En enslig hunn-gepard har den siste timen stukket nesen vekselvis i været og langs bakken og åpenbart luktet seg frem til dagens kveldsmat. Plutselig skråner hun over veien og setter seg på en termittue med god utsikt over det bølgete slettelandskapet.
Konsentrert og fokusert enser den elegante skapningen ikke de to bilene som holder seg på ærbødig avstand, og før vi får sagt «kveldsmat» er hun i fullt firsprang nedover sletten med halen ut som styreror, på vei mot en utsatt nyala. Snakk om timing; herfra går alt så fort – for å være mer nøyaktig i rundt 100 kilometer i timen – at vi nesten ikke registrerer at byttet er i bakken før solen har sunket under horisonten. Verdens raskeste dyr har fått servert verdens raskeste kveldsmat.
Prisvinnende reservat
– Geparden har alltid vært en viktig del av Phinda. De første gepardene kom hit allerede i 1992 fra Namibia, og siden har de ikke bare overlevd – de har trivdes så godt at Phinda har Sør-Afrikas fjerde største og viktigste gepard-bestand og nå supplerer andre reservater. Faktisk kan hele 7,5 prosent av de rundt 1200 ville gepardene i Sør-Afrika spores tilbake til Phinda, forteller økologen Craig Sholto-Douglas, ansvarlig for alle Phindas verneprosjekter som også inkluderer neshorn og pangoliner.
Phinda Private Game Reserve regnes som et av verdens beste reservater og har vunnet utallige priser for sitt arbeid, både innen naturvern og dyreprosjekter, samt for samarbeidet med lokalbefolkningen.
I størrelse er Phinda bare en sjettedel av Kenyas berømte Masai Mara, men har like mange geparder, i tillegg til løver, leopard og prikkete hyener. Innimellom kommer også utrydningstruede afrikanske villhunder forbi.
Bestanden halvert
Det er hovedgrunnen til at Phindas geparder egner seg så bra for å flyttes til andre reservater; fordi de er vant til å leve så tett på andre rovdyr er de blitt veldig oppmerksomme på rovdyr.
Siden starten har over 150 geparder blitt født i reservatet, så mange at godt over 50 av dem er relokert til andre reservater i Sør-Afrika og Malawi.
Og det trengs, for det totale antallet geparder er i rask nedgang. Bare i løpet av de siste fire tiårene er gepardbestanden mer enn halvert, og det er nå bare rundt 6700 ville geparder igjen. Det største problemet er at de er drevet vekk fra nesten 90 prosent av sitt historiske habitat på grunn av menneskelige aktiviteter som bosetting og veibygging, en utvikling som dessverre bare fortsetter.
– Nyere forskning viser at gepardbestanden kan halveres igjen bare i løpet av de neste 15 årene, forteller Craig.
– Så skal vi redde disse dyrene, er det viktig at vi gjør det nå, før det er for sent.
Savannens supermodell
Elegant. Slank. Rask. Vakker. Geparden er savannens supermodell. Med sin ergonomiske kropp, mønstrete pels og karakteristiske sorte striper nedover ansiktet, er geparden blitt en favoritt blant dyreelskere.
Det hjelper jo også på populariteten å være verdens raskeste dyr.
Med en enorm styrke og eksplosivitet, hjulpet av en fleksible ryggsøyle og stabil hale som styrepinne, kan geparden i løpet av tre sprang, eller rundt to sekunder, akselerere fra 0 til 80 kilometer i timen. Det er på linje med sportsbiler som Porsche, Lamborghini og Ferrari.
Men å være raskere enn de andre rovdyrene på savannen er ingen garanti for suksess. For selv om geparden kan nå en toppfart på opptil 110 kilometer i timen, klarer de ikke å holde tempoet oppe i lang tid. Altså er det bare å holde ut lenge nok, og byttedyret slipper unna.
Men vår hunngepard var heldig. Sulten, men på alerten, spiser hun noen få biter av skinka mens hun nervøst titter rundt og venter på at andre rovdyr skal dukke opp og ta fra henne byttet. Geparden spiser alltid det beste stykket først, for de vet aldri hvor lenge de får nyte maten.
LES OGSÅ OM AFRIKAS DRØMMESTRENDER
Dette er gepardens svake punkt: Siden den jakter alene og er den minste av kattene, mister den ofte byttet til en flokk hyener eller en større løve dersom de har hørt drapsjakten. Men enn så lenge er kveldens jeger trygg og spiser sin kveldsmat i fred, før hun trekker seg unna til et sikrere gjemmested.
Neshorn og pangolin
Klokka har så vidt bikket seks morgenen derpå, og skogen rundt Phinda Forest Lodge er dekket av et mystisk tåkelag. Men vi er allerede ute for å sjekke hvordan det har gått med geparden og byttet. Guiden kjører ubesværet over humpete sandveier med én hånd på rattet og hodet mer vendt mot oss i baksetene enn forover på veien, mens han forteller om bier og blomster og busker vi passerer.
Men både geparden og byttet er vekke. Så vi retter oppmerksomheten mot to av reservatets andre prosjekter – neshorn og pangolin.
Phinda Private Game Reserve har en lang historie med å beskytte og videreformidle både geparder og neshorn til andre reservater i Afrika. Nå vil de gjøre det samme for pangolinene, disse små, uskyldige skapningene hvis eneste forsvar er å rulle seg sammen til en ball.
SJEKK UT AFRIKAS 10 BESTE SAFARIER
På bare ett tiår er mer enn én million pangoliner omsatt ulovlig, noe som gjør dem til det mest ulovlig omsatte pattedyret i verden. Etterspørselen i Asia gjør den milde og sårbare pangolinen mer ettertraktet enn både neshorn og elefant på det ulovlige markedet.
Om du ikke har folk og ressurser til å beskytte dem, vil det ikke være pangoliner igjen, mener Craig Sholto-Douglas.
…Men se på neshornene, hva som er mulig! Bare 40 kilometer fra oss i Hluhlue-Imfolozi nasjonalpark, var den siste genetisk bærekraftige populasjonen igjen, og alle sorte neshorn kommer i dag fra denne populasjonen. Så det er mulig, mener han.
– Det er den store planen, å få en bærekraftig populasjon pangoliner her på Phinda. Kanskje så mange at vi etter hvert kan sende dem andre steder. Phinda har en god trackingrecord for akkurat det med neshorn og gepard. Vi har relokert 58 geparder til Malawi og andre private reservater i Sør-Afrika. Og med hjelp av Rhinos Without Border har vi sendt 30 hvite neshorn til andre reservater. Og vi har sendt løver til Rwanda, forteller Craig.
For både pangoliner, neshorn og geparder er det vesentlig at de får beholde sine fristeder, som Phinda Private Game Reserve.