Buongiorno, Boston!

Tomas Salmeron begynte i oppvasken her restauranten Villa Francesca, i dag eier han restauranten. Foto: Mari Bareksten

– Det aller første jeg gjorde når jeg flyttet til Boston var å komme til denne restauranten, sier italieneren Alfredo Imbimbo og klapper restauranteieren Tomas Salmeron på skulderen.

Restauranten Villa Francesca ligger i en hyggelig sidegate i Bostons «Little Italy» og her florerer det med smakfulle italienske restauranter og hyggelige små delikatessebutikker. Det er ikke et eneste supermarked i nærheten.

LES OGSÅ OM OREGON – USA I ET NØTTESKALL

Italiensk forbandelse

Besteforeldrene til Tomas flyttet som så mange andre italienere til Boston på slutten av 1800-tallet, tvunget vekk fra uutholdelige forhold i hjemlandet, de fleste fra Sør-Italia. Sult, epidemier, jordskjelv og vulkanutbrudd gjorde at mange trodde regionen var forbannet.

Selv om Italia er langt unna Boston, føler mange seg som hjemme i North End. Foto: Mari Bareksten

Men livet på den andre siden av Atlanterhavet ble ikke like lett som mange hadde sett for seg. Mange slet med språket og med store deler av familien igjen i Italia ble det dermed ekstra viktig for innflytterne å ivareta sin italienske identitet.

Felleskapet vokste raskt, i takt med at stadig flere italienere valgte å bosette seg i North End. På begynnelsen av 1900-tallet var området så godt som hundre prosent italiensk – men så steg boligprisene.

Krydder i hverdagen

I dag er North End et populært nabolag for unge pengesterke Boston-borgere. Halvparten er italienere. Men tradisjonene har holdt fast. Italienske restauranter, gelateriaer og delikatessebutikker ligger på rad og rekke. På hjørnet ved Salem Street har butikken Polcari’s ligget i 83 år.

– Buongiorno, sier eier Bobby Eustace når vi går inn i den lille butikken.

Klokken nærmer seg 12 og folk kommer innom for å kjøpe kaffe, te og krydder per vekt. Bobby har stått bak disken siden han var 16 år gammel. Da jobbet han for Ralp Polcari, men når Ralp ikke fikk egne barn var det ingen tvil hvem han ville gi butikken videre til. Bobby hadde blitt som en sønn for han.

DEN NYE SMAKEN AV SKOTTLAND

Limoncello og grappa

Selv om Polcari’s er en gammel butikk er det ikke den eldste i North End. Det er vinbutikken Ciracé’s, kåret til den beste italienske vinbutikken i USA flere ganger.

Bobby Eustace har stått bak denne disken siden han var 16 år gammel. I dag eier han den gamle nisjebutikken, som selger kaffe, te og krydder per vekt. Foto: Mari Bareksten

– Så hva drikker egentlig Italienerne, spør guiden Jim Becker innimellom alle flaskene.

Negroni eller Spritz før middagen, vin til maten men hva så?

– Vel etter middagen har du som italiener tre valg: Liquori eller digestivo eller noe bittert, sier Jim mens han sender rundt et brett med både sitronlikøren limoncello og den bitre Amaro. Sistnevnte gjør at du metthetsfølelsen forsvinner. Det trenger vi for vi skal tilbake til restauranten Vitella Francsca å få servert italienske spesialiteter.

MER FRA USA FINNER DU HER

Et lite stykke Italia

Guglielmo Ranauro startet denne restauranten i 1976 i ære til sin mor Francesca. Guglielmo vokste opp sammen med sin mor på andre siden av gaten der restauranten ligger. Tomas begynte i oppvasken for 26 år siden og jobbet seg oppover.

– Pasta alla Norma er en av våre spesialiteter, en typisk pastarett fra Palermo, sier han mens vi sitter på det pent oppdekte bordet med hvite duker og pent brettede tøyservietter. På veggen henger det flere bilder. Et kunstnerisk portrett av Francesca så klart, og videre bortover veggen et bilde av en tidligere James Bond-pike.

En ekte italiensk Penne alla Norma – i Boston. Foto: Mari Bareksten

Guglielmo giftet seg nemlig med en av James Bond-pikene fra Tomorrow Never Dies.

– Det var egentlig derfor jeg hadde hørt om denne restauranten tilbake i 1989, sier stamgjesten Alfredo.

Og det er han svært glad for i dag for når han kommer til Villa Francesca føler han seg som hjemme:

– Ja, North End er rett og slett et lite stykke Italia.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN