Mens Telemarkskanalen er et av våre mest kjente reisemål, har vassdraget som strekker seg åtte mil nordover fra Halden gått litt under turistenes radar. 
– Mange av gjestene blir overrasket over det de opplever. Når vi seiler mot Aremark, glir vi gjennom Lundsneset naturreservat. Dette er Norges mest sentrale villmark. Der er det omtrent garanti for å se fiskeørn, og det er heller ikke uvanlig å se elg, rådyr eller bever, sier Jens Myhren.

Haldenkanalen ble opprinnelig bygget fir å effektivisere tømmertransport. I dag er det turister som fløtes langs vannveiene. Foto: Runar Larsen

Variasjon

Myhren er skipper på MS Brekke, en av de historiske båtene som går i turisttrafikk mellom Tistedal og Strømsfoss om sommeren. Selv om 63-åringen har seilt opp og ned Haldenkanalen utallige ganger, blir han fortsatt bergtatt av området lengst øst i Norge.

LES OGSÅ: NORGES BESTE STRENDER

Ferden starter nærmest midt i byen, går raskt over i urørt natur før gamle møller og slusemesterboliger er vitnesbyrd om tiden da kanalen først og fremst handlet om industri.

Jens Myhren er kaptein på MS Brekke, en av kanalbåtene som trafikkerer Haldenkanalen om sommeren. Foto: Runar Larsen

Vi har 80 kilometer med seilbar kanal, og det skjer noe hele siden. Variasjonen er enorm, påpeker skipperen.

Det er ikke bare mektig natur og voldsomt artsmangfold over og under vann som lokker turister til landets eldste kanal. Dette er en historiske reise, både i industri og ingeniørkunst. For å effektivisere transporten av tømmer fra Østlandets dype skoger og ned til fabrikkene ved fjorden, ble et komplekst slusesystem etablert. 

Den gamle historiske kanalen er en fantastisk plass for padleturer, med kajakk eller kano. Foto: Runar Larsen

Tømmer og turister

Kanskje Haldenkanalen får sin renessanse som turistfavoritt i sommer? Foto: Runar Larsen

Haldenkanalen ble bygget på midten av 1800-tallet. Til sammen ni sluser forbinder fem innsjøer og elva Tista nesten helt inn til grensen av Sverige. Det sies at det tok to år før stokkene som ble sendt ut fra Kongsvinger lengst nord var framme  ved «endestasjonen» i Tistedal i sør. Så lenge det var isfritt, var kanalen alltid full av tømmer – som ble hjulpet nedover ved hjelp av flere slusesystem.  

Disse fungerer også i dag, og er på mange måter hjertet og sjelen i kanalsystemet. Ved hjelp av vannkraft løftes eller senkes båtene. Noen steder er det fortsatt menneskelig kraft som åpner portene og gjør at vannet kan stige. Andre steder er alt automatisert. I Brekke-slusene er høydeforskjellen mellom Femsjøen og Stenselva nesten 27 meter – delt opp i fire kammer.

LES OGSÅ: 10 NORSKE TURKLASSIKERE

Ingeniørkunst

– 10 millioner vann renner ned i hvert kammer. Det tar omtrent tre kvarter å løfte båtene helt opp, sier Kim Torp – som ikke sliter seg ut når han skal flytte på de enorme vannmassene.
– Nei, disse slusene er heldigvis motorisert, påpeker slusemesteren som har opplevd å sluse hele 65 kanoer og kajakker i samtidig. 
– Kommer det flere 22-fotsbåter får vi plass til fem stykker av gangen, sier han.

Fra matfatet Ørje selges kortreiste spesialiteter med tilknytning til regionen. Foto: Runar Larsen


Brekke er Nord-Europas høyeste sammenhengende slusetrapp, og en av de virkelige attraksjonene om du kommer i båt eller inn til kanalen med bil.

LES OGSÅ: 10 TIPS TIL BILLIG NORGESFERIE

Det er nemlig ikke nødvendig å reise langs vannveien for å nyte synet av den finurlige konstruksjonen, og sjekker du inn i utleiehytta ved Brekke er det fri utsikt mot livet på kanalen hele dagen.

Her er det fint å leie kano og prøve fiskelykken, eller bare nyte en rolig padletur oppover Stenselva.

Idyllisk! Foto: Runar Larsen

Klassisk reisemål

Haldenkanalen var faktisk et svært populært utfartsområde for hovedstadens beboere i årene etter 2. verdenskrig.

Da la de gjerne ut på en rundreise med tog til Halden, oppover vannveien via slusene til Skulerud og tog hjem igjen via Sørumsand på den nå nedlagte Urskog-Hølandsbanen – populært kalt «Tertitten». 

Først på begynnelsen av 1980-tallet ble den tidkrevende og tradisjonelle tømmerfløtingen helt avskaffet, til fordel for mer effektiv transport langs veien. Som reisemål har også kanalen gått litt i glemmeboka.

Anne Sande selger både kaffe, pyntegjenstander, klær og kunst fra Møllerens Hus i Strømsfoss. Foto: Runar Larsen

Men nå skjer det igjen mye langs kanalen. Gamle sluseboliger er gjort om til museum og overnattingssteder, enkle gapahuker har blitt satt opp for å huse padlere – og de som foretrekker en mindre slitsom reisemåte kan nyte maks komfort med de ærverdige dampskipene. 

Båt og sykkel

Med åtte mil navigerbar sjø er det mye godt i vente for turister som fløtes opp og ned Haldens ærverdige vannvei. Om du ikke vil mønstre på rutebåtene som går i sommerskyttel mellom Tangen brygge og Strømsfoss i Aremark, kan du legge ut på tur i egen motorisert båt – eller padle. Andre foretrekker å benytte de fine sykkelstiene langs vannet.

LES OGSÅ: HIT KAN DU FLY NÅ


– Det finnes mange skjulte skatter i landet vårt, smiler Helen Korbi (49).
Sammen med ektemannen Hans Georg (49) er hun på sykkeltur fra bobilparkeringen på Ørje øverst i Haldenkanalen.

De har kajakk på taket, og vet å sett pris på både land og vann. 

Langs Haldenkanalen er det gode forhold for sykling. Helen og
Hans Georg Korbi utforsker Rødenessjøen ved Ørje på to hjul. Foto: Runar Larsen


Sommerferien går så det sluser på Østlandets glemte perle.

LYST TIL Å FÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ MAGASINET REISELYST NÅ!
TILBAKE TIL HOVEDSIDEN