Lykkelig i Lucca

Det er umulig å sette fingeren på nøyaktig hva det er med Lucca som gjør den lille byen så farlig forførende.

I Luccas sentrum er sykkel viktigste transportmiddel. Foto: RUNAR LARSEN

Men å kjøre bil i konglomeratet av trange gater innenfor den 4,2 kilometer lange muren som omringer sentrum, er definitivt ikke et godt utgangspunkt for å la seg forføre.

Mitt første stevnemøte med Lucca var altså alt annet enn elegant.

– Kjør til høyre, befalte GPSen – for andre gang på ti sekunder.

Jeg unngikk kollisjon med en solid mur ved et nødskrik, rullet inn på Piazze de Napoleone – og kjørte forvirret inn mellom en tribune fullstappet med publikummere og en scene hvor strykekvartetten fikk uventet akkompagnering av en leiebil i hylende førstegir. Jeg smilte tappert, unngikk øyekontakt med alle – og forsvant fra det kulturelle innslaget. Etter en halvtimes kjøring i samme runde (det tar ti minutter å spasere gjennom byen) fant jeg endelig en utvei, og raste ut mot enveiskjørt felt for å kvitte meg med bilen utenfor bymuren.

Denne artikkelen har stått på trykk i Magasinet Reiselyst. Bli abonnent du også!

Til fots

Biler og Lucca går ikke hånd i hånd, og til fots ble tilværelsen plutselig mye lettere. Ekkoet av historien kimet mellom de trange gatene, mens larmen av rullekofferten kompletterte lydsporet av gammelt og nytt.

– Det er en grunn til at sykkel er vårt viktigste framkomstmiddel, flirer Carlo Puddo, lokalhistoriker og musiker som gjerne viser fram byens kriker og kroker på et par timers byvandring.
– Lucca er spesielt på mange måter. Byen klarte seg gjennom krigen uten ødeleggelser, og i hver eneste vegg ser du beviset på ulike arkitektoniske epoker, forteller Puddo og legger til at selv de meste kjente motehusene forplikter seg til å bevare originale fasader.
Han geleider meg gjennom porten til Piazza Anfiteatro, som i utgangspunktet lå utenfor selve sentrum. Her ble blodige gladiatorkamper kjempet, men i dag er det kun kamp om de beste plassene på utendørsrestaurantene på plassen. Bestiller du en «Bistecca alla fiorentina», kan det likevel bli en blodig affære.

Luccas kompakte sentrum har klart seg gjennom århundrene uten ødeleggelser. Foto: RUNAR LARSEN

Dette er Toscanas beste strender!

Flotte toner og toalettpapir

Dette har alltid vært et velstående område, med solid inntekt fra produksjon av alt fra silke og olivenolje til toalettpapir (!) – og i mer åndelig grad: Musikk. Lucca er fødebyen til Giacomo Puccini, hvis barndomshjem i Carte San Lorenzo er museum dedikert til mannen bak legendariske komposisjoner som «Madame Butterfly» og «La boheme». Konserter med Puccinis musikk er vanskelig å unngå i lille Lucca.

Om det var Puccini som gjorde at Chet Baker havnet i Lucca vites ikke,

Lucca er kafé- og sykkelby. Foto: Runar Larsen

men den amerikanske jazzmusikeren ble i alle fall helt fengslet. Bokstavlig talt. Chet Baker ble arrestert for narkotikarelaterte forbrytelser sommeren 1960, og verdens beste trompetist måtte ufrivillig tilbringe halvannet år innenfor Luccas murer.
– Baker var kjent som en venn av Lucca. Og denne perioden ble spesiell for mange av innbyggerne, for hver kveld samlet de seg her på muren ved fengselet for å høre musikeren spille innenfor gitteret på cellen sin, sier den musikkglade Puddo.

Les flere saker fra Italia her

Jazz fra cellen

Jazzmusikeren lot ikke fangenskapet gå ut over kreativiteten, og komponerte blant annet «Chet’s Lullaby» fra cellen.
– Noen ganger kom medlemmer fra bandet hans og spilte med – her ute. Det må ha vært trist, men også litt magisk, sier Carlo Puddo. For de tilreisende er det nok en historie som gir krydder til en usedvanlig vakker by, kapslet inn av en solid mur. Jeg slet kanskje med å finne fram med bil, men etter en dag som fotgjenger i Lucca forsvinner lysten til hente kjøretøyet.

Lucca er vakker utvendig. Men det er innsiden som teller.

Les: 10 på topp Italia!

Til hovedsiden