Kroatisk vin smaker aller best sammen med lokal prsut-skinke og ost. Foto: Ida Anett Danielsen

Kroatisk vin smaker aller best sammen med lokal prsut-skinke og ost. Foto: Ida Anett Danielsen

På Pelješac-halvøya sies det at et glass rødvin om dagen vil gi deg et langt og sunt liv. Og kroatene vet godt hva de snakker om.

– I Kroatia er kaffe som Wi-Fi – det binder folk sammen. Vi starter som regel dagen med noen timer kaffedrikking. Og når jeg sier ”kaffe”, mener jeg som regel vin, ler sjåfør Dario Berac (47).

Vi er på vei fra Dubrovnik til halvøya Pelješac – et av Kroatias beste vinområder – og har akkurat tatt fatt på den gamle kystveien «The Roman Roads», som fører gjennom flott og typisk middelhavsnatur. Utenfor bilrutene speiler pinjeskog og gule blomster seg i det krystallklare Adriaterhavet, og bilen passerer den ene vinranken og olivenlunden etter den andre.

Dario forsikrer meg om at han før dagens kjøretur har nøyd seg med kaffe, men at det sikkert blir en tradisjonell bevanda – rødvin blandet med vann – til lunsj litt senere på dagen. Og da gjerne sammen med en lokalprodusert ost og prsut-skinke. Det er nemlig et helt vanlig mellommåltid her på Dalmatia-kysten.

I Pelješac er store områder dominert av vinranker. Her produseres nemlig noen av Kroatias beste viner. Foto: Ida Anett Danielsen

I Pelješac er store områder dominert av vinranker. Her produseres nemlig noen av Kroatias beste viner. Foto: Ida Anett Danielsen

At vintradisjonen står sterkt i området tar altså ikke lange tiden, eller kjøreturen, å forstå.

LES OGSÅ: DET GODE LIV I DUBROVNIK
Flere av vingårdene holder åpent for turister, og byr gjerne på en prøvesmak. Foto: Ida Anett Danielsen

Flere av vingårdene holder åpent for turister, og byr gjerne på en prøvesmak. Foto: Ida Anett Danielsen

Rik historie

Og det var nettopp her i det sørlige Dalmatia at kroatisk vin så sitt lys for over 2500 år tilbake, etter at oldtidens grekere hadde slått seg ned i området. Takket være det bratte terrasseterrenget, et varmt klima og Adriaterhavet som nærmeste nabo, fikk bøndene dyrket frem den velkjente Plavac Mali-druen, som på kroatisk betyr «den lille blå». For selv om kroatisk vin for det meste består av hvite typer, er det den røde druen som rår på halvøya Pelješac.

Bøndene har en tydelig kjærlighet for vinen sin. Her gjøres nemlig alt på gamlemåten. Høsting gjøres for hånd, uten moderne hjelpemidler – og det blir det god vin av. Det tar ikke lang tid før man forstår at Pelješac og Plavac Mali er som hånd i hanske.

Sterke tradisjoner

– Selv om dette er en liten region, finnes det over 500 forskjellige smaker. Det er det som gjør denne regionen så spesiell, forklarer Ivan Miloš (29).

Frano Miloš har gjort business ut av familiebedriften – og produserer områdets mest kjente, og kanskje beste, vin. Foto: Nikola Vilic / CROPIX SPECIJAL SD

Frano Miloš har gjort business ut av familiebedriften – og produserer områdets mest kjente, og kanskje beste, vin. Foto: Nikola Vilic / CROPIX SPECIJAL SD

Han er sønn av  Frano Miloš (58), eieren av områdets kanskje mest kjente vingård. Familien har levd her i 500 år, men det er kun i det siste at produksjonen har blitt større enn til eget forbruk. I dag eier de over 15 hektar vinranker, som for det meste består av blå Plavac Mali-druer.

– Vår vintage 2007 er en av de beste. På grunn av lite regn den sesongen, ble druen veldig spesiell, forteller Ivan i det han hendig fyller glassene.

Vinarija Miloš har eget rom for vinsmaking, og holder kurs for dem som ønsker det. Foto: Ida Anett Danielsen

Vinarija Miloš har eget rom for vinsmaking, og holder kurs for dem som ønsker det. Foto: Ida Anett Danielsen

Og her smaker man ordentlig. Ikke noe spytting eller gurgling. Vinen skal nytes slik man selv ønsker. Alkoholprosenten kan bli opptil 16 %, men kamufleres godt av runde smaker. Og vintagen smaker like bra som forventet.

– Vi bruker kun gamle eiketønner, for å få så ren smak som mulig, forteller Ivan.

Vinen lagres i gamle eiketønner, for å få frem den autentiske smaken. Foto: Ida Anett Danielsen

Vinen lagres i gamle eiketønner, for å få frem den autentiske smaken. Foto: Ida Anett Danielsen

På den ene tønna er det rispet inn tallet 1942. Det er tydelig at ting fortsatt gjøres på gamlemåten. Og etter flere smaksprøver er det også tydelig at det funker.

VINLYKKE I PIEMONTE
Hos Dubravko Vukas på Vina Vukas er den hvite Rukatac en favoritt. Foto: Ida Anett Danielsen

Hos Dubravko Vukas på Vina Vukas er den hvite Rukatac en favoritt. Foto: Ida Anett Danielsen

Stor produksjon

I tillegg til vin produserer familien Miloš egen olivenolje og urtete. Også olivenproduksjonen skjer på gammelt vis. Fruktene plukkes for hånd, for å ikke bli ødelagt.

– Men husk at med olivenolje er det motsatt av med vin. Jo nyere, jo bedre, ler Ivan.

Og i løpet av sommeren er det mange som kommer for å smake.

–  Vi har merket en forskjell. Vin har blitt en ny segment i turistnæringen, og i dag kommer folk hit for vinen.

Den økende interessen har gjort at Ivan og faren i dag blant annet leverer den eneste kroatiske vinen i Quebec i Canada. Også på noen restauranter i Malmø kan man finne flasker fra Miloš.

DEN URBANE VINGÅRD

Vin er livet

Litt lenger ned i veien ligger den litt mindre vingården Vina Vukas, hvor Dubravko Vukas (40) ønsker velkommen med både egendyrket vin og selvprodusert prsut-skinke. Også denne er familiedrevet, som de fleste av gårdene i området, men i motsetning til hos Miloš selges nærmest all vinen som blir produsert her til besøkende på gården.

 

Vina Vukas er en av de mindre vingårdene, men har like så god vin. Foto: Ida Anett Danielsen

Vina Vukas er en av de mindre vingårdene, men har like så god vin. Foto: Ida Anett Danielsen

– Du driver ikke med vin for pengenes skyld. Dette er tradisjon og kjærlighet, forklarer Dubravko.

Dubravko byr også på en rekke ulike likører, laget av egenprodusert frukt og bær. Foto: Ida Anett Danielsen

Dubravko byr også på en rekke ulike likører, laget av egenprodusert frukt og bær. Foto: Ida Anett Danielsen

– Vin er som kunst. Det endrer seg hele tiden, og du vet aldri hva du får. Noen ganger gir naturen deg noe fint, andre ganger ikke. Sånn er livet.

I 2015 mistet Dubravko nesten hele avlingen. Til dels på grunn av dårlig vær.

– Om man mister avlingen så gjør man det. Sånn er kunsten, forteller Dubravko.

Avlingen tre år tidligere gikk derimot bedre. Etter en god innhøsting og lagring ble Vukas´ røde Plerej 2012 en suksess. Og den smaker himmelsk sammen med skinke, ost – og vann. Slik Dario hadde forespeilet oss på veien hit.

– Det er på grunn av viner som denne at jeg holder på. Det er dette som gjør meg glad, forteller Dubravko.

– Dette er ikke bare vin. Det er selve livet.

Tradisjonene står sterkt. Og det blir mer og mer tydelig at kroatene har en spesiell  forkjærlighet for vinen sin.

FLERE SAKER FRA KROATIA

Livsnyteri

På tilbakeveien går turen innom landsbyen Mali-Ston for å runde av dagens kulinariske reise med østers. På grunn av den salte havnen har Mali-Ston nemlig et av de beste grobunnene for utallige typer skjell.

Restaurant Vila Koruna er kjent for sine østers, og henter forøvrig det meste som står på menyen i vannet rett utenfor døren. Foto: Ida Anett Danielsen

Restaurant Vila Koruna er kjent for sine østers, og henter forøvrig det meste som står på menyen i vannet rett utenfor døren. Foto: Ida Anett Danielsen

Og på restauranten Vila Koruna er det meste som står på menyen kortreist. Faktisk er det meste hentet innen 300 meter fra restauranten.

Pelješac-halvøya er også kjent for sine mange fine badebukter. Her fra Trstenik. Foto: iStock

Pelješac-halvøya er også kjent for sine mange fine badebukter. Her fra Trstenik. Foto: iStock

I landsbyen Ston finner man Europas svar på den kinesiske mur. Den må nøye seg med å være verdens nest lengste, men er likevel et mektig skue. Foto: Ida Anett Danielsen

I landsbyen Ston finner man Europas svar på den kinesiske mur. Den må nøye seg med å være verdens nest lengste, men er likevel et mektig skue. Foto: Ida Anett Danielsen

Vi smaker oss gjennom svart risotto, marinerte blåskjell, blekksprut – og det som kanskje er verdens beste østers. Østersene kan bli servert på 15 forskjellige måter, men aller best er de naturell. Servert på is med sitron. Og skylt ned med lokal vin, så klart.

Det er lett å kose seg i Pelješac. Om det så er med edle dråper eller havets beste delikatesser. Men det gjelder å nyte de kulinariske godbitene mens man kan. Både vinproduksjonen og østersoppdrett skjer i så liten skala at det blir lite igjen til distribusjon ut av landet etter at lokale og turister har forsynt seg.

Så da var det jo fint at både én og to flasker Plavac Mali fikk plass i kofferten på veien hjem.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN