Kata Tjuta – sagn og legender

Guide og eventyrer Joe Gracie viser mer enn gjerne turister rundt i Australias røde sentrum. Foto: Mari Bareksten

– Vi forsøker å leve i ett med naturen, sier aborigineren Renate Johnny (26) og holder frem noe hun kaller for en bush tomat. Aboriginerne har bebodd Australias lunefulle landskap i 50 000 år. Og selv om Renate ikke lever kun av naturen i dag, har hun mye kunnskap om hvordan hennes forfedre har klart å overleve i ørkenens tøffe kår.

LES OGSÅ: AUSTRALIA PÅ 1-2-3

Kulturarv

Fra generasjon til generasjon har kunnskapen om ørkenens planter gått videre. Som hvordan man ser forskjell på giftige og spiselige planter, og hvilke planter som blir brukt til medisin. Aboriginerne er den urbefolkningen i verden som best har bevart sin kultur, mye takket være at de har vært så flinke til å føre tradisjonene og historiene videre. Denne kulturarven står ekstra sterkt i det som kalles Australias røde senter – området rundt de kjente kobberrøde kjempesteinene Uluru (også kjent som Ayers Rock) og Kata Tjuta.

10 PÅ TOPP: AUSTRALIA 

Drømmetid

Begge har vært hellig for aboriginerne i uminnelige tider og står sentralt i legendene om drømmetiden – tidspunktet for jordens skapelse. Ikke så rart, når de skiller seg såpass ut, i den ellers flate semiørkenen.

Helt siden jeg så et bilde av Uluru i geografiboka på barneskolen har jeg hatt et ønske om å se monolitten som blir sett på som Australias nasjonalsymbol. Når jeg nå står og ser den skifte farge i det solen står opp har jeg stor forståelse for at aboriginerne mener den er hellig. Etter soloppgangen får turen videre til nabosteinen Kata Tjuta. Den syv kilometer lange fotturen inne blant fjellknausene byr på imponerende utsiktspunkter, grønne oaser og spennende fortellinger.

– Ifølge legenden er Kata Tjuta hjemmet til den store slangen Wanambi, sier guide og eventyreren Joe Gracie.

Fotturen i det røde sentrum har flere høydepunkter. Foto: Mari Bareksten

Wanambi er ifølge legenden ansvarlig for dannelsen av raviner, elver og vannhull da verden ble formet. De mørke linjene vi ser spor av på siden av fjellet antas å stamme fra slangen da han åler seg langs fjellet etter at regntiden er over. Og det ser faktisk ut som et slangespor.

Vinden som blåser gjennom juvet skal være pusten hans, milde briser når han er glad, orkan når han er sint.

LES FLERE SAKER FRA AUSTRALIA HER

Moder jord

– I dag er han verken blid eller sint, for vindstyrken er midt på tre, sier Joe og ler.

Rundt oss synger sebrafinkene vakker fuglesang, mens fluene blir mer og mer innpåslitne.

Gradestokken har akkurat bikket 40 grader og Joe sier vi må komme oss tilbake til bilen før det blir enda varmere. Men først: fotturens vakre utsiktspunkt.

Martin Dahl Jespersen står og titter ut over det flate ørkenlandskapet som åpenbarer seg i mellom to av de kobberrøde steinene.

– Man har ikke sett verden før man har vært i Australia, sier han.

Martin Dahl Jespersen ble betatt av det unike landskapet – som så mange før han. Foto: Mari Bareksten

Nei, man har nok ikke det.

Da vi kryper ned i soveposen vår om kvelden, med tusenvis av glitrende stjerner over oss, føler også vi oss i ett med naturen – og i nær kontakt med moder jord.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN