– Hva vil dere oppleve? Øde bukter med krystallklart badevann og nydelig natur, eller vil dere også ha litt liv, historie og små koselige byer med tavernaer langs sjøkanten? spør marinasjefen for Moorings på Agana marina utenfor Trogir. Han bretter ut et kart på bordet i akterenden av vårt nye hjem – den 48 fot store katamaranen Sophia II. De neste sju dagene skal hun være vårt flytende hjem som skal ta oss til – ja, hvor? 

– Hva med ja takk til alt – både natur, byer, vin og ensomme bukter? spør jeg. 

– Da må dere reise sydover. I nord ligger de nydelige Kornati-øyene, men der er det ingen byer. I sør kan dere besøke både Mamma Mia-øya Vis, Den blå grotten, partyøya Hvar og små, koselige havnebyer, anbefaler hun. 

Så sør det blir. 

De neste sju dagene skal katamaranen Sophia II være vårt flytende hjem. Foto: Ronny
Frimann
LES OGSÅ: SOLSIKKER STJERNE

Å finne feriefølelsen

Øygruppen utenfor Split er kanskje den mest varierte i hele Middelhavet. Fra vindblåste Brac til kjendisfavoritten Hvar og filmøya Vis – som for øvrig forestilte en gresk øy i Mamma Mia-filmen – variasjonen er stor, og avstandene korte. 

I 10 sekundmeter sidevind og perfekte forhold suser vi mot målet i 10-12 knop, huhei hvor det går. Foto: Torild Moland

Men først må vi ned dit. Det lengste strekket gjør vi unna første dag. I 10 msekundmeter sidevind og perfekte forhold suser vi mot målet i 10-12 knop, huhei hvor det går. 

Som en smørkniv skjærer baugen seg gjennom det dypblå havet, og saltspruten står til langt oppå dekk. Ungdommen ligger i baugnettet og slikker i seg etterlengtede varmestråler som utsultede hunder, og alle kjenner at D-vitamin-nivået stiger. 

Sol er sunt for både kropp og sjel. 

På sydsiden av Vis ankrer vi opp i en ensom bukt kantet med blankskurte steiner og grønne pinjetrær. Ankerkjettingen renner ut av brønnen, gjennom vann så klart at vi kan se ankeret lande mykt på solgyllen sand 25 meter under båten. Vi kaster oss utfor og omfavnes av Middelhavets varme, turkise svøp. 

Vi kaster oss utfor og omfavnes av Middelhavets varme, turkise svøp. Foto: Torild Moland
LES OGSÅ: KROATIAS 10 BESTE ØYER

Fisk og fridykking

Natten tilbringes for anker utenfor fiskelandsbyen Komiza, der rosaduse mursteinshus med røde takstein så typisk for denne delen av Middelhavet står skviset sammen rundt en åpen havn og to nydelige bystrender. 

Det er mange år siden Komizas fiskere hersket over Adriaterhavet, men arven er tydelig. Komiza huser Kroatias eneste fiskerimuseum, alle byens restauranter har selvfølgelig sjømat på menyen – og verdens beste fridykker Veljano Zanki er fra Komiza , hvor han driver byens dykkersenter. 

Mest kjent som filmlocation for den andre Mamma Mia-filmen, byr Vis på en stor variasjon, fra olivenlunder til deilige vingårder og hip restaurant i den gamle borgen oppkalt etter kong George III. Foto: Torild Moland

Men til å ha vært en av Adriaterhavets viktigste havner, er den overraskende ubeskyttet mot sydvestlig vind. Marinasjefen har advart oss. I dag og i morgen skal det blåse boravind fra nordøst, så da er det fint å ligge på sydsiden av Vis. Dagen etter skal det snu og vinden kommer fra nordvest. Så kommer den litt fra syd. For den som klarer å følge med, betyr det at en seilas i kroatisk farvann må planlegges ut ifra naturkreftenes lynne. 

Og det betyr at natteroen for anker utenfor Komiza havn er preget av bølgene som kom i går, og i forgårs. Hadde vi bodd i en vanlig seilbåt ville sjømaten skvulpet i magen som fjærkre i en vindturbin. Men ombord i katamaranen Sophia II kjennes havet bare som søvndyssende vugging. 

Dagen derpå er vi derfor ved godt mot. Nå står dessuten to av øyas største attraksjoner på planen – den instagramvennlige bukten Stiniva og øyparadiset med Den blå lagune. Kort oppsummert; begge innfrir. 

Med krystallklart vann, bratte fjellvegger og en liten solgul strand er bukten Stiniva øyas instagramstjerne. Foto: Ronny Frimann

Ved dagens ende runder vi øya og ankrer opp i øyhovedstaden Vis by, den største naturhavnen i Kroatia. 

LES OGSÅ: OLIVENØYA

Slangen i paradis

– Vis er den eneste av øyene med ferskvann og ligger strategisk til ytterst i øyriket, midt i Adriaterhavet. Fra toppen av øya ser man over alt. Det ble sagt at den som kontrollerte Vis, kontrollerte Adriaterhavet, forteller Ante Rafanelli (28). 

Vis er den eneste av øyene med ferskvann og ligger strategisk til ytters i øyriket, midt i Adriaterhavet. Foto: Ronny Frimann

I en spenstig sebrastripete jeep har han tatt oss med et eventyr Vis rundt, som skal ende med vinsmaking dypt inne i øyas indre. 

– Folk på Vis var gode fiskere og jordbruker, men aldri gode krigere. Så øya har vært styrt av både grekerne og romerne i mange hundre år. 

Helt siden slutten av 1800-tallet da Pheloxia rammet vinindustrien over hele Europa men ikke isolerte Vis langt ute i havet, har vinproduksjon vært viktig. Foto: Torild Moland

Alle de store imperiemaktene har vært innom Vis, som ble grunnlagt allerede i 397 før Kr. 

Fra 1950 til 1992 var Vis militærbase. Havna der det i dag ligger lystbåter på rekke og rad, var full av militærbåter. Det var piggtråd i innseilingen for å stoppe ubåter, og torpedostasjoner på hver side i tilfelle de slapp gjennom. 

Men ifølge Ante var det likevel gode tider, for all vinen solgte de til det militære. 

– Så kom krigen, og det var den verste tiden, det var ikke noe vi kunne gjøre. Vis har en kompleks historie, og mye av den er gått tapt, sier Ante. 

Men vinen, den har holdt seg. 

Vin i alle farger

Helt siden slutten av 1800-tallet, da Pheloxia rammet vinindustrien over hele Europa men ikke isolerte Vis langt ute i havet, har vinproduksjon vært viktig. 

Anita Opeheviz (27), mens hun heller opp et romslig glass til oss der vi sitter i myke rottingstoler på terrassen utenfor vingården som foreldrene startet. Foto: Torild Moland

Hele øyas indre er dekket av grønne pinjeskoger, blomstrende enger og frodige vinranker. Den terrasserte jorden er rød, mikset med hvit kalsiumkarbonat – det ser nesten ut som en marmorert skinke. 

– Ingen i Kroatia drikker rosevin. Men faren min bestemte seg for å prøve, og det var en suksess, forteller Anita Opeheviz (27), mens hun heller opp et romslig glass til oss der vi sitter i myke rottingstoler på terrassen utenfor vingården som foreldrene startet. 

– Vi produserer også prosec, en tykk, søt rødvin som drikkes til dessert. Og raki om vi vil bli fulle, sier hun og ler. 

LES FLERE SAKER FRA KROATIA

Øyhopping i hurtigtempo

Vi har allerede brukt alt for mange av våre få dager på Vis, og peiler oss ut den lille, stort sett ubebodde øygruppen Paklinski Otochi rett sør for Hvar som neste stopp. 

48 fot, fire kabiner og plass til to store familier – Sophia II er et flytende slott. Foto: Torild Moland

Boravinden har passert og havet er flatt som kakeglasur. Den eneste bevegelsen i luften er den lille motstanden vår egen fart lager, akkurat nok til å stryke varsomt over kinnet. 

Kroatias mangfoldige skjærgård er en labyrint av øyer, holmer og skjær, men neste sikre havn er aldri mer enn noen timer unna. Dette er noe av attraksjonen med å seile i Kroatia – den store variasjonen, fra by til bygd til urørte bukter. 

Kroatias mangfoldige skjærgård er en labyrint av øyer, holmer og skjær. Foto: Ronny Frimann

Med vinden i ryggen sitter jeg på dekk i solsteika og leser om oppdageren Marco Polo sine eventyr. For selv om han satt seil fra Venezia og regnes som italiensk, peker all forskning på at familiens røtter kommer her fra Dalmatiakysten. 

Etter et par timer er vi fremme og kan ankre opp i en av Moorings sine utlagte bøyer, betale avgiften på 200 kroner, sette jolla på vannet og dra på oppdagelsesferd langs den steinete, forblåste kysten. 

Den siste hvile

Begivenheten feires med en spasertur langs brygga. Foto: Torild Moland

Siste stopp er den u-formede havnebyen Milja på Brac, proppfull av utleiebåter som i likhet med oss skal inn til Split eller Agana dagen etter for å levere båten. 

En fyrig ungdom som knapt er gammel nok til å kjøpe øl dirigerer oss verdensvant inn på plass. Trekk litt i tauene her, og slapp litt på lina der, og vips så har vi lukeparkert et 48 fots monster i en trang lomme uten så mye som et dunk i brygga eller naboene. 

Begivenheten feires med en spasertur langs brygga og ender i middag under en parasoll akkompagnert av paraplydrinker og lavmælt musikk. En passende avslutning på en uke rik på opplevelser som gir ro i sjela. 

LYST TIL Å FÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ VAGABOND REISELYST HER!
TILBAKE TIL HOVEDSIDEN