Kokk Tamare Zimona i full gang med å lage seswaa. Foto: Ronny Frimann

Kokk Tamare Zimona i full gang med å lage seswaa. Foto: Ronny Frimann

Det botswanske kjøkken er unikt, men har også mye til felles med maten i andre land i det sørlige Afrika. Litt som landet selv: Likt, men ulikt.

GJØR-DET-SELV SAFARI

Trygt og variert

Botswana er et relativt lite land, uten kystlinje – men med verdens største innlandsdelta. Det deler klima og dyreliv med nabolandene Namibia, Zimbabwe og Sør-Afrika, men der stopper likheten. Ikke bare gjør Okavangodeltaet Botswana helt spesiell, men her er i tillegg en eksepsjonell variasjon i natur, fra innlansdeltet Okavango til sandtørr Kalahariørken og den inntørkede saltsjøen Magkadikadi. Landet er tynt befolket med bare 2 millioner innbyggere, og regnes som et av Afrikas tryggeste og mest stabile land. Kjøkkenet er som landet – likt, men ulikt.

Lunsj i det fri

Som de fleste afrikanske land, er en eller annen form for maismel på menyen. Her kalles den kokte maisballen pap, i Kenya heter den ugali, men i realiteten er det samme rett.

– Vi spiser pap til alt, forteller kokka Tamare mens hun rører i gryter og danderer et kjøkkenbord på en øy langt inne i Okavangodeltaet.

– Pap er vår potet, og siden den smaker så lite passer den til det meste. Men vi serverer den gjerne med noe smaksrikt.

Resorten Xaranna ligger idyllisk til på tørt land inne i Okavangodeltaet. Foto: Torild Moland

Resorten Xaranna ligger idyllisk til på tørt land inne i Okavangodeltaet. Foto: Torild Moland

For anledningen er resorten Xarannas lunsj flyttet ut i naturen, hvor kokkene Tamare og Catherine forbereder et herremåltid.. Stoler og tepper er dekket på under et par store akasietrær, og like i nærheten vasser to elefanter i vannkanten. Hver gang de flytter foten høres det ut som et badekar tømmes.

HIT MÅ DU REISE I 2016
Lunsj i det fri betyr uventet selskap. Heldigvis er elefanten mest interessert i gress og busker og ikke vegetarquiche. Foto: Ronny Frimann

Lunsj i det fri betyr uventet selskap. Heldigvis er elefanten mest interessert i gress og busker og ikke vegetarquiche. Foto: Ronny Frimann

Livet i Okavango

Vannet er bare en til halvannen meter dypt, så store elefanter kan gå – om ikke tørrskod – så ihvertfall plaske seg fra øy til øy. Alle andre må svømme. Selv løver og lepoarder har lært seg å svømme her. For skal du leve i Okavango, verdens største innlandsdelta, er det ingen vei utenom.

Elven Okavango har sin kilde langt inne i fjellene i det sentrale Angola. Derfra renner den sakte ned mot det brede landskapet i nordvestre Botswana, hvor vannet synker i sanden på Kalahariplatået og lager en gigantisk oase i den golde ørkenen.

Mosaikken av laguner, kanaler, øyer og skog er hjem for et utrolig dyreliv, fra de største elefanter til de minste frosker og insekter. Dette er en fugletitters paradis, hvor fiskeørnene i toppen av trærne speider etter neste middagsmat og storkene trasker rundt i det høye sivet med nebbet ned i vannet på jakt etter insekt eller fisk.

Og en turists utopia, hvor hver eneste time er fylt av nye, spennende opplevelser, og magen fylles av smakfulle godsaker.

MER FRA BOTSWANA FINNER DU HER

Tradisjonell biff med tilbehør

– Beef Seswaa er en tradisjonell botswanarett som vi ofte serverer på boma-kvelder, grillkvelder, i campen. Noen ganger har vi tomater og løk i den, og til og med peanøttsmør. Men den dere får i dag, er helt ren. Så har vi heller laget masse godt tilbehør, forteller Tamare.

I dag får vi Seswaa av kudukjøtt. Kudu er en av de større antilopene, og kjøttet smaker vilt, men ikke så stramt som elg. Den er perfekt servert med vegetarpai, pap, hjemmelaget chilisaus og en herlig smaksrik spinatblanding.

Kokk Tamare Zimona og butler/ kokk Catherine Hawanga disker opp. Foto: Ronny Frimann

Kokk Tamare Zimona og butler/ kokk Catherine Hawanga disker opp. Foto: Ronny Frimann

Så i skyggen av et gigantisk akasiatre setter vi oss alle ned på tepper og sammenleggbare regissørstoler i vakreste mitt Afrika-stil, og nyter den fargerike lunsjen. Omgitt av den stilleste stillhet og naturens egne lyder, er det ingenting som kan forstyrre freden som senker seg i sjelen i det glass nummer to skyller ned en stor tallerken smakfull Afrika.

Det eneste tradisjonelle retten vi manglet på bordet i dag, var mopane-ormen – en stor og fet slektning av tusenbeinet, populær i litt mer fjerntliggende områder. Kanskje like greit at vi ikke er langt utenfor allfarvei, da.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN