Den gamle steinvillaen er dekt av grønne klatreplanter og badebassenget i hagen omkranses av vakre oliventrær og velduftende blomster. Hønene klukker i hønsegården, kjøkkenhagen bugner av grønnsaker og på gårdsplassen står det parkert en rød retro Vespa. Kan det blir mer idyllisk?
– Det er dette som er det ekte Istria, sier Robert Radešić (43) og ønsker velkommen til familiens snart 400 år gamle gård.
Han er syvende generasjon på Škabe farmhouse og viderefører familiens arv med stor stolthet. I velkomstkomiteen er også mamma Mira (66) og familiens logrende retriever Baloo, mens pappa Mario (64) tøffer forbi i en stilig grønn traktor.
– Skal det være et glass vin ved bassengkanten kanskje, spør Robert.
Ja, hvorfor ikke. Her er det bare å senke skuldrene og finne roen.
LES OGSÅ: VASTO – ITALIAS SKJULTE PERLE
I hjertet av Istria
Den sjarmerende gården, med leiligheter oppkalt etter lokale urter, ligger på Istriahalvøya helt nord i Kroatia, hvor den italienske innflytelsen er stor. For 100 år siden snakket faktisk 98 prosent av innbyggerne her italiensk.
Halvøya, ofte omtalt som «Lille Toscana», har et frodig innland fylt med solkyssede åser, spisse sypresser og koselige små vingårder og bondegårder. Men selv mener Robert at halvøya minner mer om Provence.
– De som sjekker inn hos oss søker en autentisk opplevelse, hvor de kan slappe av i fred og ro og lære mer om biodynamisk og økologisk jordbruk. Mange bruker gården som base for utflukter. Ingenting på Istria er mer enn én time unna, sier Robert og lurer på om jeg vil være med på en liten omvisning på den røde Vespaen hans.
Klart jeg vil. Første stopp: olivenlunden!
LES OGSÅ: 10 PÅ TOPP KRETA
Prisvinnende olivenolje
Istria har en rik tradisjon med å produsere olivenolje, og har de siste tre årene blitt kåret til verdens beste olivenoljeregion av bransjens svar på Michelinguiden, Flos Olei. Det lover godt.
Robert parkerer scooteren i skyggen av et oliventre og begynner omvisningen. Det er ingen andre tobeinte i sikte, men et olivensteinkast unna står noen hester og gresser på en åker.
– Det var grekerne som brakte med seg de første oliventrærne til Istria 300 år f.Kr så vi har mye erfaring, sier Robert og plukker en liten steinfrukt av en grein.
Den økologiske olivenlunden har 600 trær, alle av den velbalanserte oliventypen buža som ikke er den enkleste sorten å ha med å gjøre.
– Den er veldig sensitiv og vanskelig å dyrke, men når du smaker resultatet så er det verdt det, lover den blide olivenbonden.
– Før handlet det om å produsere så mye olivenolje som mulig. Nå er det mye mer fokus på kvalitet, forteller Robert mens vi vandrer mellom de eviggrønne trærne.
Kortreist mat
Snart er det vår tur til å smake på den gyllengrønne oljen, men først litt mer scootersightseeing. Med vind i håret kjører vi forbi fikentrær, gårder med gamle tregrinder, ruiner fra bronsealderen og innom familiens biodynamiske vinranker, helt til magene våre begynner å rumle.
Maten på gårdshotellet er i tillegg til å være kortreist også lagd med mye kjærlighet. Mamma Mira dyrker til og med hveten selv.
– Du kan ikke besøke den kroatiske landsbygda uten å ha smakt bondesuppen maneštra, sier Mira og setter en velduftende suppeskål fremfor meg.
LES OGSÅ: OPPDAG KROATIA MED SEILBÅT
Utekjøkkenet på gården rammes inn av vakre bueganger. Bordet er dekt med olivenolje og hennes hjemmelagde brød – det perfekte tilbehøret til Istrias svar på minestrone. Den energirike suppen inneholder både prosciutto, mais, poteter, bønner og persille og har holdt bøndene på Istria gode og mette i århundrer. Olivenoljen er også en helt essensiell ingrediens i kjøkkenet på Istria, hvor den brukes både som medisin, i supper og som smør og dressing. Og til dessert.
– Vaniljeis med olivenolje er overraskende godt, lover Robert.
Måltidet perfeksjoneres med sulfurfri naturvin lagd av sprøytefrie vindruer og kan dermed drikkes med ekstra god samvittighet. Det kan også den hjemmelagde grappaen, brygget med fennikel fra egen hage. Den skal visstnok gjøre underverker for mette mager.
Morgenstund
Dagene på gården består av mye livsnyteri. Jeg drikker vin og snasker oliven ved bassengkanten, nyter smakfulle måltider og går tidlig i seng. Jeg trenger heller ikke å sette på vekkerklokka, for her på landsbygda fungerer hanens gal som alarm. Og grytidlig kykeliky akkompagneres av vakker fuglesang.
– Har du sovet godt, spør Robert i det jeg tusler inn på det hjemmekoselige kjøkkenet dekorert med blå og hvite fliser.
En deilig espressoduft pirrer luktesansen og får meg til å våkne. Frokostbordet består av egg fra de glade hønene på gården og hjemmebakt brød med bestemorens fikensyltetøy. Frokosten nytes på utekjøkkenet mens morgensolen skinner mellom olivengrenene. Er det rart man blir lykkelig av å være på landet?
Juletilbud på Vagabond Reiselyst 
Ny utgave: Afrikaspesial! 
Ny utgave! 
Ny utgave i salg! 
Årets reisenyheter i Danmark 
10 på topp i Portugal 
Vi har kåret Europas vakreste og mest undervurderte storbyer 
Forelsket i Vilnius 
6 spesielle overnattinger i Norge 
10 bilfrie byer i Europa