Se, det er jo et sjakkbrett! kommenterer fotografen i passasjersetet.  

Vi har knapt kjørt gjennom inngangsporten til Serengeti nasjonalpark, helt nordøst i Tanzania, før de grønne slettene er dekket av sorte og hvite striper så langt vi kan se. Hundrevis av våryre sebraer, tusenvis av sprettende gnu – en del av verdens største dyrevandring der totalt over to millioner dyr beveger seg i en sirkel mellom slettene i Serengeti og savannen i Masai Mara lenger nord. 

Vi, som alle andre turister her, er kommet for å oppleve et av verdens mest unike naturfenomen. Den eneste forskjellen mellom oss og mange av de andre, er prisen vi har betalt for opplevelsen. 

Rimelig luksus

– Vår plan var å være en luksuscamp, så den måtte ha alle detaljer i rommene. Vi vil ikke bare være en camp, men en lokal camp. Det er min plan, sier manager Wariel E Sikawa ved Tukaone Camps Serengeti. 

BILLIG ­LUKSUS. Tukaone Safari Camp har alle fasiliteter, med store og romslige canvas­telt, nydelige senger, vakre omgivelser og god mat servert som buffet. Foto: Torild Moland

Han har vært med siden campen ble bygget i 2018, og er selv hovedansvarlig for dekorasjoner og interiør. Noe er hentet fra markeder i Dar es Salaam, annet er kjøpt helt lokalt. Møblene er snekret i Arusha. 

Er du heldig kommer en elefant eller sebra vandrende gjennom campen, og i det fjerne hører vi både løver og leoparder

– Jeg har vært her hele tiden og har planlagt alt du kan se, sier han tydelig stolt og tar oss med på rundtur til samtlige 15 telt. Alle er utstyrt med en herlig himmel­seng, to enkeltsenger og eget bad med dusj og wc. 

LES OGSÅ: AFRIKAS BESTE SAFARIER

Og om den ikke har samme finesser som designcampene til andBeyond eller Wilderness, er Tukaone absolutt stemningsfull. Det er dyrebilder på veggene, myggnetting over senger og små dekorasjoner i tre og perler. Kresne turister vil kanskje ikke definere den som virkelig luksus, men heller i kategorien «bra budsjett» eller «rimelig luksus». 

EKTE VARE. Manager Wariel E Sikawa (nest t.h.) har selv stått for utformingen av campen, og mange av de ansatte har også være med siden den åpnet i 2018. Foto: Torild Moland

– Og så ville vi ikke ha en mobil camp, men en camp med alle fasiliteter – derfor har denne ordentlig vann fra rør så vi kan ta en skikkelig dusj, og vi har ikke solcellepaneler, men generatorer. Vi har til og med hårfønere, sier han, og legger til at da må man gi beskjed, for nettet må switches over til høyere ampere for å tåle føneren. 

Jeg tenker at her ute i villmarken, med Afrikas ­varme vind rett utenfor teltduken, virker vindtørket hår som en bedre løsning uansett. 

Beliggenhet, beliggenhet

Campen ligger nesten midt i Serengeti, omgitt av paraplyformede akasietrær og grønne åser. Nå i den frodige regntiden skjuler det høye gresset mye av det som rører seg i utkanten av campen, men når regnet stopper og gresset tørker er det masse dyr også inne mellom canvasteltene.

LÆR ORD OG UTTRYKK PÅ SWAHILI

– Er du heldig kommer en elefant eller sebra ­vandrende gjennom campen. I det fjerne hører vi ofte både løver og leoparder. Men de kommer aldri inn hit, kan Wariel E Sikawa berolige oss. 

Likevel tar de ingen sjanser, og alle telt er utstyrt med en walkie talkie så vi kan tilkalle vakten for eskorte når vi skal spise middag om kvelden. 

KAFFEPAUSE. Medbragt kaffe og lunsjboks fortæres ute i naturen, for i Serengeti er man gjerne på safari hele dagen. Foto: Torild Moland

Med safaribil er det ikke mange minuttene til selve hjertet av Serengeti, berømt for åpne sletter med utallige dyr og treklatrende løver. Dette er ­Serengetis mest populære og besøkte område, og ikke langt unna ligger for eksempel Serengeti Serena Safari Lodge, der et telt koster tre ganger så mye som hos Tukaone. 

Med fulle mager etter en overdådig frokost med nystekt omelett, ferskt brød og et godt utvalg av tilbehør, legger vi ut på oppdagelsesferd. Morgenen er tilsynelatende rolig, kun sikadenes evige sang og litt fuglekvitter bryter stillheten 

Men på savannen er man som kjent aldri trygg. For dyrene er det kampen for tilværelsen som gjelder hver eneste dag. 

Verdensberømt safari

Serengeti nasjonalpark dekker rundt 15.000 km² med rullende åser, flat savanne, noen steinete utspring (kopjes) og oaser dekket med akasietrær. Det ikke engang Tanzanias største nasjonalpark, men absolutt den mest berømte med over en halv million besøkende i året. Det er også et unikt økosystem med verdens største dyrevandring, som av den grunn kom på UNESCOs verdensarvliste i 1981. 

SJAKKBRETT. Den berømte ­dyrevandringen med flere ­millioner gnu, sebra og antiloper har gitt Serengeti verdensarvstatus. Lokal Kili fra kjøleboks er en budsjettvennlig sundowner. Foto: Torild Moland

Det er til tider som å kjøre gjennom et sjakkbrett i skogen, for sebraene florerer. De står gjerne tett med gnu eller hartebeest eller andre antiloper, kanskje i håp om å unnslippe de sultne rovdyrenes dødelige tenner. Men ingen er så engstelige som de ­overskvetne impalaene, som klumper seg sammen på en termitt-tue, områdets høyeste punkt, og nistirrer ut i ingenmannsland. De vet hva som skjuler seg der ute i gresset.

En av hunnene stavrer seg opp på fire bein, og det blir tydelig hvorfor ikke alle løver klatrer i trær

Eller oppe i trærne. For plutselig setter sjåfør Samweli «Sam» Ebainetho Kweka fart på bilen, og kjører målrettet mot et par enorme akasietrær som bretter seg over et par safaribiler som en paraply. 

PØLSETRE. Å klatre i trær er ­ingen medfødt egenskap for løver, men i Serengeti og flere andre parker har de lært seg å beherske kunsten. Det er jo et ­behagelig sted å sove middag! Foto: Torild Moland

– Løver i trærne, roper han entusiastisk og peker mot punktet der stammen deler seg ut i flere greiner. Jovisst, løver i trærne – to stappmette hunner klamrer seg til de tjukke greinene og hviler hodet på potene. 

ANDRE LESER OGSÅ: SAN OG SAFARI I KALAHARIØRKENEN

Og en til, ytterst på en annen grein. Og var det ikke veldig mange poter på den ene løven? Totalt teller vi fem fullvoksne og stappmette hunner som ligger og hviler på greinene. De er døsige i varmen, og lar potene henge ned som slappe sosisser. 

Det er et unikt økosystem med verdens største dyrevandring, som av den grunn kom på Unescos verdensarvliste i 1981

– Pølsetre med løveføtter, kommenterer Sam.  

En av hunnene stavrer seg opp på fire bein, og det blir tydelig hvorfor ikke alle løver klatrer i trær. For i motsetning til leoparder, som alle er født med ­egenskapen og har stålkontroll, er dette en tillært egenskap for løver. Hunnen setter forsiktig den ene poten foran seg, og så en til. Det går sakte og tilmålt, men omsider er hun borte ved de to søstrene og velter seg ned i samme posisjon – hodet på greina og potene rett ned. Pølsetreet vokste. 

Det er på tide med en kaffepause, og reisefølget tryller frem en termos og fem kopper. Vi har også fått med en lunsjboks fra Tukaone, som vi senere skal nyte i fred og ro ved bredden av en liten elv. Her kan vi la dagens inntrykk synke, og vente på neste ­begivenhet. For her ute i dyrenes rike er den aldri langt unna, uansett hva man har betalt for ­opplevelsen.

FÅ REISEINSPIRASJON RETT I POSTKASSA VED Å ABONNERE PÅ MAGASINET REISELYST HER!

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN