Bonderomantikk i fjellheimen

Marianne Stensgård og Arnstein Fjerdinggreen åpnet Billingen Seterpensjonat i juli 2015, i et hus fra bygda på en plass som har vært i familien i alle år. Foto: Torild Moland

Vil dere ha hjemmelaga elgkarbonader? Vi har ikke store menyen her, men karbonadene er gode, lover vertskapet Marianne Stensgård og Arnstein Fjerdinggreen, og byr i mellomtiden på en lokal øl.

Og egentlig har vi vel ikke noe valg, for menyen på Billingen Seterpensjonat er liten: Det vil si elgkarbonader laget på selvskutt elg. Men de kommer med herlig tilbehør av selvplukket tyttebær og sopp, og serveres først etter et fat med lokal speketapas og etterfølges av en creme brulée med lokal brunost.

Og det er ikke tilfeldig at ordet ”lokal” har dukket opp allerede tre ganger: Billingen handler først og fremst om det som er fra Skjåk og Billingen, om tradisjoner og trender.

LES OGSÅ: BERGSTADEN RØROS’ HJERTER

Ekte nasjonalromantikk

Billingen Seterpensjonat er ikke et sted du bare finner sånn helt av deg selv. Selv om det er godt merket fra riksvei 15 over fjellet og ligger under en time fra Geiranger, er det ingenting i den beskjedne skiltingen som viser hva som venter der inne i skogen:

Balanserende på kanten av den brusende, blågrønne Tora-elva vagler en sjeldent vakker og romantisk bygning, i brun laftetømmer med kritthvite kanter, komplett med utskårne hjerter og fargerike blomster i potter på altanen.

Menyen på Billingen er ikke stor – men den smaker utmerket. Foto: Torild Moland

Tidemand og Gude kunne ikke funnet det opp bedre, og du skal være godt hardhjerta nordmann for ikke å kjenne at nasjonalromantikken river litt i hjerterota. Bare vent til instabrukerne oppdager Billingen – det er en garantert hit.

Tradisjonsrikt og hjemmekoselig. Foto: Torild Moland

Lange tradisjoner

– Det lå en bygning her tidligere, som var seterysteri for Billingen, og mine oldeforeldre var med og starta det. De drev ysteri og kafé på 1920-tallet, for det var mye turister her da også, forteller Marianne, mens hun serverer kveldens første rett: et fat fullt av spekemat og pølser, den beste av dem laget på deres egen Nordre Eiker gård i bygda.

Spekepølse av lam, spekepølse av okse med blåbær og einer, en variant med karve – alle fra Nordre Eiker gård – servert med langtidsmørna skinke fra Breheimen Mat, flatbrød fra Øyers hjemmebakeri og salat fra Aukrust økologiske gård i Lom. Det eneste som ikke er lokalt, er tomaten.

– Jeg har hatt en drøm i 15 år om å få til noe her. Selve bygget som var her ble revet, og så fikk vi kjøpt denne utrolige bygningen i bygda. Vi satt i nye stokker der nede og fraktet hele huset opp hit, fortsetter hun.

STORSLÅTT VED FJORDEN

Lokalt interiør

Siden har de pynta litt på originalen, med finere hvite kanter og en veldig omdiskutert altan. Men nå som den er oppe, vil ingen ha det annerledes – selv ikke de lokal skeptikerne nede i bygda, som mente det var alt for fjongt med en hvitskåret altan foran huset.

Huset er gammelt, hvor gammelt er det ingen som riktig vet. Men det har fått seg en real omgang med litt mer enn bare en malerkost. Stokker er skiftet, badene er nye, og hele huset har fått nytt gulv i hvitlasert plank.

Ingenting er tilfeldig på Billingen Seterpensjonat – alle møbler er gamle og stort sett lokale, kjøpt på auksjon i Skjåk eller arva av den lokale presten. Foto: Torild Moland

Men ellers er det mye gammelt. Skap og stoler er kjøpt på en auksjon fra en gård i bygda, biedermeierstolene har de arva etter presten i Skjåk, og de historiske bildene er alle fra området.

FLERE SAKER FRA NORGE

Verden kommer til Skjåk

Mye har skjedd bare siden ekteparet åpnet dørene i juli 2015. For selv om man sjelden finner stedet av seg selv, går rykter fort.

Vertene frister med nystekte vafler. Nam! Foto: Torild Moland

– Ja, vi har vokst litt. Til å begynne med sto vi her og strøk og gjorde alt. Men vi vasker ikke sengeklær selv nå lenger. Og vaffelrøra har gått fra bolle til storhusholdning, ler de fornøyd.

For turistbussene har også oppdaget Billingen, og ut tyter en busslast med imponerte kinesere som aldri har sett maken – verken til hus eller vertskap. Få tør å smake på vaflene, men de tar gjerne bilde av Marianne og Arnstein foran den hvite altanen – aller helst med selv selv også. Du skal ikke se bortifra at Billingen er mer berømt i Kina enn i Norge.

Etter store mengder god, lokal mat gjør det godt med en tur i de flotte omgivelsene. Foto: Torild Moland

Eller resten av verden. Her har nemlig allerede vært gjester fra Israel, Sao Paulo, Missouri, Hviterussland – og Stockholm.

– Nå i helgen hadde vi noen besteforeldre fra Stockholm. Barna hadde vært her for et par uker siden og anbefalt det. Tenk – Stockholm. Det er kjempegøy! sier Marianne fornøyd.

På kveldstid tralles det på trekkspill. Foto: Ronny Frimann

Og så har de hatt minst to gjester fra Oslo, som også må sies å være veldig fornøyd. 

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN