Mirakel i stein i Lalibela

Rolig lesestund. Foto: Gjermund Glesnes

Historien starter med insekter og en ond og sjalu storebror: En dag ble lille Lalibela dekket av en sverm bier, noe moren hans tok som en profeti om at han en dag skulle bli konge. Det likte hans bror, kongen Harbay, dårlig. Han forgiftet lillebroren, men i stedet for å dø falt Lalibela i en dyp søvn som varte i tre dager.

Mens han sov fraktet en engel ham til himmels. Der fikk han se en by full av kirker som var hugd ut i fjellet, den fikk han i oppdrag å kopiere. Og passende nok, samtidig hadde kong Harbay en visjon der han ble beordret til å abdisere til fordel for lillebroren.

Resultatet ble klippekirkene i Lalibela, som var datidas hovedstad.

En annen versjon av tilblivelsen forteller at Lalibela gikk i eksil i den hellige stad. Der ble han inspirert til å bygge sin kopi for spare sine landsmenn for den lange og farefulle pilegrimsferden.

10 PÅ TOPP: ETIOPIA

Utrolig men sant

Uansett hvilken legende du velger å feste din tvil til, kirkene ligger der de alltid har ligget, midt i en høy dalside langt inne i Lasta-fjellene i Etiopia.

11 mystiske, mytiske kirker som bestrider all sunn fornuft, hugget rett ut av fjellet en gang i det 12. århundre. Her er ingenting bygd opp, alt er meislet ut. Først en loddrett, dyp grøft ned i berget, deretter søyler og buer, rom, vinduer og dører i steinen som sto igjen.

Korsformede Bet Giyorgis er den best bevarte av kirkene i Lalibela, og den eneste som ikke har fått et moderne tak som beskyttelse. Foto: Gjermund Glesnes

De er en klassisk «du tror det ikke før du får se det» og den ene severdigheten alle turister til Etiopia må besøke. Selvsagt er de også del av verdensarven.

Det er egentlig underlig at Harrison Fords Indiana Jones aldri har vært her. Kanskje skyldes det en forglemmelse, kanskje fikk de ikke lov. Etiopia har vært offisielt kristent siden år 330, i århundrer adskilt fra resten av kristenheten av sine islamske naboer i nord og øst. Landet kan derfor godt være utspringet for korsfarertidas legende om Prestekongen Johannes – en stor kristen keiser i øst som var både prest og konge. Sikkert er det uansett at den etiopiske kirken på grunn av isolasjonen utviklet – eller beholdt? – sine helt egne seder og skikker.

Den dag i dag må det være et av verdens mest religiøse land. Og for etiopere er Lalibela et hellig sted. Spesielt om morgenen er det fullt av bedende og troende til messe, men selv midt på dagen er det slettes ikke sikkert at turistene er i flertall.

JERUSALEM I AFRIKA

Pilegrimene

– Åtte dager, svarer Tebebue Mamo. Den gamle mannen sitter inntullet i et blårutete ullteppe i borggården til Bet Giyorgis, den vakreste og mest kjente av klippekirkene.

Venstrehånden hviler på vandrestaven, de bare føttene er sprukne og nesten grå. Pilegrimen har gått til fots fra Gonder, åtte dager tok det ham og det er andre gang han gjør det. Han er langt fra den eneste. Overalt i de skyggefulle sjaktene sitter pilegrimer og ber.

– Kom.

Prester som Mesganawe Tarekegh og hundrevis av pilegrimer sørger for at grottekirkene er langt mer enn bare turistmål. Foto: Gjermund Glesnes

Ephrem Halie Selassie drar meg lett i skulderen, han har noe han vil vise meg. Guiden leder meg bort til den andre siden av gården og et hull i veggen. Synet får meg til å kveppe. Flere dusin bein ligger der inne, det er knokler og radmagre rester der huden fortsatt sitter på, lag på lag med menneskehetens forgjengelighet stuet inn i et hulrom foran kirken.

– Disse pilegrimene ble så glade da de så Lalibela at de døde, forteller Ephrem.

Den vennlige tobarnsfaren tar 20 dollar for å geleide meg rundt i kirkene. Det er vel anvendte penger. Bortsett fra Bet Giyorgis som ligger alene, er kirkene i Lalibela samlet i to klynger, rene labyrinter av tunneler, åpninger og rom – den lengste tunnelen er rundt 50 meter lang og stummende mørk, guiden lyser vei med mobiltelefonen.

Alle kirkene er flotte og utrolig stemninfsfulle. Foto: Gjermund Glesnes

Vi kipper av oss sandalene og tasser inn i mørket i én kirke, trer dem på igjen og huker oss gjennom en bit etiopisk grunnfjell for å komme til den neste. Vi ser folk bed mens fingrene teller med rosenkransen, hører den gutturale sangen fra en messe, kjenner duften av røkelse kile i nesa. I Bet Meskel finner presten Mesganawe Tarekegh frem georgskorset så min guide kan få sin velsignelse.

57-åringen er en av 500 (!) prester i verdensarvstedet. Rundt halsen, innenfor kjortelen, har han et kors slik at han alltid er rede til å gi folk han møter korsets frelse.

FLERE SAKER FRA ETIOPIA

Etter sightseeingen frister det kanskje med en kaffe hos Atsebe Abebe? Foto: Gjermund Glesnes

Utrolig, men sant

Etiopia er ikke bare Afrikas beste land for historisk turisme, det er også et land der sagn og sannhet flyter i hverandre til et sammensurium av sannsynlig og usannsynlig. Var det her dronningen av Saba bodde? Ligger Paktens ark, gullskrinet Moses fikk bygget for å huse de ti bud, i Aksum? Var kong Menelik I sønn av dronningen av Saba og kong Salomon? Sagnene om Lalibelas tilblivelse er bare en flik av teppet.

Også klippekirkene har flere legender å by på. Den aller frodigste handler om Bet Abba Libanos, som skal ha blitt bygget ikke av kong Lalibela mens av hans dronning, Meskel Kebre.

– Hun ble sjalu fordi ektemannen rekte ute om nettene – det var da han bygde kirkene. Én natt fulgte hun ham i skjul og så hva han holdt på med. Neste natt fikk hun laget denne kirken, med hjelp av engler, og det tok bare 24 timer, forteller Ephrem.

Om han tror på det eller ikke, er umulig å tolke. Det har egentlig ikke noe å si. Hele Lalibela er utrolig. Men det er sant.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN