Selv erfarne slusegjengere blir aldri lei av nostalgien i å se en gammel sluse klunke igjen, vannet som fosser, og båten som stiger. Foto: Ronny Frimann

Götakanal er Sveriges største byggeprosjekt noen sinne, en 340 kilometer lang historisk reise tvers gjennom Sverige fra Kattegat til Østersjøen. Ferden går via tre kanalsystemer, over åtte innsjøer og gjennom totalt 66 spennende sluser.

Det er rett og slett en episk reise gjennom hjertet av vårt naboland, som man bør gjøre minst én gang i livet.

Historien baklengs

For dette er også en reise i Sveriges historie.

Vi som begynner i Göteborg, tar den baklengs og begynner med den moderne industri på vestkysten, Saabfabrikken (der mye er nedlagt) og gamle fiskeanlegg.

Siden går vi noen hundre år tilbake i tid, til Sveriges storhetstid på begynnelsen av 1900-tallet og Karlsborg festning – klippen i midten (som dog må sies å være Sverige største fiasko noensinne, men mer om det siden).

Mot slutten går vi like tilbake til v­ikingetiden og besøker Birka, kanskje den viktigste byen i Skandinavia på den tiden.

1000 års historie seiler forbi på bare fire usle dager.

Men vårt liv om bord, det er definitivt både moderne og komfortabelt, med selvbetjent bar, oppredde senger og tre måltider om dagen.

LES FLERE REPORTASJER OM CRUISE HER

Den spede start

Ferden fra Göteborg opp Göta elv og til kanalens start ved Lilla Edet er ikke den mest spennende delen av cruiset. Men straks vi er i Lilla Edet kan moroa begynne.

For selv garvede slusegjengere blir aldri lei av nostalgien i å se en gammel sluse klunke igjen, vannet som fosser, og båten som stiger. Eller synker, som den jo vil gjøre på andre siden. Totalt er det nesten 92 meters høydeforskjell fra havnivå og opp til det høyeste punktet på Götakanal.

Som vi formelt ikke er inne i før vi har seilt over Vänern, Sveriges største og Europas tredje største innsjø. Fram til Vänern seiler vi på Trollhättan kanal. Ikke at det har noe å si for stemningen om bord – her har roen allerede senket seg og passasjerene har funnet sin plass i solen.

Roen senker seg

– Ah, jeg synes det er herlig at vi ikke får bruke mobiltelefon, sukker svenske Katarina Elmquist og lener seg tilbake i solstolen på fordekket.

– Javisst titter jeg på den på kahytten innimellom, men det blir langt mindre enn vanlig, og det har jeg godt av, konstaterer hun.

Det har vi nok alle godt av.

For uten digitale hjelpemidler er veien ryddet for den gode, gammeldagse samtalen.

Om vi ikke akkurat løser verdensproblemer, så får vi grundig gått gjennom dem. Jordens overbefolkning. Svensk historie. Norges forhold til Sverige.

– Norge har 2000 milliarder på bok, Sverige har 250 milliarder i gjeld. Vi burde slå oss sammen, foreslår en.

– Nei, dere burde kjøpe tilbake Bohuslän, foreslår en annen.

Noen drikker en kopp kaffe, andre litt sterkere varer.

Veronica Palmert leser den svenske krimboken “Roseanna” – som passende nok handler om et mord på Götakanal. Samboer Tony Väderbeg skuer utover naturen og vi andre sitter vel egentlig bare og glor. Og kjenner på roen.

Mens passasjerene nyter sola på dekk, suser verden forbi i sakte fart. Foto: Torild Moland

Viktig transportåre

Slusene i Trollhättan er de største på hele turen. De har plass til båter som er 88 meter lange og 13 meter brede, i tillegg går det 4000 fritidsbåter her hver sommer.

Cruisepassasjerer opplever Götakanal som en hyggelig båttur, men kanalen ble jo bygget av praktiske grunner, og er fortsatt en viktig transportåre. Her går store lastebåter med papir, tømmer og handelsvarer. 3,2 tonn gods transporteres på disse vannveiene årlig – mesteparten fra Gøteborgsiden. Alt dette, og ganske mye mer, lærer vi på en halvtimes omvisning på det intime Kanalmuseet i Trollhättan – vel verdt et besøk.

Her kan du blant annet se kapteinens røde, plysjbelagte salong fra lastefartøyet Vielle Montagne III, en smie, et femtitalls båtmodeller og en dykkerdrakt fra 1800-tallet.

Göta kanal, omsider!

De imponerende slusene i Trollhättan tar oss 32 meter opp, og straks er vi ute på “havet”. Vänern er Europas tredje største innsjø, og kan få flere meter høye bølger.

Men i dag går ferden stille for seg. Litt rusking i siden, og reisen på selve Götakanal er i gang!

Den virkelig vakre delen av turen begynner på andre siden av Vänern, og minsann er det der vi formelt er inne i Götakanal også. Götakanalens første sluseanlegg Sjötorp er en idyllisk liten plass, med et hvitt sommerhus, grønne plener og benker for de som vil nyte utsikten over kanalen.

Omgivelsene er som en kulisse fra Emil i Lønneberget, og ganske typisk for hva som venter på resten av turen.

Herfra er det to dager, 19 mil og 58 sluser frem til Østersjøen på andre siden av landet.

Båten Juno er kanskje 140 år gammel, men det er ikke noe umoderne liv om bord. Her venter jordbær og champagne, dans på dekk og late dager med en god krimbok. Foto: Ronny Frimann

REIS PÅ CRUISE OG LÆR!

Morgenstund på dekk

– Bare det å lukke opp døren og gå rett ut i soloppgangen – herlig! stråler Lena Bergmann en tidlig morgen vi møter henne på dekk.

Det virker ikke som mange timene siden vi skiltes fra middagsbordet.

– Jeg skal se alle soloppgangene. Man tar jo ikke denne turen for å sitte i kahytten, mener hun.

Om bord i Juno er det som tiden har stått stille. Her ser det (nesten) ut som det gjorde for hundre år siden, med mahognyinnredning og messingbeslag.

Kahyttene er små (som de gjerne er på gamle skip), men komfortable nok. Man er jo uansett mest på dekk eller i fellesrommene, der det nytes, prates og spises døgnet rundt.

Hver kveld sitter man ved det samme bordet, med de samme gjestene, og slik blir man en godt sammensveiset gjeng.

Utenfor passerer blomstrende kløverenger og jorder fulle av “traktorbæsj”- hvite baller med høy.

Lønnetrærne henger over vannet og sivet vaier ved elvebredden. De fleste steder går det en fin, smal grusvei langs elven, der folk promenerer, sykler eller har satt seg til for å nyte stillheten. Små, røde hytter omkranset av fulle blomsterkasser og grønt gress. Gule husmannsplasser med hvite og sorte skilt som annonserer hvor vi er. Godhögen. Hajstorp. Forsvik. Sörby.

Kanalen svinger seg gjennom landskapet som en virkelig elv, og med tanke på at soldatene som gravde kanalen ble betalt i brennevin (de fikk visstnok 5 liter om dagen!), er den egentlig veldig rett.

Ut på sykkeltur

Et par sluser innover, og det er på tide å finne frem syklene. Dette er et av de fineste områdene å sykle, og hvert år kommer rundt 40 000 syklister hit.

Så helt alene er vi ikke, da vi siden tråkker oss langs kanalen og frem mot Hajstorp sluser. Hajstorp var den første av slusene som ble modernisert og siden ble den også automatisert. Nå er det bare to manuelle sluseanlegg igjen, i Tåtorp og Borensberg. Så slusemannen i Tåtorp er litt av en attraksjon, og da vi kommer dit står alle mann på dekk og glor på gubben som manuelt trekker et stort hjul rundt.

Men før vi kommer til Tåtorp, skal vi gjennom den trangeste, og for mange vakreste, delen av Götakanal, nemlig strekket kjent som Bergkanalen. I 3,5 kilometer er åpne jorder og utsikt byttet med en smal kanal i skogen. Prosjektet ble nemlig så dyrt, at man her bestemte seg for å spare litt på arbeidet. Kanalen er bare 10,6 meter dyp, og så trang at det er gravd ut egne møteplasser.

Deretter venter kanalens fysiske og kanskje åndelige høydepunkt.

For i Forsvik står den lokale meningheten trofast og synger for hvert eneste kanalbåt som passerer, i regne, vind eller sol.

Til jublende applaus framfører de sine salmer akkompagnert av trekkspill, overrekker kapteinen en bukett blomster og ønsker lykke til på den videre ferden – på svensk, engelsk og tysk.

Ikke én eneste kryssning har de gått glipp av siden meningheten begynte forestillingen for flere tiår siden!

Fiasko-festningen

Servitørene Bell og Kikkan sørger for at ingen går sultne. Det er umulig, for her serveres tre retter, kaker, kaffe og godbiter dagen lang. Foto: Ronny Frimann

Neste stopp er langt mindre åndelig: Karlsborg festning på en odde i Vättern ble påstartet i 1819 og skulle tatt 20 år å bygge.

Men det tok 90 – og da var den allerede umoderne.

Veggene er to meter tykke, som ingen kanonkuler kunne gå gjennom på tiden den ble påstartet. 90 år senere, derimot, gikk kulene gjennom som veggene var laget av smør.

Så trass i at Karlsborg er Europas største festning, har den egentlig ikke vært i bruk.

– Hold dere for ørene, oppfordrer guiden Per Olof Nygren og gjør klart for et “angrep”, før det faktisk smeller høyt som et kanonskudd.

– Ha, ha – der ble dere skremt, ler han godt, vel vitende om at det venter flere overraskelser underveis.

På en guidet tur her får man se hvordan det ville ha artet seg om Sverige var i krig. Soldater jobber i gangene, skudd går av og det lukter krutt og kanoner lang vei.

På andre siden av Vättern venter en bit mer moderne histore: Motala – et industrielt eventyr som en dag tok slutt.

Motala regnes som Götakanals hovedstad, og det var her Juno ble bygget.

Men om industrieventyret ble kort, har beliggenheten ved Vätterns strender gitt Motala andre fordeler.

– Motola er også en fin sommerby, hvor man kan nyte en promenad og en øl i sola, eller sole seg på de fine strendene, skyter Tony inn.

– Men egentlig er det litt trist å se hvordan denne industribyen som i sin tid var verdensledende, er blitt borte.

Motola har også et industrimuseum verdt et besøk om man velger et cruise som stopper her.

DEN STORE FALUN-GUIDEN

Snipp, snapp….

Etter snart tre dager på kanalen går livet sin vante gang om bord, og det er fint å få et brekk i det vakre sluseanlegget i Berg – kanskje turens mest imponerende.

De fem slusene i Berg-anlegget er en stor turistattraksjon. Totalt er det nesten 92 meters høydeforskjell fra havnivå og opp til det høyeste punktet på Göta kanal. Foto: Ronny Frimann

Hele sju sammenhengende sluser tar Juno 18,8 meter ned mot den lille innsjøen Roxen – fra toppen ser det ut som båten stuper ned i vannet.

Berg er en turistattraksjon i seg selv, så hit kommer skuelystne for å nyte en is på plenen og se båtene som sakte beveger seg opp eller ned.

Reisen er snart ved sin ende, og historien er snart ved sin begynnelse. Vikingbyen Birka rett utenfor Stockholm er siste stopp på vårt program, men det var her mye startet. Birka var en viktig handelsby under vikingtiden, og regnes som Sveriges første virkelige by. En stor kontrast til vår endestasjon – storbyen Stockholm.

Et verdig punktum på en storslagen tur.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN