Middelhavets glemte perle

Kjendiser, rikfolk og jetseterne flokket til Nord-Kypros på 1960-tallet. Så ble det ble stille. Nå er det på tide å gjenoppdage Middelhavets glemte perle.

Storbystemning: Hovedstaden Nicosia er delt i to, og livet i den nordlige delen går sin rolige gang. Her er fine kafeer, gode restauranter og historiske perler som det ottomanske caravanseraiet Buruk Han. Foto: Ronny Frimann

– Kypros handler om det gode liv, sier Eser Sonat (32) og svelger nok en kalamari fra et bugnende middagsbord på sin favorittrestaurant Hürdeniz.
– Lange kvelder med familie og venner, god mat og musikk. Det er det vi lever for, sier han.

ER GOD MAT OG DRIKKE VIKTIG FOR DEG PÅ FERIE? FINN MER SMAKFULL INSPIRASJON HER!

Det gode liv

Den tidligere restauranteieren i London ga for to år siden opp det hektiske storbylivet, og flyttet hjem til en roligere tilværelse som eiendomsmegler på Nord-Kypros. Her slenger restauranteieren  innom bordet for å ta en raki, nabogjestene skåler velvillig og tyrkiske trubadurer spiller opp til livlig moro. Det er lenge siden vi har følt oss så velkomne og inkluderte.

– Livsstilen er avslappet, folk er hyggelige. Her er det ikke så mye stress som i London, folk har tid til hverandre. Vi har et godt liv, messer Eser videre og trekker opp mobiltelefonen.

Tid for selfie.

Vennlig: Kyrenia, Girne på tyrkisk, er en av de flotteste byene på Nord-Kypros med en stor havn der man kan sitte til langt på kveld og nyte mat, drikke og utsikt. Noe den lokale eiendomsmegleren Eser Sonat (foran) ofte gjør. Foto: Ronny Frimann

LES MER: GUDDOMMELIG SJARM PÅ KYPROS

En så koselig kveld må jo foreviges før neste rett kommer på bordet. Hürdeniz er viden kjent for sin sjømat, og rettene kommer én etter én til vi ikke klarer å putte i oss en eneste bit til. Scampi i hvitløk. Krabberuller. Stekte kalamari. Rød snapper. Akkompagnert av et utvalg deilige dipper fra tsatsiki til hummus. Det nord-kypriotiske kjøkken er preget av beliggenheten midt mellom Hellas, Tyrkia og Midt-Østen. Og alt smaker himmelsk. En flaske Efes og en raki, og kvelden er komplett.

Variert og vakkert

Nord-Kypros er som navnet sier den nordlige delen av det vi best kjenner som ferieøya Kypros. Natur, omgivelser og livsstil er ikke så annerledes her enn i sør. Lange, solgylne strender omringes av et Middelhav blåere enn topas og bratte, kantete åser bugner av irrgrønne pinjetrær. Uten tvil fotovennlig.

Grønn øy: Mer enn 230 kilometer med stier tar deg opp og ned i de vakre Karpaz-fjellene. Foto: Ronny Frimann

Nytt: Karpaz Gate Marina er et av øyas nyeste og flotteste havneanlegg. Foto: Ronny Frimann

Med gode kart og fine veier er det heller ikke noe problem å ta seg rundt på egenhånd, gjerne i leiebil. Likevel har vi fått privatsjåfør for dagen. Det norske paret Tom (69) og Inger Sudland (69) har de siste åtte årene hatt Nord-Kypros som sitt feriehjem, og har nå tatt oss med på en rundtur for å vise frem sitt Kypros.

LES MER: INNSIDERTIPS TIL MIDDELHAVSFAVORITTEN KRETA 

– Forskjellene mellom syd og nord er egentlig ikke så store. Landskapet er litt flatere i sør, men klimaet er omtrent det samme, med over 300 soldager i året, forteller Tom.

Dagens tur går til øyas kanskje mest kjente park – den grønne halvøya Karpaz helt i nord, hvor ville esler er eneste beboere. På veien dit kjører vi langs en kyststripe med bratte klipper og små, bortgjemte bukter; forbi bysantiske slott og gamle klosterruiner, gjennom små, koselige landsbyer og ett og annet utbyggingsprosjekt – som den storslagne Karpaz Gate Marina. Og hele tiden er vi rammet inn av det asurblå Middelhavet på den ene siden, og de grønne Kyreniafjellene på den andre.

LES MER: VI HAR GÅTT VERDENS FINESTE FOTTUR

– Den største forskjellen mellom nord og sør er turmulighetene, for her i nord er fjellene rett utenfor døra og vi kan ta oss en tur når vi vil, forteller Tom.

Så hvorfor er det nesten ikke turister på Nord-Kypros?

Komplisert historie

nnbygger: På Karpaz-halvøya i nord er det de ville eslene som råder. Foto: Ronny Frimann

En gang, for ikke så alt for lenge siden – omtrent da Brigitte Bardot var på sin høyde – var Nordo-Kypros et av Europas mest populære feriemål. De rike og berømte flokket til feriebyen Famagusta, der de spankulerte opp og ned den brede strandpromenaden, nøt lange måltider og solrike dager.

Helt til 1974.

Etter langvarig konflikt mellom den tyrkisk-kypriotiske befolkningen og den gresk-kypriotiske befolkningen, toppet det seg med statskupp støttet av nasjonalgarden og greske offiserer i 1974. Tyrkia invaderte den nordlige delen av øya for å sikre tyrkisk-kypriotenes rettigheter (se faktaboks). Siden er tyrkerne blitt, til protester fra resten av verdenssamfunnet.

Gresk-kypriotene flyktet til sør. Tyrkisk-kypriotene til nord.

MER INNSIKT: OPPDAG DET FLOTTE ROMANIA

– Jeg er 59 år og født i en landsby i sør, men i 1974 ble alle tyrkisk-kyprioter tvangsflyttet til nord, forteller den pensjonerte læreren Mehmet Erkol som blir med oss som «guide» i Nicosia.

Da Mehmet ble tvangsflyttet, var han 16 år. I voksen alder har han vært tilbake til sin fødelandsby i sør, men som har sier:
– Det er ingenting for meg der nå. Ingen familie, ingen venner, for alle ble flyttet til nord.

Idyllisk: Foruten en fristende kyst, har Nord-Kypros også et frodig innland med eventyraktige landsbyer og flotte turmuligheter. Foto: Ronny Frimann

Havneby: Kyrenia, eller Girne på tyrkisk, er en stemningsfull havneby. Foto: Ronny Frimann

Fred i vår tid

En rekke fredsforhandlinger har strandet, og en varig løsning ligger langt frem i tid, mener Mehmet.

– Før ville grekerne integrere Kypros i Hellas, men det går jo ikke. Så nå handler det om et felles Kypros. Men det er vanskelig! Særlig garantier og sikkerhet. Så jeg tror ikke vi får noen løsning i min tid, sukker han. – Barna mine. Kanskje. Jeg håper.

For det skjer fremskritt, og mange mener en varig og fredelig løsning er innen rekkevidde.

Mens det tidligere var komplisert å komme seg til nord fra sør, kan man i dag bare spankulere over The Green Line – delelinjen som skiller nord fra sør – i hovedstaden Nikosia, og ta seg en pils i nord før man spankulerer til sør. Det går mange fly daglig fra hele Europa, dog via Tyrkia. Oppmykningen av reglene har ført til flere turister. I 2016 kom det rundt 1,5 millioner turister til Nord-Kypros, og myndighetene drømmer om en dobling innen fem år og en tredobling i løpet av det neste tiåret. Noe de lokale også håper på.

INTERESSERT I HISTORIE? GÅ IKKE GLIPP AV KEISERPALASSET I SPLIT? 

Fotovennlig: Nord-Kypros er full av vakre bukter som dette med turkist hav og solgyllen strand. Øya har 300 dager med sol og gode temperaturer året rundt. Foto: Ronny Frimann

«Flyttet» til Nord-Kypros

Neste dag er vi klare for fottur i fjellene bak Tom og Ingers hus. Da de først kom hit for åtte år siden var valget litt tilfeldig, men egentlig ganske enkelt:

– Vi ville ha noe rolig, i fine omgivelser. Portugal er litt kaldt, og Spania for fullt. Og for dyrt. Huset vi har kjøpt her på Nord-Kypros ville kostet over dobbelt så mye i Spania, forteller Tom fornøyd.

Fint for tur: Kyreniafjellene har mange merkede stier. Foto: Torild Moland

Utenfor stuedørene i det romslige huset i Sea Magic Park gror det vill asparges, og om kvelden kan de sitte på terrassen med noe godt i glasset og se solen synke i Middelhavet. Så fornøyd er ekteparet, at de har startet Nord-Kypros Eiendomsutvikling for å hjelpe andre som vil kjøpe feriehus på øya.

LES MER: DETTE ER ALGARVEKYSTENS BESTE STRENDER

Fort og fotturer: Bare en kort kjøretur fra stranda ligger de majestetiske Kyreniafjellene, med 270 kilometer turstier og en rekke storslagne gamle fort, slott og klostre. Foto: Ronny Frimann

Og bare 10 minutter fra huset venter Kyreniafjellene, med mange fine og godt merkede fotturstier. Vi velger en god dagstur fra den lille landsbyen Esentepe, opp til et nedlagt kloster i fjellene. Stiene går vekselvis på grusvei og skogsstier, gjennom velduftende pinjeskoger og blomstrende enger.

Stien ender i det fantastiske Antiphonitis-klosteret, med vakre fresker som kan dateres helt tilbake til 1200-tallet. Freskene beskriver kristne helgener og bibelske historier. Turen ned igjen går som en lek.

LES MER: GÅ DEN ALTERNATIVE RUTA TIL MACHU PICCHU

Esentepe er omtrent midt i Karpaz-fjellrekken som strekker seg helt fra Karpaz nasjonalpark i nordøst, og over mot den taggete vestkysten. Vakre fantasislott klamrer seg fast på de mest utenkelige steder, som om de er sydd fast på toppen av en fjellspiss. Innimellom topper og daler går et nettverk av stier – totalt visstnok mer enn 230 kilometer med varierte løyper.

Fra vår egen sti har vi god utsikt over det lille, men akk så kompliserte, området.

I fjellene: Bellapais er en liten landsby i fjellene med brosteinsbelagte gater, hvite småhus, gode restauranter og et storslagent, gammelt kloster. Foto: Torild Moland

Fremtiden er lys

Den siste pågående fredsmeklingen ledes av norske Espen Barth Eide, som uttrykker optimisme for øyas fremtid.

Det gjør også de nye «innbyggerne» Tom og Inger.

– Det har skjedd store endringer bare siden vi kom hit i 2009. Infrastrukturen er blitt mye bedre, og bilparken, den har virkelig tatt seg opp. Vi ser også at det som bygges gjerne er finere nå enn før, enkelte bygg med virkelig kul arkitektur, forteller Tom.

Og om det går som folk håper, på en fredelig løsning, vil utviklingen fortsette med flere turister og bedre økonomi. Altså er det på tide å gjenoppdage Middelhavets glemte perle. Før alle andre gjør det.

TILBAKE TIL FORSIDEN