Reisen i et nøtteskall: Vi skal kjøre fra Arusha i skyggen av Afrikas høyeste fjell og helt ut til de solrike strendene ved Det indiske hav.
I mellomtiden er planen å ta avstikkere til et av Tanzanias mest spektakulære fjellområder, se etter ville dyr i glemte nasjonalparker og stoppe der det passer oss.
På en god, gammeldags roadtrip er det som kjent veien som er målet – og i tilfellet Tanzania er det ikke godt å vite hva som dukker opp på ferden. Det skal nemlig ikke gå lang tid før vi har blitt ufrivillig eier av en geit, innsett at alle på hjul har vikeplikt for kameleoner og blitt sendt på dør av en ekte healer.
LES OGSÅ: 15 EVENTYRLIGE VINTEROPPLEVELSER
Den røde knappen
Men mer om det senere. På omslaget til den fiktive guideboken omtalt i «Haikerens guide til galaksen» står det: «Ingen grunn til panikk». Og det skal vise seg at det viktigste rådet fra Douglas Adams´ fantasi-verden i aller høyeste grad er relevant også for oss.
– Ser du du den røde firkanten under rattet? Det er panikk-knappen, sier Allan Msuya (22) etter en kvarters monolog om alt fra oljemåler til setebelter på den hvite Tata-jeepen, som glinser nyvasket i sola.
Allan har ansvaret for å gå gjennom sikkerhetsrutinene for vordende sjåfører som leier bil fra selskapet Tanzania Unravelled på parkeringsplassen til Moshi Mountain Lodge ved foten av Mount Kilimanjaro. Han røper overraskende nok at han ikke har lappen selv, men har stor tro på vår ekspedisjon langs landeveien.
– Se opp for fartskontroller, råder han – og legger til at den røde knappen som er direkte koblet til utleiefirmaets hovedkontor kun skal benyttes i nødstilfelle.
On the road
Såkalte «self-drives» er en vanlig ferieform både i Sør-Afrika, Botswana og Namibia. Men for turister i Tanzania er det unntaket heller enn regelen å kjøre rundt på egen hånd.
Landet har i det hele tatt et temmelig konservativt syn på turisme, og tilbudet som fungerte bra for 20 år siden er det som fortsatt gjelder. Nyvinningene er få, men mulighetene er mange.
Det store landet i Øst-Afrika er mest kjent for dyrelivet i Ngorongoro og Serengeti, fjellturer til Kilimanjaro og strandliv på Zanzibar. Og planlegger du din første safarireise, bør klassikerne fortsatt stå på programmet.
Bilturer utenfor allfarvei er derimot et godt valg for den mer eventyrlystne Afrikafarer – det gir et mer realistisk dypdykk inn i et land hvor de fleste aldri har sett en løve, hvor det er glede å spore i fattige kår – og hvor strandliv handler om mer enn en digre resorter og turisttette strender.
Phil fra London får første etappe. Han er tross alt godt vant med å kjøre på venstre side av veien, men i det vi svinger ut fra Moshi og ut på hovedveien får han umiddelbart refs fra Living Temba (29), den lokale kjentmannen vi har med i reisefølget. Det går litt for fort!
– Ingen forbikjøringer over hele veilinjer, advarer han.
– Trafikkpolitiet håndhever reglene svært nøye. Boten kan bli saftig. De står ofte der borte, sier Temba og peker mot et akasietre noen meter lenger framme.
Lovens lange arm glimrer heldigvis med sitt fravær, og med den billige lærepengen er vi dus med offisielle så vel som uskrevne regler for motorisert ferdsel.
KULTURHOVEDSTADEN MARRAKECH
Safari
Vi tar alle våre tørner bak rattet. Etterhvert er også denne nervøse nordmannen komfortabel i førersetet.
Det går kjapt å venne seg til venstrekjøringen, og overraskende høy disiplin blant medtrafikanter skaper høy selvtillit bak rattet.
Etter en omvei via kaffeplantasjen til Joseph August Minde (47) i de frodige åsene ved foten av Kilimanjaro for å smake på kruttsterk arabica servert av bonden selv, fortsetter vi inn til Arusha nasjonalpark – det eneste stedet i Tanzania hvor du kan sykle blant elefanter og giraffer. Den lille, men naturskjønne parken er en god introduksjon til dyrelivet i Afrika, og opplevelsen ved å rulle tilnærmet lydløst gjennom landskapet er noe for seg selv.
Etter et par timers svett sykling under ekvators brennhete sol er vi tilbake på veien, denne gangen i retning øst.
Små og store bosettinger passeres, hverdagen går sin gang. Klynger av enkle murhus med blikktak står i skyggen av blomstrende trær, mens dieselspyende dala dala-busser suser forbi.
Snart er vi en del av hverdagen på landeveien, hvor rytmen er alt fra rolig til panisk.
Hjertevarmen hos de lokale er like stor som nysgjerrigheten. Jeg blir beskyldt for å være både lærer, bistandsarbeider og misjonær. Men ikke turist.
Det er for ordens skyld ikke uvanlig at en gruppe «mzunguer» kjører bil i Tanzania, men at de gjør det av forlystelsesgrunner på ferie fra Europa hører tydeligvis med til sjeldenhetene. Kanskje er det derfor masaien Harry Msangaduma slår til med supertilbud da jeg storøyd tråkker rett inn i det ukentlige geitemarkedet ved Ngaibanba-avkjørselen noen mil vest for Mkomazi nasjonalpark.
– Den er din for femti dollar. Topp kvalitet, reklamerer geitebonden – og rekker over et tau med en motvillig drøvtygger i motsatt ende.
– Skal vi slakte den for deg?
Grenseløst
Handelen går i vasken da han innser at vi mangler plass til ytterligere en passasjer, men vi finner trøst i en gryte av kje servert med maisgrøten ugali til lunsj på en rasteplass et par timer senere. Distraksjonene er mange. Men siden vi har konkrete mål og bestemte overnattingssteder hver dag, gjelder det å holde tempoet oppe.
Denne ettermiddagen skal vi telte dypt inne i Mkomazi, en av de mer ukjente nasjonalparkene nord i Tanzania – med usynlig grense til Tsavo i Kenya. Parkens egne guider tar over styringen i det duse lyset etter solnedgang. Her er det ingen andre biler, og da en flokk med illsinte elefanter blokkerer den støvete veien gjennom parken og gir klart uttrykk om at de trives best uten menneskenes tilstedeværelse, er det lett å føle seg liten.
Dette er ekte villmark – og plutselig kjører vi i stummende mørke. Er det trygt å sove i enkle telt her ute, så langt unna sivilisasjonen?
Parkvokter Raymond Lucumay (32) smiler avvæpnede.
– De er ikke vant med turister, så de unge elefantene tøffer seg litt ekstra. Det er bøfler vi må våkte oss for, forklarer han.
Teltene har myke madrasser, men jeg sover på nåler gjennom natta – vel vitende om at leoparder og løver også skjuler seg i skogen rundt campen. Og var det ikke en bøffelflokk vi kunne skimte i skumringen?
GLOSEBOK TIL SAFARITUREN
Til fjells
Natten forløper uten annen dramatikk enn den fantasien utvikler i drømmeland. Kortreist kaffe gjør susen mens sola setter farge på det øde landskapet.
Kilimanjaro kan fortsatt skimtes i det fjerne, men den sovende vulkanen virker stadig mindre. Kickstartet av en solid bushfrokost 30 meter fra den kenyanske grensen, kjører vi ut av nasjonalparken på vei mot nye høydepunkt.
Bokstavelig talt. Usambara-fjellene er ikke et vanlig stopp på rundreiser i Tanzania, men med strålende forhold for spreke fotturer nesten 2000 meter over havet og et mektig møte med landsbylivet fjernt fra det moderne samfunnet i byene, burde flere funnet veien opp hit.
– Helt urørt av turisme, men et fantastisk sted. Her skal jeg bo til jeg dør, sier Marion Neidt (65).
Sammen med ektemannen Herman Erdtsieck (67) har hun laget sitt eget paradis på toppen av et fjell. Duoen hadde jobbet med bistand verden rundt i flere tiår da de gikk lei av bransjens kyniske omgang med penger og mangel på resultater. De ville satse på et eget prosjekt, og endte opp i turistbransjens utkantstrøk i en avsidesliggende del av Usambarafjellene.
– Så du kan si vi tok saken i egne hender. Her er målet å bidra til at lokalsamfunnet får det bedre, men uten at vi skal være avhengige av tradisjonell bistand, forklarer Marlene.
Du kjører ikke innom Mambo ViewPoint Eco-lodge ved en tilfeldighet, men dette er heller ikke stedet du ønsker å haste videre fra. Det rustikke overnattingstedet har blitt en viktig del av hverdagen for folket i landsbyen Mambo – et par timers kjøring på hullete veier nord for motorveien i retning Dar Es Salaam.
Takket være innsats fra Marlene og Herman er det boret brønn slik at alle har tilgang på rent drikkevann. Alle som jobber ved hotellet bor i gangavstand unna – selv om akkurat det kan være en relativ distanse. Her er det ingen som klager over halvannen times gange til jobb.
Det økonomiske avtrykket fra de besøkende kommer landsbyen og omegn til gode. Guidene tar dessuten med utenlandske gjester på «kulturelle vandringer», i en kombinasjon av spektakulær natur og mektige menneskemøter. Siden turiststrømmen er svært begrenset, skjer det i små doser – og vår audiens med landsbyens healer er et godt eksempel på at dette slettes ikke er noe spill for galleriet.
– Vondt i hodet, sa du? Da er det best å oppsøke en vanlig doktor, konkluderte healeren litt snurt etter at hun allerede hadde tatt fram tradisjonelle remedier brukt til å sende onde ånder på dør.
Ut mot havet
Ifølge Google tar det i underkant av seks timer å kjøre fra Mambo ViewPoint til Kijongo Beach Bay Resort ved Det indiske hav.
Vi bruker omtrent det dobbelte, mye på grunn av at spisestedet omtrent halvveis praktiserer en ekstrem variant av swahili-uttrykket «pole, pole» – en østafrikansk variant av spanjolenes «manana, manana» – men også takket være overraskende severdigheter underveis.
Det er dette som er gleden med å kjøre rundt i egen bil: Vi tar det litt som det kommer.
Vi tar oss tid til en impromptu triksekonkurranse med fotballen til en munter sikkerhetsvakt ved en øde busstasjon, havner på botaniske avstikkere på umerkede veier rett før vi egentlig burde svingt av og venter en halvtime på at en knallgul kameleon skal komme seg over veien. Det holder akkurat til siste avgang med ferga over Pangani-elva sør for Tanga. Ingen grunn til panikk!
LES FLERE SAKER FRA TANZANIA
Strandliv
Den lune solnedgangsbrisen fra Det indiske hav røper at målet er nært. Det samme gjør underlaget: Vi må på med firehjulstrekket for å komme oss gjennom den myke sanda som leder til reisens hellige gral.
To dager på et øde, luksuriøst strandsted, omtrent på dørstokken til Saadani nasjonalpark, er ikke til å forakte etter 130 mil «on the road» – og før transportetappen sørover til flyplassen i Dar Es Salaam, eventyrets uomtvistelige endepunkt.
Kijongo Beach Bay Resort er en drøm av et sted, og som landets yngste nasjonalpark er Saadani vel verdt å kjøre innom. Palmesus og bølgeskvulp. Kalde drinker og fersk fisk. Fargerike fugler og behagelige solsenger. Noen dager tidligere hadde det blitt observert en løve bare et par kilometer fra lodgen.
Strandliv på Tanzanias fastland er en positiv overraskelse. Zanzibar, hvor er nå det?
Vinn gratis reise til Cinque Terre! 
Ny utgave: Alternativ sommer i Europa 
Charterselskapenes sommernyheter 
Reisetrend på budsjett 
Årets første utgave i salg! 
10 på topp i Portugal 
Forelsket i Vilnius 
Vi har kåret Europas vakreste og mest undervurderte storbyer 
6 spesielle overnattinger i Norge 
10 bilfrie byer i Europa