Alternativ til Venezia

Solen skal snart takke for seg, og med sine siste varme stråler farger setter den fyr på Chioggias pastellfargede husvegger; gylne broer speiler seg i flate kanaler og en liten bris bringer frisk luft fra havet. Kanalens fortau er fylt med mennesker, hunder, barn, bord og stoler i idylliske scener som hentet fra filmklassikere som Il Postino eller La Dolce Vita.  

Trangere blir det ikke i Chioggia; dette er tiden da både lokale og turister er ute på en passeggiata, den italienske tradisjonen med å spasere rundt i gatene for å se og bli sett, kanskje slå seg ned for et glass vin på en ute­restaurant, eller ende kvelden på en trattoria med masse venner og bugnende bord. Det er likevel godt med armslang og mulig å finne et bord på en utekafe uten å ha booket tre uker i forveien. 

For trass i at Chioggia (uttales «kiod-scha») bare ligger en time med vaparetto fra berømte Venezia, er den noe av en om ikke helt uoppdaget perle, så fortsatt en genuin og lokal landsby basert på fiske og ikke turisme. 

10 HØYDEPUNKT I VENEZIA

Det er bare et par timer siden vi sjekket inn i vår toppleilighet i Casa Padoan, et funn på booking.com som ikke bare kom med takterrasse og utsikt, men også byens mest entusiastiske eier og selvoppnevnte guide. 

– Åh, det er dumt dere bare skal være to dager i Chioggia, for det er så mye å se, sier telefonen til Luciano Padoan.

– I dag er det et viktig fiskemarked, faktisk et av de viktigste i hele landet. Det må dere besøke. Og har dere bestilt bord på restaurant? Jeg har noen gode favoritter, jeg kan ringe og reservere for dere, tilbyr telefonen.

Luciano booker bord på La Taverna, og vi beveger oss ut i mylderet. Her lever man døgnet til fulle, gjør aktiviteter om morgenen, tar en tur på stranden om ettermiddagen og går ut og spiser og koser seg på kvelden. 

FLERE SKJULTE PERLER I ITALIA

Bærekraftig turisme

I søken etter alternativer til overfylte turistmaskiner og et mer bærekraftig reiseliv, har blant annet New York Times kåret Chioggia til et av verdens mest bærekraftige reisemål – rett og slett fordi denne lille fiskelandsbyen kanskje kan bidra til å redusere turisttrengselen i mer berømte Venezia. For det kan trengs: Venezia er blitt selve bildet på overturisme, der 30 millioner mennesker hvert år trenger seg inn i de smale gatene og historiske severdighetene. 

Men det skjer nok neppe. Den mest vanlige turist i Chioggia kommer hit på cruise eller dagstur fra nettopp Venezia. De tar båten inn, vandrer rundt i gatene og drar tilbake på ettermiddagen. Så feil! For det burde jo være omvendt: Chioggia er den perfekte base for å ta en dagstur til hektiske Venezia – her kan man nyte frokosten på en langsom kafé i fred og ro, og vel tilbake på ettermiddagen ta en passeggiata som italienerne. 

Når lillebror faktisk er eldst

Chioggia er bygget på en klynge av øyer i den Venetianske lagunen. Med mange hundre år gamle bygninger som stiger opp av kanalen i all sin dekadente prakt, har Chioggia fått tilnavnet «piccola Venezia», eller lille Venezia. De lokale er ikke enige, for om noe, så er det omvendt: det er Venezia som burde ­beskrives som Chioggias store dobbelt­gjenger. Og det er sant, Chioggia er eldre. 

Ifølge legenden ble den grunnlagt av Clodius rundt år 2000 f.Kr., selv om de eldste dokumentene om Chioggia stammer fra 600-tallet e.Kr. da den var en del av det bysantinske riket. På 900-tallet ble Chioggia ødelagt av kong Pippin av Italia, men den ble gjenoppbygd på grunn av dens naturlige saltpanner. Så akkurat hvor gammel Chioggia er, er det jo vanskelig å si. 

Men den er eldre enn Venezia, som ble påbegynt i det 6. århundret etter Romerikes fall da folk flyktet fra fastlandet til øyene i lagunen. De var så mange at de trengte mer plass, og slo påler i vannet og bygget plattinger på pålene og hus oppå plattingene – slik de fortsatt står i dag, sårbare, men ikoniske. 

Tydelige likheter med Venezia

Og her er mange likheter: Den hvite Vigio-­broen, som hevdes å være originalen til mer berømte Ponte Rialto i Venezia. Broen er kronet med en søyle med en liten løve på toppen, byens symbol. Men løven blir hånet av venetianerne som kaller den «el gato» (katten) fordi den er mindre enn løven i Venezia. 

Chioggia-katedralen, som er tegnet av samme arkitekt som Chiesa della Salute i Venezia. Chioggia har også flere museer, men ingen av dem kan måle seg med Dogepalasset, Peggy Guggenheim-museet eller Gallerie dell Accademia i Venezia. 

FARGERIKE CINQUE TERRE

Her er heller ingen Dior-butikker eller Louis Vuitton-utsalg. 

Men det Chioggia mangler av storslagne museer og fancy shopping, tar den igjen med behagelig stemning – og strender. For Chioggia har nemlig noe Venezia ikke har, og det er den ti kilometer lange Sottomarina-stranden. Her kan det ikke sies å være like mye plass, på dagtid kan det virke som alle øyrikets beboere klemmer seg sammen på solsenger og badehåndklær og dypper tærne i passe temperert Middelhavsvann. 

Men når kvelden setter inn, er det atter tilbake til Chioggias lune favn, for en passegiati i de trange gatene og en bedre middag ved Vigo-kanalen med lokal prosecco og sjømat. 

Neste morgen gjør vi som vår vert ­Luciano og tar en tur innom hans favorittbakeri ­Pasticceria Scapinelli Rass med et utvalg fristende søtsaker; en silkemy bombolini som renner over av vaniljekrem, vannbakkels med meliskrem, cornetto naturell (croissant) og et lite stykke sitronpai som vi nyter i sola på vår egen takterrasse med en kruttsterk kaffe og utsikt over byen. 

Hvem trenger Venezia, når vi har Chioggia. 

TIL HOVEDSIDEN