Valenci-ja!

KÅRING: EUROPAS VAKRESTE OG MEST UNDERVURDERTE STORBYER

– Dette er den første inngangen de bygde: En romansk bue under et tidliggotisk vindu.

Valencias katedral tok et halvt årtusen å bygge. Og det synes, både på utsmykningen og på blandingen av stilarter. Foto: Spanias turistkontor

Byguide Michal Marczyk står og peker under Valencias katedral, et mektig byggverk det tok hele 500 år å bygge, og et glimrende utgangspunkt for å forklare byens historie.

Den er av det lange slaget.

Byen ble grunnlagt allerede i år 137 f. Kr av romerske eks-soldater – Valentia er latinsk for tapperhet – og katedralen ble bygd over et romersk tempel. I det åttende århundre ble kirken igjen omgjort, til moské. Deretter fulgte reconquista, den kristne gjenerobringen. Og i 1262, 24 år etter, ble første byggetrinn tilbake til kristent gudshus ferdig: inngangen vi står ved nå.

– Merk dere retningen. Dette var døra som vendte mot Mekka. Altså det første som måtte ødelegges av de kristne, forklarer Michal.

LES OGSÅ OM KULTUR OG MAT I EDINBURGH

140 prosent økning

Han er, som navnet antyder, opprinnelig fra Polen. Til Valencia kom han som jusstudent, og forelsket seg

Suzie Añon y García triller inn på Plaza de la Reina i det hun mener er verdens beste by. Foto: Gjermund Glesnes

så hodestups i studiestedet at han ble boende. Som turistguide.

– Valencia er en stor ukjent. En by å oppdage, sier han begeistret.

Det er det stadig flere som gjør. I 2000 fant 815 000 turister veien hit; i fjor kom over 1,9 millioner. Det er fortsatt bare en fjerdedel av hva Barcelona får, men like fullt. Økningen er på hele 140 prosent.

Også flyplassen er i vekst, selv om rutekartet fremdeles er uten Norge og resten av Skandinavia. Det mener Michal bør endres – for vår skyld.

– Barcelona er på vei ned. Der har folk vært. Nå er det vi som er blant Europas in-steder, melder han uten forsøk på å skjule lokalpatriotismen.

God gammel

Uhildet eller ikke, han har definitivt et poeng. Noen Gaudí og La Sagrada Familia har byen riktignok ikke. Men den har verdensarvstedet La Lonja de la Seda, et gotisk mesterverk som ble brukt som silkebørs.

Og gamlebyen er minst like koselig som sitt motsvar i Barcelona – her har den til og med ikke bare turistsjapper men også «ekte» butikker og kunsthåndverkere.

I tillegg har den glimrende restauranter og barer både med og uten tapas.

Til og med en bystrand har Valencia, riktignok fem kilometer øst for sentrum av gamlebyen – eller virkelig gode strender noen få mils kjøring sørover.

LES MER OM VALENCIAS RESTAURANTER OG TAPAS

Parkmil

Den aller mest unike attraksjonen er likevel byparken og byggverkene som setter punktum for den. Selve parken er 12 kilometer lang og følger det gamle løpet til elva Turia, som ble flyttet etter en storflom i 1957.

Spania kan bli ekstremt varmt om sommeren. Da er det greit å ha en 12 kilometer lang bypark. Foto: Gjermund Glesnes

Og i enden av parken ligger Ciudad de las Artes y las Ciencias, en praktfull samling med slående moderne arkitektur som huser Europas største akvarium, vitenskapsmuseum, kunstsenter, planetarium og IMAX-kino.

Det er som Bilbaos Guggenheim-museum ganget med fem.

– Det er trolig den mest originale urbane arkitekturen i hele Europa, mener Michal Marczyk.

Byens ildvann

Også gastronomisk er Spanias tredje største by en storhet. Ikke bare er den hjembyen til paella. Den kan også skryte på seg hele to unike drikker: Agua de Valencia og horchata.

Førstnevnte er en cocktail av cava, cointreau, vodka og ferskpresset appelsinjuice. Den knallgule blandingen er sødmefull og fyrrig. Herlig i solsteiken – og farlig.

– Det er en snikende morder, en silent killer, advarer Esther Vliejer, som har satt seg til ved et fortausbord med en liten kanne solfarget valenciavann.

Esther Vliejer nyter et glassmorderisk valenciavann på en uterestaurant. Foto: Gjermund Glesnes

Horchata er på sin side fullstendig ufarlig. Den lages av jordmandel, ser ut som kokosmelk, og smaker som en slags blanding av de to. Nøttemelk, med andre ord. Aller best smaker den sammen med en farton – en slags sukkerbrød.

– Om kvelden og natta drikker vi agua. Så kan vi ta en horchata om morgenen for å komme oss igjen, smiler Michal Marczyk.

MER FRA SPANIA FINNER DU HER

Over the top

– Jeg elsker å gjøre ting annerledes. Jeg bruker hele livet på å være annerledes, ler Marc Insanally. Han har nettopp fortalt om ett av de virkelig magiske øyeblikkene fra Café de las Horas, baren han startet for 20 år siden like ovenfor Plaza de la Virgen i gamlebyen.

– De fleste servitørene våre studerer kunst, sang eller teater. En av dem, Evelyn, sang gospel. En lørdag da baren var full, slo vi av alt lyset og musikken. Hun tente et lys og sang en gospelsang midt ute på gulvet. Så blåste hun ut lyset, forteller han og slår fast:

I Valencia finner du de fleste butikkjeder, også fra den spanske klesdesigneren Sita Murt. Foto: Sita Murt

– Ingen andre barer gjør sånt.

Det har han trolig rett i. Og det er ikke den eneste måten baren hans skiller seg ut. Også lokalet er spektakulært.

Her sitter du under lysekroner og dypblå stjernehimmel. Og veggene prydes av falsk marmor og byster, forgylte speil fra loppemarkeder, enorme blomsteroppsatser, og partneren Manuel Castillos malerier.

Alt sammen har de to gjort selv. Penger til å pusse opp hadde de nemlig ikke da de startet.

– Vi startet fordi det på den tida ikke var noe sted å drikke te. Nå får du te overalt, forklarer Marc, som også lager cocktails basert på te.

– Jeg tror vi har gitt byen noe. Noe kosmopolitisk, fastslår han.

Med rød skinnjakke, gul kurv og blomster på styret feier Suzie Añon y García inn på Plaza de la Reina som en frisk fargeklatt blant gamlebyens murbygg.

Hun får i oppgave å oppsummere hjembyen, og takker med å bli et eneste stort smil.

– Det er en stor by, men ikke for stor. Det er masse å gjøre, men ingen trengsel. Stranda er nær. Det er turister, men ikke for mange. For meg er det den beste byen i Spania, kanskje i verden, sier hun.

Også briten Matthew Iles er begeistret. Han kom hit uten store forventninger – Valencia lokket som en solfylt flukt fra et regnfullt London – men nå synes han Valencia er både vakker og hyggelig.

Valencia regnes som paellaens hjemby, så gå ikke glipp av denne typiske spanske retten. Foto: Gjermund Glesnes

– Og så er den ikke så åpenbart turistifisert. Du føler ikke at den har stoppet opp på grunn av deg. I stedet blir du med på byens liv, konstaterer han.

Det, i en spansk kystby med sol og severdigheter, kan bare kalles en varm anbefaling.

KÅRING: EUROPAS VAKRESTE OG MEST UNDERVURDERTE STORBYER

Tilbake til hovedsiden