Lyden av bølgeskvulp får selskap av tradisjonell folkemusikk idet vi går ombord på det over 100 år gamle treskipet Royal Andaman. Det er klart for en reise tilbake i tid – i en del av Thailand hvor masseturismen fortsatt har til gode å feste grepet.

På cruise i Kong Rama V sine fotspor, utforsket vi Ranong på kongelig vis. Og med øde paradisstrenderm god mat og autentisk stemning står høydepunktene på rekke. Foto: Ida Anett Danielsen

– I dag skal vi reise som kongelige, kle oss som adelen og spise som fiffen, sier Manee Chan (22).

Hun er en av skipets vertinner, og ønsker velkommen til et seilas i fotsporene til selveste Kong Rama V. Scenen er satt: Her reiser vi på adelig vis, ikledd fargerike klesdrakter, vakre diamantsmykker og en glitrende gullkrone. Rake i ryggen setter vi kursen i kongelig stil utover Andamanhavets speilblanke overflate. 

LES OGSÅ: SOMMERENS 15 BESTE MINIFERIER

Kongelig cruise

Vi seiler forbi øya Salanee, kan skimte Myanmar i det fjerne og vinker til fiskerne i den over 200 år gamle fiskerlandsbyen Kon Tee, kjent som Ranongs «Lille Venezia». Kanskje gjorde Kong Rama V det samme da han besøkte området i 1890?

Et solnedgangscruise med The Royal Andaman er et cruise med både kongelig og historisk karakter. Foto: Ida Anett Danielsen

Og ganske sikkert ble også han imponert over solnedgangen, som sies å være Malayahalvøyas vakreste. 

Servitør Charley Kloig Min Tum (32) serverer rekecocktails en konge verdig. Foto: Ida Anett Danielsen

Vi nyter det oransjerosa himmelspillet fra dekk, med livemusikk og tradisjonell dans, før det er tid for middag. Her får vi servert den samme velsmakende menyen som Kongen og hans følge fikk for over 100 år siden.

I et land hvor kongefamilien nyter den ypperste respekt, er det ikke småtterier byssa disker opp med. Måltidet består av blant annet Andaman-reker, krabbe og stikkelsesbærblader fylt med grønn ris, salt fisk og spicy papayasalat. 

Vannets gudinne

Seilasen byr også på åndelig føde.

– Vil du prøve, spør Manee, og gir meg en kokosnøttskål fylt med blomster og lys. 

Kvelden avsluttes med en «Loy Prok Praw»-seremoni, en over 200 år gammel lokal skikk for å vise respekt til vannets gudinne.

Jeg vinker skålen min bortover vannet, som et symbol på fruktbarhet og lykke. Plutselig er skipet omringet av et flytende teppe med lysende kokosnøtter. Det setter et vakkert punktum på vår historiske reise.

Med staselige klær og krone på hodet er alt lagt til rette for å reise tilbake i tid på kongelig vis. Foto: Ida Anett Danielsen

For kropp og sjel

Ranong har vært et populært reisemål for flere med kongelig blod opp gjennom historien, men området har så langt gått under radaren for turister flest.

The Farm House Hotel og restaurant er en av byens fineste og nyeste tilskudd. Foto: Ida Anett Danielsen

Den lille provinsen og byen med samme navn har lenge blitt ignorert som havneby hvor kun fiske og handel står i fokus, eller som inngangsport til øyer som Koh Phayam og Koh Chang og nabolandet Myanmar. Provinsen er den minst befolkede i Thailand og ligger mellom Bangkok og Phuket i det sørlige Thailand. 

Men til tross for sin beskjedne størrelse byr Ranong på store opplevelser. 

Den mest populære attraksjonen er de varme kildene i Raksawarin, rundt to kilometer utenfor sentrum. Denne tiltrekker seg stadig besøkende som vil dra nytte av det naturlige og helsebringende varme vannet med utspring fra fjellet Wat Tapotharan. 

Området er ringet inn av grønne trær og vannet i de små bekkene og bassengene holder fra 40 til 65 grader. En lokal, eldre herremann tar sats og dupper hele kroppen under det varme vannet. For oss som er vant til badetemperaturene i det kalde nord holder det med å stikke føttene nedi.

Sentrum av Ranong likner de fleste thai-byer, men er kanskje mest kjent for å huse de varme kildene i den grønne oasen Raksawarin. Foto: Ida Anett Danielsen
DEN ULTIMATE THAILAND-REISEN

Et lite stykke Kina

I de varme kildene i Raksawarin holder vannet som regel mellom 40 og 60 grader. Foto: Ida Anett Danielsen

Det var derimot tinngruvedrift som for alvor skulle sette Ranong på kartet. Dette var også grobunnen for de kinesiske røttene provinsen er preget av. På midten av 1800-tallet kjøpte den rike handelsmannen Kho Su Chiang opp all tinnvirksomheten i Ranong.

Kineseren ble deretter utnevnt som byens første guvernør. Med tiden fulgte en rekke kinesiske migranter for å jobbe i gruvene, og selv om gruvedriften i dag er nedlagt har fortsatt en del av befolkningen i Ranong den kinesiske arven i behold. 

På Ranong Governor House møter vi Kosol Na Ranong (70), femte generasjons guvernør. Han viser oss ivrig rundt på området hvor den kinesiske guvernørfamilien har holdt til i over 200 år. Dette huser også en stor samling av viktige, historiske gjenstander med betydning for Ranong.

Ranong er også en havneby med yrende fiskemarked og hyppig båttransport mellom øyene utenfor kysten og nabolandet Myanmar. Foto: Ida Anett Danielsen

Flere av byens restauranter serverer også en smak av Kina, der innvandrede mattradisjoner står side om side med tradisjonell thaimat. 

Baan Taen Sue House & Museum er et av flere steder i Ranong der du kan få en smak av Kina. Foto: Ida Anett Danielsen

Men det er kaffe som er den største gastronomiske stjerna i denne lite utforskede delen av Smilets land.  

Brunt gull

På en svingete vei omringet av grønn og frodig skog kjører vi videre til neste severdighet – Gong Valley – rundt én time i bil fra Ranong by. Her inntar vi gården til Supot Gong (46).

Den smørblide kaffebonden ønsker oss velkommen med et bredt smil. På tunet tusler klukkende høner og en gaulende hane, et par hunder ligger og døser i skyggen og duften av kaffe pirrer i neseborene.

Området huser rundt 80 prosent av landets kaffebønder, kjent for å produsere Robusta-kaffe i verdensklassen. Og vi skal få ta del i hemmeligheten.

Lærermesteren er ingen hvemsomhelst. Supot startet ikke seriøs produksjon før for rundt syv år siden, men kaffen hans har allerede vunnet VM fire ganger.

Soput Gong er Ranongs dyktigste og mest karismatiske kaffebonde, som velvillig lærer bort sine kunster. Foto: Ida Anett Danielsen

I tillegg har han startet et samarbeidsprosjekt i Gong Valley, der han har samlet rundt 100 bønder for å sørge for økologisk og etisk produksjon og at alle får riktig betalt. Bøndene produserer sine egne bønner, men alle blir kvalitetssikret, brent og smakstestet hos Mr. Gong selv.

Til sammen produserer de rundt 40 tonn Robusta av beste sort i året. Denne eksporteres både til Thailand, Sverige, USA, Tyskland og Belgia.

Ranong byr også på gode matopplevelser, med egne thairetter og mat inspirert av kinesiske tradisjoner. Foto: Ida Anett Danielsen

– Dere har mye god kaffe i Skandinavia siden dere er flinke til å importere. Men dere vet ikke hvordan man lager den perfekte Robusta, hevder Soput. 

Heldigvis er han villig til å dele av sin kunnskap, og årlig lærer kaffemesteren opp rundt 40 000 entusiaster fra hele verden. 

SKIKK OG BRUK I THAILAND

Slow-coffee

Bønnene vi skal bryne oss på i dag er av typen Robusta med 22 kromosomer. De har levd på treet i ni måneder, siden blitt tørket i solen i tre uker og så skrelt for hånd. 

– Vi skal lage 1000 forskjellige smaker, lover Gong, og fyrer opp wokpanna. 

Og her gjelder det å passe på. Etter at vi hører andre popp i gryta har vi vår første «batch», med en god og syrlig nøttesmak. Den neste blir mer fruktig, mens den tredje får et hint av sjokolade og karamell i smaken. Siste parti blir også det mørkeste, på grunn av mer røyk og karamellisering. For noen er kaffe bare kaffe, men for Gong er det livet: 

– Går man litt grundigere til verks oppdager man at kaffe er magisk. Den lever! sier Soput. 

Rett utenfor havna i Ranong venter idylliske strender, på øyer nærmest uten andre mennesker. Foto: Ida Anett Danielsen

Vi brenner altså den samme bønnen til å bli flere forskjellige aromaer avhengig av brennetid og kverning. Det er rart hvor mye 10 sekunder kan bety for både smak, lukt og utseende. 

– Dette er chic og cool kaffe. Veldig Instagramvennlig, ler den karismatiske kaffebonden, som så bruker filter og riktig temperert vann på litt under 100 grader til å lage den perfekte koppen. 

Deretter er det bare å vente. Dette er nemlig slow-coffee, der rennetid og tålmodighet spiller inn. Men så er den klar, og vi slurper i oss gulldråpene. 

– God frukt blir god juice, så enkelt er det, sier Soput. 

– Og husk; alle kan lage god kaffe om man lærer av den beste, avslutter Mr. Gong med en trillende latter og sneipen i munnviken. 

En av de fineste strendene finner man på øya Koh Gum. Foto: Ida Anett Danielsen

Øyhopping

Det er ikke nødvendig med stort mer enn 3-4 dager før man har rundet severdighetene på fastlands-Ranong. Da er det på tide å utforske provinsens øyrike. Her finnes flere titalls øyer, der de fleste er ubebodde og kan nås på dagstur fra Ranong.

Klar for neste øy! Foto: Ida Anett Danielsen

I speedbåt suser vi ut fra havnen med vinden i håret og øde paradisstrender i kikkerten. Solen skinner og irrgrønne, små topper stikker opp i sjøen rundt oss. 

Første stopp går innom øya Koh Gum, kjent for sin vakre, halvmåneformede strand. Her rekker vi piknik på stranda før vi tøffer videre mot Koh Yee Pun, også kjent som Japan-øya.

Ikke langt unna ligger backpackerfavorittene og paradisøyene Koh Chang (må ikke forveksles med den større og mer kjente øya i Thailandbukta på motsatt side av landet) og Koh Phayam, hvor det også er mulig å overnatte. Dagens tur fortsetter mot øya Koh Khang Khao, kjent for sine gode snorklemuligheter og vakre strand. 

Vi hopper uti det varme vannet med snorklemaska, men ser ikke mye annet enn sand og vann. Til gjengjeld får vi hele den melismyke stranden nærmest for oss selv. Jeg tar plass i en tregrein som fungerer som en naturlig hengekøye, med kun en longtailbåt og øde hav i sikte. Snakk om paradis! 

FLERE SAKER FRA THAILAND
Idyll, idyll, idyll. Foto: Ida Anett Danielsen

Det ekte Thailand

Ranong er litt som Thailands versjon av Málaga, et sted de fleste regner som en inngangsport heller enn et reisemål, men absolutt verdt et par dager i seg selv. 

Og om du leter etter et Thailand som ennå ikke er blitt spist av turister, bør du vende snuta mot Ranong og øyene rundt. For klisjeen stemmer; dette er Thailand slik Thailand var for 30 år siden. 

Og så får vi bare håpe at det fortsetter å være sånn i flere tiår til.

LYST TIL Å FÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ MAGASINET REISELYST HER!
TILBAKE TIL HOVEDSIDEN