Den nye asfaltveien går opp, opp, svinger seg gjennom trange dalsøkk med gyllenrøde fjell på alle kanter.
Her er ingen hus, ingen trær, ingen vegetasjon.
Eneste grunn til at det i det hele tatt går en vei her, er at presidenten har et palass på toppen av fjellet Jebel Jais, og at verdens lengste zipline åpnet i januar 2018 omtrent utenfor stuedøren hans som et ledd i å utvikle turismen og fjellaktivitetene i Ras al Khaimah.
LES OGSÅ: TIL TOPPEN AV ISTRIA
Velkommen til ødeland
– For 70 millioner år siden var alt dette under vann, sier Fadi Hachicho (34) og ser ut mot de majestetiske toppene som ruver nesten 2000 meter til værs.
Etter en times biltur fra hotellet ved havet i Persiabukta har vi nådd 1600 høydemeter og skuer utover et taggete, ugjestmildt og øde fjellandskap.
– To plater krasja, og fjellene steg opp. På steder uten mye folk kan man fortsatt se fossiler i fjellet, sier han og legger av gårde på en tynn og steinete sti.
Vi henger oss på. Fadi er både eier og leder av aktivitetsselskapet Adventurati Outdoor, og prosjektleder for det nye stiprosjektet i Ras al Khaimah.
Som de fleste andre i turistnæringen i Ras al Khaimah er han ikke fra Emiratene, men kom hit fra hjemlandet Libanon for åtte år siden. Da var han ikke engang glad i gå fotturer. Men en tur til Kilimanjaro i 2015 endret livet hans. Han kom tilbake, og sa opp kontorjobben.
– Deretter ble friluftsliv en interesse, og etterhvert en besettelse. Jeg fant meg selv i fjellene, forteller han mens vi tusler nedover den steinete stien.
Rundt oss er det bare furete dalsøkk og skrukkete topper så langt øyet kan se. Landskapet er en enorm kontrast til det klassiske bildet på emiratene.
– Fjellet får deg til å se hvor du er, og gir deg inspirasjon til å følge det du vil, ikke det andre vil, mener han.
Endrer folks liv
Nå lever Fadi for å gi andre den samme opplevelsen, om det bare er for en liten stund. For om han kan endres, kan alle endres.
– Friluftsliv er veldig nytt her i emiratene. Innbyggerne må læres opp. Men de fleste her trenger en flukt fra hverdagen, de bor i byen og har godt av litt frisk luft og natur.
– Det har allerede endret livet til så mange. Vi tar dem på en dags fottur, og man skulle tro vi har tatt dem til Everest! De innser at de ikke må til Everest for å gjøre dette, at de kan gjøre det hver dag. Det er det friluftsliv handler om, mener Fadi.
Og det er det det nye prosjektet også handler om – å gjøre hverdagsturer mer tilgjengelig, både for lokale og for turister.
Prosjektet er delt i tre faser. Den første skal gi tilgang til stier rett fra bilveien, enkle dagsturer i området rundt Jebel Jais på tre til 12 kilometer.
De fleste stiene starter fra velkomstsenteret til Jebel Jais eller nede ved via ferrataen, skal merkes godt godt og passer bra for nybegynnere. Disse stiene skal være klare til fottursesongen starter igjen til høsten, og det er en av dem vi vandrer i dag.
Stien går på nedsiden av veien, ut mot et nydelig utsiktspunkt der det er rester etter gamle bosettinger. Det er tørt, nakent, rått og ugjestmildt. Etter en liten time i nedoverbakke peker Fadi på noen flekker nede i dalen.
Vi myser godt, og ser konturene av et par hus – og åkre bygget som terrasser på en fjellhylle! Snakk om sted der ingen skulle tru at nokon kunne bu.
EVENTYRLIG EKSPEDISJON I VINTER-NORGE
Dehydrering og heteslag
Del to av prosjektet vil ta for seg stier i det de kaller «back country» – litt lenger unna veien.
– Dette er stier hvor man kan ta lengre turer eller vandre i flere dager. Den store utfordringen her er vann, for det finnes ingen naturlige vannkilder i disse fjellene. Så vi vurderer muligheten for å opprette vanndepoter. Per i dag må vi bære vann med oss. Når vi går «Stairway to Heaven» må vi for eksempel ha med fem liter vann. Turen tar en dag opp og en dag ned. Den største utfordringen på slike vandringer er dehydrering og heteslag, for det er ikke mye trær eller skygge her oppe, advarer han.
Kafferast
Siste og endelige fase, som ikke har fått noen deadline, er en lang tur ved grensen til Oman. Her finnes det ingen kart, for det får kun militæret bruke.
Derfor er denne ruten primært beregnet for guidede turer, og noe Adventurati Outdoor allerede tilbyr.
Vi har nådd utsiktspunktet, og Fadi tryller frem en kaffekanne og litt nistemat. Ettermiddagsdisen legger en trolsk kappe over de glødende fjellene.
Vi stiller oss opp på kanten av stupet for et instagramvennlig bilde, vandrer mellom de gamle ruinene og skuer utover det tørre, golde landskapet. Ikke et tre. Ikke en blomst. Mange kilometer med ingenting.
Men helt ubeskrivelig nydelig.
AFRIKAS BESTE FOTTURER
Tur er terapi
– Med sekk er det mulig å gå en hel uke her i Hajarfjellene, men det er egentlig for mye. Andre steder skifter landskapet, men her er det ganske likt. Derfor er et par-tre dager nok. Men det man opplever da, er helt unik og magisk. Fjellet er så massivt, så øde. Mange sier «det er jo bare stein der». Men når de ser det, så skjønner de. Det er så stort! Det har sin egen, unike personlighet, og å gå her er mer som meditasjon og terapi. Det er vår flukt, og vanskelig å beskrive, sier Fadi, og det er lett å si seg enig.
Hajar har en egen tomhet og en fargeskala jeg aldri har sett før. Da turen nærmer seg slutten og solen synker over kammen, skifter de gylne toppene fra brunoransje til glødene kull på bare minutter.
Vi må stoppe opp, sette oss på en stein og bare la inntrykkene synke inn. Det er ikke toppen av Everest, men det er helt klart toppen av lykke.
Og når stiene åpner i høst, er det jo bare å prøve selv.
Vinn gratis reise til Cinque Terre! 
Ny utgave: Alternativ sommer i Europa 
Charterselskapenes sommernyheter 
Reisetrend på budsjett 
Årets første utgave i salg! 
10 på topp i Portugal 
Forelsket i Vilnius 
Vi har kåret Europas vakreste og mest undervurderte storbyer 
6 spesielle overnattinger i Norge 
10 bilfrie byer i Europa