Løypene i Arlberg passer for både alpinski og snowboard. Foto: Ronny Frimann

Du har garantert hørt om partyglade St. Anton og luksuriøse Lech. Kanskje til og med om koselige St. Christoph og lille Zurs. Men du visste kanskje ikke at de alle hører til skiområdet Arlberg, og at du nå kan kjøre fra det ene til det andre, enten du tar den hvite ringen eller ei.

Lunsjtur til Lech

Så det skal vi gjøre. Med utgangspunkt i St. Anton legger vi ut på tur, hvor målet er lunsj i Lech. Deretter får vi se hvor det bærer.

Utfordringen akkurat denne dagen, er at vi ikke ser noe som helst. St. Anton har mange dager med sol og skyfri himmel i løpet av vinteren, men i dag er ikke en av dem.

– Det er som å kjøre i en dampbadstue, kommenterer vår guide Bruno Falch mens han prøver å finne veien ned fra første topp og over til Lech.

Arlberg har et utall koselige barer og restauranter både i og utenfor bakken, men en av våre favoritter er Arlberg Thaja i bunnen av St. Christoph-heisen. Foto: Ronny Frimann

Det er overhodet ikke nødvendig med guide for å finne fram i skiområdet, vi har bare tatt ham med for selskapets skyld.

Den nye Flexenbahn binder hele løypenettet sammen. Foto: Ronny Frimann

Fordelen med snø, er jo nysnø, alle skientusiasters favoritt.

– Når det er nysnø, forsvinner den så fort. Plutselig er alt kjørt opp. Så da står folk klare lenge før første heis og slåss om å komme inn, ler Bruno.

Foreløpig er det uaktuelt å stå utenfor løypa – det er så vidt vi ser de blå skiltene tett i tett fra nedfarten fra Galzig til St. Christoph. Derfra er det bare opp en tur og ned i Alpe Raus til starten på den nye Flexenbahn.

LES OGSÅ: BILLIG OG BRA I ROMANIA

Alpinsportens vugge

På toppen av gondolen Flexenbahn rømmer vi fra styggværet og inn i historien. Arlberg kaller seg den alpine skisportens vugge, og hele historien er samlet i det interaktive museet Hall of Fame. Her er historien om skipionerene, bygdas skistjerner, historiske øyeblikk og glamorøse filmstjerner som Bridget Jones og James Bond.

Arlberg regnes som alpinsportens vugge, og har viet sin historie og berømte innbyggere og besøkende et helt eget museum. Foto: Ronny Frimann

Vi nordboere liker jo å tro at skihistorien startet her oppe, og ski som framkomstform har vært  brukt i arktiske strøk i mange tusen år. Men svingeteknikken, den kommer fra Arlberg. Det er nemlig bygdas egen Hannes Schneider som krediteres for å ha funnet opp Arlberg-teknikken, en videreutvikling av telemarkstilen og plogestilen og forløperen til dagens slalåmstil. Museet har til og med en skimølle der du kan teste ut svingeteknikken selv – uten ski på beina.

St. Anton byr på mye god drikke! Foto: Ronny Frimann

Deretter er det bare å suse ned til Lech og lunsj på koselige Rud-Alpe med utsikt over byen og servitører i lederhosen, seidler med øl, samt en prisvinnende meny med kalveschnitzel og apfelstrudel.

Så koselig er det på Rud-Alpe, at mørket sniker seg på og vi velger å ta bussen tilbake til St. Anton. Der synker vi ned i utebassenget på Hotel Schwarzer Adler og ser blåtimen komme. Godt det er en dag i morgen også.

Da vi om kvelden ser over skikartet for å skjønne hvor vi har kjørt, går det opp for oss at vi bare har vært borti en brøkdel av løypene.

Svingteknikken har sitt utspring herfra. Foto: Ronny Frimann

Arlberg har 88 førsteklasses heiser og gondoler. 305 kilometer med sammenhengende nedfarter. Pluss 200 kilometer med nedfarter i løssnø lett tilgjengelig rett utenfor løypenettet – mange av dem så tett på at man ikke trenger ekstra sikkerhetsutstyr for å kjøre ned. Altså kan man kjøre her i ukesvis, uten egentlig å kjøre samme løype to ganger.

FRA FJELL TIL FJORD

Et ølstopp i bakken er obligatorisk! Foto: Ronny Frimann

Party i St. Anton

Neste dag er det fortsatt dampbadstue, og vi avventer skikjøring til fordel for en tur i St. Anton sentrum. Her er det både hyggelig butikker og passende for et sted kjent som Alpenes partysentral – en rekke livlige barer.

De aller livligste ligger oppe i bakken. Krazy Kanguruh har i en mannsalder vært selve symbolet på alpefest, men har de siste årene blitt overtatt av MooserWirt og Underground on the Piste. Nede i sentrum er det roligere forhold, og vi ender med å smake vin på Niki´s Weinbar, der tredje generasjon driver gjestehus og vinbar med ti hvite og ti røde på glass. Niki selv står bak baren, mens kona Marianne ordner gjestehuset.

Lech er områdets mest classy sted. Foto: Ronny Frimann

– Jeg elsker vin, og derfor utdannet jeg meg til sommerlier. Men, St. Anton er ikke rette sted for en virkelig vinsmaking, sier Niki Wolfram muntert og ser på en norsk guttegjeng som har slått seg ned – i skiutstyr og spatøfler. Og selv om det kanskje ikke ser sånn ut, er de her for skikjøringen.

Arlberg byr på mer enn bare skikjøring. Foto: Ronny Frimann

– Vi har vært på mange turer sammen, til Saalbach, Italia og i fjor var vi i Val Thorens. Skikjøringen der var fantastisk. Men det var jo helt dødt! Nettopp derfor kommer vi hit i år. Her er det bra skikjøring, og mye moro, forteller gutta.

Første kvelden har de allerede vært gjennom den obligatoriske lysløypa i bakken, som hadde et «satans liv». Men 08:45 i morgen tidlig er de i bakken, uansett form.

– Det er jo tross alt skikjøringen vi er her for.

LES OGSÅ: 10 MORSOMME VINTERAKTIVITETER

Den hvite ringen

Dagen etter letter været, og dampbadets fnugglette pudder har lagt seg som et teppe utenfor løypene. Det er bare å komme seg i en heis så fort frokosten er svelget. Der må vi ta et valg – Den hvite ringen, eller topptur.

St. Anton byr på veldig god mat. Foto: Ronny Frimann

Egentlig starter Den hvite ringen i Lech, Zürs eller Zug, men i praksis kan man hoppe på hvor som helst. Den hvite ringen kommer ikke helt bort til St. Anton, så man må komme seg til Zürs for å hekte seg på.

Det er mye god mat å finne i Arlberg. Foto: Ronny Frimann

Fra Zürs går ferden til Zug og bratt opp Zugerbergbanen til toppen av Kriegerhorn. Løypa svinger seg så rolig ned i Lech, hvor man kan legge på ytterligere et par heiser og ende opp i Zürs. 22 kilometer skiløyper og 5,439 høydemetre kjøring. Ringen er sluttet.

Det aller beste med De hvite ringen er at den følger oppkjørte løyper – samtidig som det er godt med trygg frikjøring innimellom løypene. Men den går ikke innom noen av de høyeste toppene, som Zuger Hocklich på 2377 moh overfor Züg, eller de høye toppene mellom St. Anton og Lech – der spektakulære Valluga på 2811 moh ruver over dem alle.

Ingenting slår et oppvarmet evighetsbasseng i sprengkulda! St. Anton har flere, dette er fra spaavdelingen til Hotel Schwarzer Adler. Foto: Ronny Frimann

Arlberg er en skidestinasjon du ikke vil gå glipp av. Foto: Ronny Frimann

INNSIDERTIPSET: AMSTERDAM

Topptur

Vi går for Valluga. Været er som tatt ut av en reklamekatalog. Skyfri himmel. Snødekte sukkertopper. Nypreparerte løyper. Upløyde fjellsider. Et eldorado for snowboardere, skikjører, telemarkere – alle som elsker skikjøring er klare. I dag er dagen!

Straks vi er gjennom første sluse, er heiskøene overraskende korte. Løypene er silkemyke. Været strålende. Det er sånne dager man bare drømmer om. Fra toppen av Valluga er det utsikt over hele Arlberg, og landsbyene ser ut som små erter. Løypa snor seg som en slange ned åssidene, med avstikkere i alle retninger. Det er sol, det er pudder, det er nysnø og skiglede. Ingen køer, stappfulle restauranter og pilsner i solveggen.

Rud Alpe i bakken over byen Lech serverer verdens deiligste apfelstrudel, med tilbehør. Foto: Runar Larsen

Når snøskredfaren er liten, er det bare å finne sitt eget spor mellom de oppkjørte løypene. Foto: Ronny Frimann

Skikjøringen er rett og slett bare vilt bra, livet er lett og utestedene livlige. St. Anton, Lech, Zürs eller St. Christoph, uansett hvilke av dem du velger: På en dag som dette er det lett å si at Arlberg er en av Europas beste skidestinasjoner. Punktum.

LYST TIL Å FÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ MAGASINET REISELYST HER!
TILBAKE TIL HOVEDSIDEN