Fargerikt i Kina. Guizhou er regionen med flest minoriteter. Det er 55 etniske grupper i hele Kina og 40 av dem finner man her. Foto: Torild Moland

– Jeg skulle gjerne giftet meg med en minoritet, røper vår guide Ivan Chen plutselig en dag mens vi står inne i en av Guizhous mange tradisjonelle landsbyer og hører på vakker folkemusikk. 

Vår søte, kunnskapsrike og veldig ærlige guide har brukt tre dager på å lære oss opp om Kinas minoriteter, Guizhous unike natur og regionens lysende fremtidsutsikter. Han har tegnet og forklart forskjellen på han og dong, miao og tao, og er en bunnløs kunnskapsdunk. 

-De er så flinke til å synge og danse, og kan både brodere og lage håndverk, mener Ivan Chen, som selv er av majoriteten han. 

Og favorittene? Dem skal vi snart besøke. 

Naturlige underverk


Guizhou er neppe et hjørne av Kina du har hørt om. Lenge var dette en av de fattigste regionene i Kina, fordi det er mye fjell, dårlig infrastruktur og vanskelig å komme seg hit. Den første motorveien ble bygget i 1995, og flyplass fikk de først i 1997. Men det gjør at regionen er en skjult perle i dag. 

Grønt og skjønt. Husene klynger seg til åssiden i billedvakre Zhaoxing Dong Village. Foto: Alex Outhwaite

Og kan by på noe helt unikt. 

Dette er en av Kinas vakreste regioner, og det er grønt hele året. I tillegg er det lite forurensning, slik at man faktisk kan se himmelen hver dag – noe som ikke nødvendigvis er tilfellet alle andre steder i landet. Det slående vakre karst-landskapet er på UNESCOS naturvernliste og typisk for sør-Kina. På grunn av de porøse bergartene er bakken hul som en sveitserost, med mange synkehull, grotter og kløfter. Disse kan oppleves iblant annet Xiaoqikong og Daqikong nasjonalparker. Vannet renner i strie fosser, og elvene har gravd ut dype dalkløfter. Her finnes dessuten et av Kinas største fossefall, det 78 meter høye og 101 meter brede Huangguoshu som med sine 50.000 besøkende hver dag er regionens hovedattraksjon, spesielt for andre kinesere. 

Guiden Ivan Chen er en bunnløs kunnskapsdunk. Foto: Torild Moland

Det tradisjonelle livet

Dessuten er Guizhou er den regionen i landet med flest ulike stammer.

– Det er 55 etniske grupper i hele Kina, og 40 av dem finner man her. Mer enn en tredjedel av innbyggerne er minoriteter. Mange ønsker å besøke dem, dra til landsbyene for å lage batikk, kjøpe smykker og broderier og se det tradisjonelle livet. De mest fremtredende stammene er miao, buyi og dong som har sterke kulturelle tradisjoner, festivaler og kunst. Etnisk turisme spiller en viktig rolle for turismen i Guizhou, mener Scott H. som er leder for turoperatøren Navigator og har ansvaret for å ta oss rundt i regionen. 

På klassisk kinesisk er vi en del av en buss fylt med turister og skal bruke fire dager på å kjøre lange avstander med et tett program, fra landsby til landsby, med stopp i nasjonalparker og ved fossefall. Men «when in China» … gjør som kineserne selv!

Hele landsbyen på danseoppvisning i Langde Miao Village. Foto: Torild Moland

Miao, miao

Vi starter rundturen i Langde Miao Village. Miao er kjent for sin batikkunst, og de lokale ekspertene lærer gjerne bort sine håndverkstradisjoner. 

Etter en time har vi tegnet, penslet og kokt vår egen private suvenir. 

En unik suvenir! Miao er kjent for sine batikkunst, og lærer villig vekk til turister. Foto: Torild Moland

Miao er også kjent for sine vakre steinhus, og for å lage hotpot av hund … De er i tillegg gode kremmere. Selv om dette er en mindre turistifisert del av Kina, så har denne og alle andre landsbyer vi skal besøke på vår reise et rikt utvalg av små butikker med sølvsmykker, broderte skjorter, små vesker og annet håndverk som turister lett kan få med seg i en koffert. Selv de enkleste små boder tar AliPay og WeChat, så her er det bare å tappe telefonen og vips – du er blitt eier av en hjemmelaget suvenir. 

Miao er også utrolige dansere, og holder en slående vakker oppvisning på torget i sentrum av landsbyen. Alle har kledd seg i sine matchende folkedrakter og deltar, også de eldste. Mennene slår på store trommer, kvinnene danser rundt i ring. Det er et heseblesende, lærerikt og vakkert skue.  

Landsbyene i Guizhou er overraskende varierte. For eksempel er Dong-landsbyen Zhaoxing kjent for at alle mennene har gevær, fordi de opprinnelig var jegere. Foto: Torild Moland

Sang hos dong-folket 

Alle de kinesiske folkegruppene har sine spesialiteter, og for å bli kjent med mangfoldet er det lurt å besøke flere steder. Dong-landsbyen Zhaoxing er for eksempel kjent for at alle mennene har geværer, fordi de opprinnelig var jegere. Nå bruker de geværene mest til å se tøffe ut, og saluttere turistene som kommer på besøk. 

Dong er i tillegg gode arkitekter, og bygger tretårn og trebroer med tak. De er også dyktige sangere. Siden de ikke hadde et skriftspråk før på 1950-tallet, er det lett å skjønne hvorfor de har brukt sang for å videreformidle historier og kunnskap. 

Ivan er i dag lykkelig gift med en han-dame, men da han var yngre drømte han om å gifte seg med en dong.  – Fordi de synger så vakkert, sier han. – De imiterer naturens lyder, vannet som renner, og sikadene som synger.

LES MER OM KULTURELLE REISER HER!

Det bor rundt 6000 mennesker i Zhaoxing. Det er som et åpent museum. Rader med gamle, men velholdte trehus kanter trange brosteinsgater, haner spankulere i gaten og dører står på vidt gap så man kan titte inn og se folk lage frokost. Et utkikkspunkt røper landsbyens magiske plassering, der hundrevis av små, brune trehus med trekanttak bretter seg nedover en grønn åsside. Det er så vakkert at det rett og slett tar pusten fra deg, selv om luften er frisk og helt uten forurensning. 

Rismarker. Inngangen til Tang´an Dong village er som tatt ut av et prostkort, med rismarker og dongenes tradisjonelle tårn. I Guizhou dyrker de ris, og en grønn te kjent som mao-te fordi formann Mao likte den så godt. Foto: Torild Moland

Landsbylivet 

Bare fem kilometer unna ligger den mest kjente dong-landsbyen, Tang´an Dong Village, regnet som den mest originale av sitt slag i Kina. Rismarker og grønn skog dekker åssidene rundt landsbyen, hvor den nederste delen har mange turister og butikker. En 10 minutter busstur kan ta deg opp til toppen av rismarkene og en fenomenal utsikt.  

Landsbyene er vakre på hvert sitt vis. Fra Langde Miao Village er det for eksempel mulig å gå over fjellet til neste landsby, og neste deretter. Turen tar bare tre timer, men landsbyene man etter hvert kommer til er nesten urørt av turisme og en enda mer autentisk opplevelse enn de vi besøker. 

Tradisjonelt: Små, idylliske landsbyer, lokale i folkedrakter og ikke minst – en mottagelse som innebærer store mengder risvin. Sånn er det å være turist i Guizhou.
Nydelig natur. Nasjonalparken Xiaoqikong byr på flere fossefall og frodige omgivelser. Foto: Torild Moland

Trend og tradisjon

Historien lever. Visst går de i tradisjonelle klær og synger vakre sanger – men miao-kvinnene er også gode kremmere. Foto: Torild Moland

Visstnok er Guizhou også berømt for å ha veldig mange broer, inkludert en som med sine 600 høydemeter blir Kinas høyeste. Her er det faktisk nesten 30.000 broer, inkludert flere av de høyeste i hele verden. Men personlig er jeg ikke så interessert i broer, selv om Balinghe-broen faktisk er ganske imponerende der den svever 370 meter over dalbunnen. Herfra er det populært med strikkhopp, for den som har lyst til sånt. 

Den viktigste funksjonen er at broene har forbedret infrastrukturen og redusert reisetiden betraktelig. Ivan er selv fra en liten landsby som lå fem timer unna Guiyang da han var liten, en distanse som i dag bare tar halvannen time. 

– Myndighetene har brukt veldig mye penger på infrastruktur. Et annet prosjekt de har gjennomført i Guizhou er fattigdomsbekjempelse. Det er invester store summer på å forbedre veier, ordne elektrisitet, mobildekning og rennende vann i alle landsbyer. Så vi er fornøyde, for livet er blitt veldig mye bedre, mener han. 

Bedre infrastruktur

Landsbruk i terrasseform. Tang´an dong village er en av de mest originale og vakreste dong-landsbyene. Øverste nivå har masse risterrasser og slående utsikt. Foto: Torild Moland

– Nå kan vi ta mopeden til byen og shoppe. Da jeg var liten, for 30 år siden, tok det to timer å gå over fjellet, og fire timer hjem igjen med buss. Jeg var den første i min landsby som gikk på universitet, men nå er det helt vanlig. Vi måtte bo på internatskole, men nå kan foreldrene hente og levere på moped, forteller han. 

Det betyr at de kan fortsette å bo i landsbyen, der de har frisk luft og kan dyrke grønnsaker – men også ha tilgang til mobil og kommunikasjon. 

Dermed kan minoritetene bli boende i sine landsbyer, og likevel være en del av et moderne liv. Og sånn bidrar turismen til å bevare både kultur og natur i en av Kinas aller mest unike regioner. 

TIL HOVEDSIDEN