Det er fire timer siden vi satte våre turklare føtter inn i nasjonalparken. Så langt har vi ikke vitnet annet enn et par fjellturister i det fjerne og to forfjamsede vortesvin på søndagstur. Heldigvis. For det å kunne nyte den altoppslukende, elleville naturen helt alene, føles ikke annet enn magisk.
De rakrygga fjellene gjør en upåklagelig jobb i å vokte over sitt territorium. De oser av stolthet og krever sin respekt. De evigmange grønnfargene konkurrerer i å overgå hverandres intensitet, og langt der nede flyr et par kongeørner uforstyrret, akkurat som om de følger oss på ferden denne solskinnsdagen.
LES OGSÅ: LUKSUSFOTTUR I RONDANE
På grensen
Drakensberg er den høyeste fjellkjeden i Sør-Afrika og strekker seg omlag 100 mil gjennom landets østlige del, hovedsakelig fra sørvest til nordøst, med en nordvestlig forlengelse som utgjør Lesothos nordøstlige grense. Den mektige fjellskjeden har totalt 15 innganger og vi har satt vårt utgangspunkt i Monk’s Cowl i Central Drakensberg.
Monk’s Cowl (3234 moh.), sammen med Giant’s Catle Peak (3312 moh.) og Champaigne Valley (moh.) sørger for at Central Drakenberg kan lokke med noen av Drakensberg mest spektakulære og høyeste topper. Og visstnok skal nettopp dette området også være et av de mest populære blant naturfrelste fjellvandrere.
LAUGAVEGUR: LAVA LIVET PÅ ISLAND
Fjell med utsikt
Ruta vi har valgt, skal i løpet av bare en dag føre oss mellom pompøse fjell, neongrønne gressenger, bekker og fossefall. Det er ingen tvil om at dette minner lite om andre fjellturer oppført på reisecv-en. Selv Galdhøpiggen, franske alper og Mulanje i Malawi kommer i skyggen av dette. For mens de to første timene er preget av et bratt terreng, venter et helt enestående landskap da vi når 1500 meters høyde. Det er åpent, flatt og byr på en overveldende utsikt over fjell og daler.
– Dette er som å vandre i kulissene til Ringenes Herre, utbryter jeg til min turvenn, mens jeg andpusten nyter utsikten av dalenes runde, forførende former.
Og om vi skal tro ryktene, var det faktisk her Tolkien fant inspirasjon til å skrive eventyrbøkene sine. Time etter time lar vi oss lede av smale stier som geleider oss rundt fjellene, ned i dype daler og inn til tropiske badeplasser som duket for et dupp i det blå.
Et rikt liv
Vi føler vi er alene. At fjellheimen er reservert til kun oss to denne dagen. Men til tross for at stillheten er påtrengende og menneskene er godt fordelt i det store området, yrer «dragefjellene» av liv. Og nettopp derfor fant fjellkjeden sin plass på UNESCOS verdensarvliste i 2000.
Her finnes omlag 290 ulike fuglearter, 48 typer pattedyr og et spekter av sjeldne blomsterarter. Dette er også en naturlig forklaring på hvorfor syv timer føles som to, da vi stadig må stoppe opp for å studere, beundre og evigvare områdets skjønnheter.
MER FRA SØR-AFRIKA FINNER DU HER
Mosjon og rekreasjon
Med tunge kropper og lette sinn kommer vi tilbake til lodgen hvor vi skal tilbringe kvelden med andre friluftsfrelste. Kanadiske Annice (64) og Simon Polacsik (67) besøker Drakensberg for første gang og har satt av en uke i fjellene før ferden går videre til Johannesburg, fem timer nordover.
– Det er umulig å ikke forelske seg i en plass som denne! utbryter reiseglade og nypensjonerte Annice.
Fire av syv dagsturer er unnagjort og i morgen venter en av de mer utfordrende.
– Det er overraskende hvor godt ivaretatt løypene er og hvor enkelt det er å ta seg rundt uten å forville seg bort i det overveldende landskapet, sier Simon.
– Også er det jo helt utrolig med de forskjellige lagene av grønt landskap som stadig forandrer seg, føyer Annice til.
Som fotograf og illustratør forteller paret at dette er et himmelrike for dem begge to. Annice tar på forespørsel opp en sketsjebok og viser oss noen illustrasjoner hun tegnet i løpet av dagens tur. De imponerende, abstrakte illustrasjonene er preget av dramatiske formasjoner og ja – mange, mange grønnfarger.
– Det fine med på tegne underveis, er at jeg blir tvunget til å konsentrere meg fullt og helt på alle inntrykkene underveis, sier hun noe beskjedent.
Annice har nok et poeng her, likevel har jeg vanskelig for å tro at de mange innprentede bildene på netthinna forsvinner med det første. Neppe aldri.