brått tier trompeten midt i en tone. I et par sekunder er det stille. Så dukker en brannmann opp i vinduet; han smiler og vinker til oss langt der nede før vinduet lukkes.

– Dette var drømmejobben helt siden jeg var gutt. Og jeg elsker det. Når jeg ser ut vinduet, kan jeg se hele Kraków, sier han da jeg ti minutter senere møter ham utenfor tårnets lave jerndør.

Łukasz Włodarczyk er en av syv brannmenn som har ansvar for at melodien lyder ut over gamlebyen, hver hele time, hele døgnet. Og hver gang brytes den av på samme sted.

Det skyldes en gammel legende. I 1241 varslet en brav brannmann om en angripende tartarhær ved å spille melodien – og ble drept med en pil av en av tartarene midt i siste tone.

Gammel storhet

Slike historier passer perfekt i Kraków. Polens gamle hovedstad ble tross alt grunnlagt – ifølge sagnet, i hvert fall – av prinsen Krakus, som drepte dragen Wawel med en forgiftet sau og bygde et slott over dragens hule.

Hele gamlebyen følger i samme ånd. Den er frodig og pittoresk, overdådig og vakker i en blanding av middelalder, renessanse og barokk.

Hvite hestevogner kloppklopper over brostein i gatene, spir og værhaner dominerer skylinen. Og overalt hvor du går, følges du av kjeruber og våpenskjold, fabeldyr og blomster i stukkatur.

På universitetet her studerte Kopernikus og pave Johannes Paul II. Torget Rynek Główny er Europas største middelalderplass, og Veit Stoss’ alter i Mariakirken er det største gotikkalteret – de livaktige figurene er hele 2,7 meter høye.

– Du må huske at Krákow på den tida var en svært rik by med handelsmenn fra hele Europa, sier guiden Magdalena Wróblewska.

LES OGSÅ: KRAKOWS BESTE BARER OG RESTAURANTER 

Stearinbyen

Vakkert er det definitivt. Men undervurdert? Ikke gamlebyen, der du må gå slalåm mellom paraplyveivende guider og turister med blikket dypt inne i kameraet.

Det herlige med Kraków er at den siden av byen bare er en liten del av pakka.

Mens gamlebyen er en romantisk akvarell eller et kobberstikk fullt av detaljer, er Kazimierz et mystisk oljemaleri.

Det tidligere jødiske strøket er fullt av kafeer og barer der stemningen ligger tykt i lufta – steder hvor du liksom når som helst kan se en lutfattig og desperat Van Gogh sjangle inn med en blodig bandasje tullet om øret.

Det er en hel bydel av flakkende stearinlys, skjeve bord og smårutete vinduer der glassene har matte felter. Og prisene er latterlig lave.

Alchemia var en av de første barene som åpnet da Kazimerz fikk sin renessanse. Den er fortsatt blant bydelens beste. Foto: Gjermund Glesnes

Alchemia var en av de første barene som åpnet da Kazimerz fikk sin renessanse. Den er fortsatt blant bydelens beste. Foto: Gjermund Glesnes

Klump-i-halsen-byen

Skjønnhet i gamlebyen, stemning i Kazimierz. Bydelen som virkelig etser seg inn i hjerne og hjerte, er likevel fullstendig uten ynde.

Torget i Podgorcé er en naken plass preget av bygningsgjerder og maskindur. Et surt gufs feier over plassen, men det er ingenting mot stedets historie. 21. mars 1941 ble Podgorcé Krakóws getto.

Muren rundt var formet som gravsteiner, et mørkt forvarsel om holocausts massedrap. Da krigen tok slutt drøye fire år senere, var kun 10.000 av byens 68.000 jøder i live.

En del av dem kunne takke to bestemte menn for sin egen overlevelse: Oskar Schindler og Tadeusz Pankiewicz. I dag er de to viet hvert sitt museum, som begge gir deg klump i halsen.

Schindlers liste

Oskar Schindlers emaljefabrikk er verdenskjent fra Steven Spielbergs Oscar-vinner «Schindlers liste», og i 2010 åpnet de gamle kontorlokalene som museum der lyd og bilder, oversikter og enkeltskjebner forteller krigshistorien i sin fulle gru:

Museet i Oscar Schindlers fabrikk forteller historien så du får klump i halsen. Dette rommet viser noen av menneskene han hjalp. Foto: Gjermund Glesnes

Museet i Oscar Schindlers fabrikk forteller historien så du får klump i halsen. Dette rommet viser noen av menneskene han hjalp. Foto: Gjermund Glesnes

Fasaden på Schindler-museet er dekket av noen av de mange jødene som havnet på fabrikkeierens senere så berømte liste. Foto: Gjermund Glesnes

Fasaden på Schindler-museet er dekket av noen av de mange jødene som havnet på fabrikkeierens senere så berømte liste. Foto: Gjermund Glesnes

«De grusomme barneskrikene kom fra gata, ropene deres om hjelp til avskyelig latter fra tyskere som moret seg; de kaster barn ut av vinduer og over på lastebiler, noen ganger bommer de,» forteller Stella Müller i et av de mange vitnesbyrdene – på Schindler-museet kan du bruke dagevis og fortsatt finne nye ting.

Utenfor står Roger Parncutt (66) og tar seg mistenkelig mye under de buskete øyenbrynene.

– Det var veldig rørende, sier han og mimrer om barndommens Etterkrigs-London.

– Far var i RAF og onkelen min i hæren. Men de snakket aldri om krigen. Vi lekte krig, men visste egentlig ikke hvorfor.

Den rette medisin

– Jeg har egentlig ikke tid. Men jeg kan bli med bort i et par minutter, sier Anna Pióro, som er kurator for det andre nye holocaustmuseet i bydelen.

En time senere er det jeg som må rive meg løs – jeg må videre. Men også Apteka Pod Orłem-museet er av typen hvor du kan gå i timevis, selv om det bare består av seks rom.

Det forteller gettoens historie gjennom Tadeusz Pankiewicz, den polske apotekeren som bestemte seg for å bli i gettoen sammen med jødene. Han skrev ut sovemedisin til foreldre som smuglet barna ut i kofferter, og hårfargemidler for å gi arisk utseende.

– Dette rommet forteller om overlevelse, og ulike resepter for det, forklarer Pióro mens hun viser frem to portretter: Ett medlem av det forhatte jødiske politiet, én lege som klarte å rømme og sluttet seg til motstandsbevegelsen.

Slik er museet, som gjenåpnet i fjor, oppbygd. Som selve historien. I skuffer og skap eller interaktive skjermer, slik at du selv må lete og legge sammen brokkene. Og alt berettes gjennom menneskene Pankiewicz ble kjent med i apoteket og hva som skjedde med dem.

– Noen er her i timevis. Andre går ut igjen etter 20 minutter, sier kuratoren om de besøkende.

LES OGSÅ OM «RIVIERAEN» LANGS ØSTERSJØKYSTEN 

Polens SoHo

To holocaust-museer på én dag kan være drøy kost. Men heldigvis er Podgorcé midt i en transformasjon, så du ikke lenger kommer rett ut i et forsoffent fabrikkstrøk.

Małgorzata Bartelak eier kafeen Coffee Cargo. Foto: Gjermund Glesnes

Małgorzata Bartelak eier kafeen Coffee Cargo. Foto: Gjermund Glesnes

Bydelen har blitt et sentrum for kreative sjeler.

– Dette kommer til å bli Polens SoHo, spår Małgorzata Bartelak, som i juni åpnet kafeen Coffee Cargo i et tidligere kosmetikklager cirka midtveis mellom Schindlers fabrikk og elva Wisła.

Lokalet er nakent innredet med europaller og kontainere. Kaffen er til gjengjeld svært raffinert.

– Hva vil du ha?

– En helt vanlig, svart kaffe. Uten sukker.

– Ja vel. Det er bare det at så enkelt er det ikke her, svarer Michał Pluta og begynner å presentere valgene.

Hvor mye fruktighet foretrekker jeg? Hva med sødme, syrlighet og hint av krydder? Det er en vitenskap omtrent like stor som selve bryggingen – han bruker termometer og håndheller vannet over filteret.

– Ja visst er det en kunst å lage kaffe, slår baristaen fast.

– Den skal ikke bare være perfekt. Den skal også være slik du liker den. Hva med din? Smakte den slik jeg beskrev den?

Europas viktigste

Så klart jeg svarer ja. Før jeg strener tilbake over Wisła for å fordøye inntrykkene over en øl eller to i Kazimierz. Jeg trenger nok to. For med de to nye museene må du ikke lenger forlate Kraków på dagsturer til Auschwitz og saltgruven i Wieliczka for å finne skjelsettende opplevelser. Nå kan du holde deg i byen.

Det bringer den gamle hovedstaden helt opp i superligaen for Europas viktigste byer å besøke, langt foran for eksempel Barcelona, Praha og Dubrovnik.  Hvem hadde egentlig tenkt det?

 

Den nye gangbroen over til Podgorcé har gjort at den egentlig lite billedskjønne bydelen har fått en oppblomstring. Foto: Gjermund Glesnes

Den nye gangbroen over til Podgorcé har gjort at den egentlig lite billedskjønne bydelen har fått en oppblomstring. Foto: Gjermund Glesnes

KÅRING: EUROPAS VAKRESTE OG MEST UNDERVURDERTE STORBYER
Tilbake til hovedsiden