Hver gang vi møter et Hurtigruteskip, er det frem med ballonger og roping på dekk. Skipet som bråker mest har vunnet! Foto: Ronny Frimann

Første stopp er Vardø kl 15:45.

– Men vi er der aldri før 16 eller 16:15, røper ekspedisjonsleder Johan Pearson (56).

Og vi skjønner fort hvorfor. Bare en time ut av Kirkenes, midt i lunsjen, roper Johan over høyttaleranlegget at det er hval i sikte.

LES OGSÅ: OSLOFJORDENS KOSELIGSTE YSTERI

Plystrer på hvalen

Hurtigruten har egentlig et stramt tidsskjema og faste anløpstider. Men ikke fastere enn at det er lov til å ta en ekstra svingom for en hval eller to, skal det vise seg.

Båten svinger slakt, og passasjerer, ekspedisjonsledere og ansatte stimer foran på dekk, med kameraer og kikkerter klare.

– Jeg har jobbet mange år på Hurtigruten, men aldri sett hval, sier en av damene som klemmer seg sammen på første rad.

Over oss dunker kaptein Magne Johansen (60) på vinduet og peker på klokka si, med et stort glis, som for å si «er ikke dere egentlig på jobb, damer?». Men jobb er ikke jobb, når det er knølhval i sikte.

Hvalshow er et naturlig høydepunkt underveis. Foto: Ronny Frimann

Etter et kvarters show, med kunstferdige hopp og hyppig blåsing, syns hvalen det er nok, og tar seg en tur i dypet. Siden kommer også en finnhval langs skutesiden, og viser oss ryggen av sin rundt 20 meter lange kropp. Imponerende!

Over skipet skinner sola fra skyfri himmel, havet er blikkstille, og vinden stryker varsomt på kinnet.

– Jeg har festa sola til båten og plystra på hvalen, sier damen ved siden av fornøyd.

En bedre start på sommerens høydepunkt kunne vi ikke fått.

Og flere skal det bli.

Vi mønstret på skipet i Kirkenes og blir med helt til Bergen – seks opplevelsesrike dager. Foto: Torild Moland

NORGES BESTE FOTTURER

Oljeeventyret i nord

Etter en kort stopp i Vardø, Nord-Norges eldste by og den eneste i arktisk sone, for å se på særegen gatekunst og fargerike hus, legger skipet til kai i Hammerfest.

Hammerfest ligger på breddegrad med Sibir, så at utlendinger synes dette er eksotisk kan vi godt forstå. Men takket være Norges beliggenhet ved sjøen og Golfstrømmen, er klimaet en god del mer gjestmildt. I hvert fall i dag, hvor vi kan vandre i shorts og t-skjorte.

Majestetisk utsikt over Hammerfest. Foto: Torild Moland

– Da tyskerne trakk seg tilbake fra Nord-Norge mot slutten av andre verdenskrig, ble alle husene brent. Tyskerne ville ikke at russerne skulle overta dem, forteller guiden Jan Fleischhauer (32) som har tatt oss med på en historisk vandring. 

– Skogen, husene – alt ble brent. Bare det lille kapellet i sentrum ble spart, for der lå tyske soldater begravd.

Så alle de fargerike trehusene i rødt, gult, grønt og blått som vi passerer er såkalte gjenoppbyggingshus – prefabrikkerte og like, for de sosialistiske myndighetene ville at alle skulle ha samme utgangspunkt.

Selv om mange av stoppene er veldig korte, gjerne bare en halvtime for å losse av og på, er det flere muligheter for å gå tur – som her utenfor Hammerfest. Foto: Ronny Frimann

Den historiske stien går fort ut av sentrum og stiger mot åsen bak byen. Derfra har vi god utsikt over det som er blitt Hammerfest sin redning etter at fiskefabrikkene måtte stenge på 1980-tallet: Melkeøya og Snøhvitfeltet. Dette er verdens nordligste oljefelt i produksjon, og skaffer jobb til rundt 2500 av byens 10.000 innbyggere.

– Gassanlegget på Melkeøya sender gass til Nederland, Spania og Asia, forteller Jan, og legger spøkefullt til at «vi bruker ikke gassen selv i Norge, nemlig, vi blir bare rike av den…».

Livet går sin gang

Når vi forlater Hammerfest, er det 3,5 timer til neste havn, Øksnes. Og der – som i ganske mange andre havner – stopper skipet bare i 15 minutter, ikke lenge nok til å gjøre noe i land. Faktisk skal vi ikke i land før i morgen tidlig, da det er havørnsafari i Lofoten. Derfor handler en tur med Hurtigruten også mye om livet om bord.

De ansatte gjør sitt ytterste for at det skal bli så bra som mulig. Inne i forelesningssalen prøver en av ekspedisjonslederne å få utlendingene til å forstå norrøn mytologi og overtro. Etterpå er det foredrag om naturen vi kjører gjennom, om lundefugl og knølhval og arktisk miljø.

Transmaking på dekk er tradisjon. Foto: Ronny Frimann

Plutselig er det full samling på dekk, med orkestermusikk og utdeling av spesiallagde gule «ballonger». Et nordgående skip er på vei, også det med alle passasjerene på dekk. Det er nemlig tradisjon å hilse på de andre Hurtigruten-skipene man møter. Kampen går ut på å bråke mest mulig.

Passasjerene hoier, veiver, uler og bråker så godt de kan.

Jeg tror vi vant.

Siden senker roen seg igjen. En is i den nye Multe kafé. En kopp kaffe på dekk, eller en øl i baren. En god bok og godt selskap.

Det gode liv på dekk. Foto: Ronny Frimann

På dekk sitter de tyske søstrene Jana (27) og Insa (26) Erdmann og nyter finværet med en bok i fanget og sola i ansiktet.

– Vi har tre uker i Skandinavia, derav en uke i Norge. Så da anbefalte reisebyrået vårt Hurtigruten. Og det er jo helt storslagent, sier jentene i kor.

– For en natur! Og for et vær. Vi skjønner jo at vi er heldige….

Kaptein Magne Johansen holder stø kurs på broen. Foto: Ronny Frimann

FLERE NORGESSAKER

Ørn, ørn i Lofoten

Neste dag når vi ankommer Lofoten og skal se det majestetiske Raftsundet, er Moder natur i litt mindre godt humør. Hun har pakket fjelltoppene inn i bomull og lagt et grått teppe over havet.

Men det legger ingen demper på humøret. Vi spretter over i en mindre båt for å dra på havørnsafari i Lofotens trange fjorder. Litt vær hører med.

Å se ørn er en av mange høydepunkt underveis. Foto: Ronny Frimann

Det gjør også måkene. For mens båten putrer ut av sundet, får den et stadig større haleheng av hvite, gaukende fugler. Ikke rart – for langs rekka står Siv Myklebust (54) og Asta Sigurdadottir (34) og kaster godbiter til måkene. Hva skal vi med ørn, når vi har måker?

– Om jeg blir lei av måker? Aldri. De er frie og rene fugler, kvitrer Siv mens hun kaster en fiskebit her og en fiskebit der. Flere av fuglene kommer og tar rett av hånda hennes.

Mektig måkevisitt. Foto: Ronny Frimann

– Øøørn! roper Siv så og peker mot et punkt foran baugen.

Jammen meg, der kommer den seilende. Hun kaster noen fiskebiter i vannet, som ørnen sikter inn mot og plukker opp med klørne i flygende fart. Dette har de gjort før, begge to. Siv har jobba med ørnesafari i 18 år, og hevder hun alltid ser rovfuglene på sine turer. I naturen har man ingen garanti, men sjansene er åpenbart store.

Siden ser vi ørn flere ganger, både før og etter at MS Nordkapp har listet seg inn den trange og fotovennlige Trollfjorden der vi ligger med kameraer og venter.

Maten er lokalbasert og av ypperste klasse, det sørger blant annet sjefskokk Daniel Røkke(31) for. Foto: Ronny Frimann

24 CRUISE I SUS OG DUS

Se kaka og spise den

Tilbake om bord er det vår tur til å få både fast og flytende føde. Og for et kalas! Hurtigruten har satset stort på å utvikle menyen om bord, så det er slutt på pizza, øl og svette hamburgere. Heldigvis. I dag følger menyen norskekystens tradisjoner, fra smalahove til klippfisk, trøndersodd og lutefisk.

Menyen Norway’s Coastal Kitchen ble lansert i 2014, og er siden blitt implementert på alle Hurtigrutens skip i trafikk langs norskekysten. Menyen er knyttet opp til stedene skipet seiler forbi. Over 30 lokale råvareleverandører står for forsyningene underveis.

I Bergen får du smalahove fra Løno på Voss. I Ålesund serveres havets spekeskinke: Carpaccio av Dybviks klippfisk gran reserva. Helgeland frister med marinerte lakseskiver med nordlandsreker. I Finnmark er det krydderbakt reinsdyrkjøtt.

Alt servert med en historie – på norsk, tysk, engelsk og fransk.

Om bord er det lokalt øl i tappekranene. Foto: Ronny Frimann

– Så fisken vi spiser i Lofoten, er fiska der. Lammelåret er faktisk fra Hellesylt. På dagen kan du se Kvæfjorden, og på kvelden kan du spise Kvæfjordkake. Det setter gjestene pris på. Alle disse små tingene gjør reisen spesiell, mener hotellmanager Jahn Raudajoki (43).

De vakre og fargerike Vegaøyan kalles Det nye Lofoten, og er perfekte å se med kajakk og sykkel. Foto: Ronny Frimann

Det neste Lofoten

Det – og så naturen, da. For det er ingen tvil om hva som er hovedattraksjonen på reisen. Og om Lofoten var majestetisk, er ikke Helgelandskysten mindre imponerende.

– Du betaler for reisen og maten. Været får du helt gratis, sier kaptein Magne Johansen og skuer utover Vegaøyan.

De tusen øyers rike åpenbarer seg med nok en solrik dag – skal flaksen ingen ende ta? Båten suser forbi de Sju Søstre – en av Dronning Sonjas fotturfavoritter – og tar seg god tid forbi den berømte Torghatten, steinen med hull i midten. Øyene er små og flate, mange med et fargerike hus eller to. Området er perfekt for sykkelturer og utforskning i kajakk, og blir av mange kalt det neste Lofoten. Det er i hvert fall like vakkert!

Trollfjorden i Lofoten er turens kanskje mest berømte stopp, og den ser du kun på sydgående rute når skipet er her på dagtid. Foto: Ronny Frimann

Siste del av turen går overraskende fort: Et morgenstopp i Trondheim, en sving innom Kristiansund, og vips, så er vi i Bergen. Vestlandsfjordene var skipet nemlig innom på veien nordover. Altså må det bli en ny tur, om vi vil se majestetiske Geirangerfjorden og Nærøyfjorden fra sjøsiden.

Men det er det ingen som har noe imot.

Vi skåler for en flott tur. Foto: Torild Moland

FLERE CRUISESAKER

Verdens vakreste sjøreise

Overraskende nok har det vært få nordmenn på turen. De få lokale om bord bruker fortsatt Hurtigruten som transport, ikke for turen i seg selv.

Har ikke nordmenn skjønt det utlendingene har sett for lenge siden – at Hurtigruten er verdens vakreste sjøreise? 

LYST TIL Å FÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ MAGASINET REISELYST HER! 
TILBAKE TIL HOVEDSIDEN