Paellalandsbyen

El Palmar er ikke rare greiene. Et rutenett av tre–fire parallelle gater og litt flere korte tverrgater, alle sammen smale og flankert av to-etasjes murhus, det er det hele.

Likevel er landsbyen 20 minutters kjøring sør for Valencia et eldorado for å spise. Hele 33 restauranter fins det her – og det på et sted som bare har 900 innbyggere.

Årsaken er enkel. Når storbyens innbyggere skal spise en skikkelig god paella, reiser de gjerne hit til El Palmar.

LES OGSÅ: 5 RETTER DU KAN LAGE UTE PÅ TUR

Hjembyen

Det gir høyt tempo rundt lunsjtid. I det gedigne kjøkkenet til Restaurante Palmar, spisestedet i El Palmars gamle kasino fra 1906, fyrer gassblussene med blå flammer langs hele veggen, og seks enorme jernpanner står og bobler, safrangule og velduftende. De største av dem er så store at det må to mann til for å bære dem ned trappa til spisesalen.

Alle er fulle av stedets største spesialitet: Paella valenciana. Den risbaserte, spanske nasjonalretten stammer her fra Valencia og byens egen oppskrift regnes dermed som selve ur-paellaen.

– På en vanlig søndag serverer vi 30–40 kilo av den. Så nei, jeg spiser den ikke lenger, opplyser Vicente Marco da han er ferdig med å spa innholdet fra en full jernpanne over på tallerkener.

Selv om spisegjestene hans vil si at paellaen smaker godt, er nemlig Vicente svært matlei.

– Kylling, kylling, kylling. Huff nei. Jeg spiser paella med fisk, men ikke valenciana, sier han.

Selv om de fleste forbinder paella med fisk og sjømat, er nemlig den originale oppskriften basert på kanin og kylling i tillegg til grønnsaker.

Fiskermat

Det er kanskje dobbelt ironisk i El Palmar. Fra gammelt av er den nemlig en fiskelandsby. Grunnen er Albufera.

Den store ferskvannslagunen har «alltid» vært full av fisk, og Comunidad de Pescadores ble stiftet allerede i 1250. Selv i dag har fiskerorganisasjonen 400 medlemmer. Men fangsten er dårlig.

– Jeg jobbet som fisker sammen med bestefar i tre–fire år. Men det går ikke an å leve av fiske lenger. Kun gamle menn gjør det, klager Jose Manuel Alexandre.

Han mener utbyggingen i Valencia har en stor del av skylda. På 1970-tallet tok kommunen nemlig grus fra bunnen av lagunen. Og vannet gikk ifølge 32-åringen fra klart til dagens kaffe latte-brune.

– I gamledager kunne man få stor fangst her, sier Alexandre, som egentlig ikke mener det er så rart at stedets paellaoppskrift ikke inneholder fisk. Den var jo levebrødet til fiskerne. Den skulle de selge.

FLERE SAKER FRA SPANIA

For henne

Paella valenciana er naturligvis ikke den eneste paellaen, selv ikke her i El Palmar. Andre varianter er paella marisco med sjømat, paella de verduras med grønnsaker og paella mixta med litt av hvert.

Her lokalt er det likevel den lokale og landbaserte oppskriften som dominerer.

– Jeg vet hvordan man lager den. Men jeg gjør det ikke. Bestemor lager til hele familien hver søndag, smiler Vincent Romaguera Alexandre, som er lillebroren til Jose Manuel.

Noen rett forbeholdt kvinner er den likevel ikke. I hvert fall ikke ifølge hans yndlingsversjon om hvordan navnet paella ble til.

– Siden det var en søndagsmiddag, var det mannens tur til å lage mat. Så han kalte den para ella, sier 28-åringen, men legger raskt til:

– Det er en vakker historie, men sant er det nok ikke. Paella er visst rett og slett navnet på pannen den lages i.

LYST TIL Å FÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ MAGASINET REISELYST HER!

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN