Amerikas svar på München? Ølens Napa Valley? I cowboystaten Colorado er det over 230 mikrobryggerier å velge mellom, og nærmere 50 av disse ligger i byen Denver. Byen skal også ha det høyeste antallet av hjemmebryggere i hele USA.
Duften av malt og humle er altså lukten av Denver.
Ut av bysentrum
– Jeg er heldig som bor et sted hvor øl virkelig blir satt pris på. Det er en del av historien vår, sier Brent Scheiwe. Han er «kaptein» på Denver Brews Cruise.
Han jobbet tidligere på båt, men byttet gledelig ut havnebyer mot mikrobryggerier når muligheten bød seg. Vi lar den engasjerte ølguiden vise oss løypa mellom noen av de beste bryggeriene i byen.
– Mine favoritter ligger utenfor bykjernen, forteller Brent Scheiwe når vi hopper inn i bilen hans.
– Har du et favorittøl? spør jeg.
– Jeg liker dem alle, på hver sin måte, sier han og smiler lurt.
Øl er hans hobby, lidenskap og jobb.
Øl i rockens ånd
Første stopp er Black Sky Brewery. Dette er intet mindre enn et bryggeri inspirert av heavy metal! Musikken setter oss derfor lett i stemning for øl som er navngitt i rockens ånd. Før vi begynner å smake kommer Brent med en advarsel:
– Her i høyden blir man fortere full.
Denver ligger en mile high (1609 moh) og det påvirker kroppen på mange måter. En annen konsekvens av å være i høyden er at man er tørst hele tiden, noe som er perfekt for dagens aktivitet. Vi smaker først en Demonseed, som bartenderen Slava Mikhailov beskriver som en velbalansert India Pale Ale, med et snev av ondskap.
– Dette er mikrobryggeriets mest populære øl, og tro meg, det er på grunn av smaken, og ikke på grunn av navnet, ler han.
Ølen Petal to the Metal (metallets kronblad) er litt mildere og ikke fullt så «ond». Den har en rødlig farge som kommer av at de tilsetter blader fra Hibiskus-blomsten.
– Hvis øl er en kjærlighetssang, da er denne vår ballade, mener bartenderen.
Fra IT-teknikk til øl
I Colorado har folk brygget særegne øl siden 1850-tallet. Forbudsperioden satte imidlertid en stopp og forkrøplet statens ølkultur frem til slutten av 1970-tallet. Da blomstret det opp en ny ølepoke, og siden har mikrobryggeriene poppet opp en etter en. Mikrobryggeriene har forandret «glemte» nabolag til hippe møteplasser og engasjerer mange unge til å prøve seg i bryggeribransjen. Et vellykket eksempel på dette er Strange Brewing Company.
– Bryggeriet er faktisk to IT-teknikeres drøm, forteller ølguide Scheiwe om neste stopp på vår bryggeriturné.
Tim Myers og John Fletcher jobbet sammen i avisen Rocky Mountain News, før den ble lagt ned i 2009. Da de ble arbeidsledige bestemte de seg for å oppfylle en felles drøm og brukte alle oppsparte midler for at mikrobryggeriet skulle bli en realitet. En gammel lagerbygning har blitt til en trivelig møteplass. Bak baren i dag står Jules Hoekstra. Hun og mannen var stamgjester før de en travel dag steppet inn og hjalp til, og plutselig ble de medeiere. Selv synes hun øl er mest interessant for sin lange historie.
– Visste dere at det første ølet sannsynligvis ble lagd i Egypt for over 6000 år siden, spør Jules, og anbefaler å bestille et brett med smaksprøver på alle bryggeriets ti øltyper.
Og vi kan ikke takke nei når prisen for hele brettet ikke er høyere enn vi betaler for én halvliter hjemme i Norge. Når Jules gjør oss oppmerksom på at alle øltypene vi har valgt har mer enn 8.5 % alkohol i seg, ler sidemannen og sier at vi kommer til å bli fulle. Derfor bestiller vi to store glass av en enda eldre drikk – nemlig vannet.
Sist, men ikke minst
På ølsafari gjelder det å stoppe mens leken ennå er god, og vi legger finalen til Wit’s End Brewing Company. Scott Witsoe hadde en drøm om å åpne sitt eget mikrobryggeri og gjorde det. Bartenderen Patt McNerney, gir mye av æren til at dette stedet eksisterer til Heather, Scotts kone.
– Hadde ikke hun oppmuntret han så sterkt hadde han nok ikke gjennomført drømmen sin, sier han.
Scott selv sier han er så godt som forelsket i å brygge øl, men at han mer forelsket i kona. Hun og barna kommer alltid først. Dette stedet oser av kjærlighet. Og det stopper ikke der.
En mann i 40-åra setter seg ned ved siden av oss. Han bestiller en Wilford, en belgisk inspirert IPA brygget på havregryn. Og setter en termos på disken.
– En termos? Hva skal du med den?
– Jeg kommer hit hver søndag og drikker favorittølet mitt, men kona får ikke vært med fordi vi har små barn. Så jeg bringer henne yndlingsølet hjem på termos, sier han.
– The same, please, sier vi til bartenderen.
Vi må jo teste Denvers mest romantiske øl før vi setter punktum.