Smaken av Addis

Kaffe er en viktig del av etiopisk kultur og ryktene sier at kafeen Tomoca fra 1953 serverer Addis beste kaffe. Foto: Gjermund Glesnes

Den etiopiske hovedstaden er ikke akkurat noen klassisk skjønnhet der den velter seg over åsryggene sør for Entoto-fjellet. Det er brakkebyer og hastig oppmurte betongblokker, veier fulle av svart eksos fra Ladaene som peser forbi, og grushauger der det en gang skal komme fortau. Det bygges helt utrolig mye i Addis Abeba.

Likevel har byen en underlig tiltrekning. For to år siden ble den til og med utropt til en av verdens ti beste storbyer av Lonely Planet. Og selv her, på vei ned den heller anonyme hovedgata fra nasjonalmuseet, er det mulig å forstå topp ti-listingen.

LES OGSÅ: FOLKET I OMO-DALEN

Greit til fots

Ikke bare har jeg nettopp vært og sett Lucy, over tre millioner år gammelt og et av verdens aller mest kjente fossiler. Jeg nyter også en av Addis’ andre store forcer: Det er en afrikansk storby hvor du kan gå gatelangs.

Siden byen ligger 2300 meter over havet, slipper du å svette. Og du slipper paranoiaen som ligger tett i mange andre metropoler i Afrika. I Addis går du stort sett trygt, selv om du i enkelte områder også her gjør lurt i å passe på lommeboka. Og aldri, aldri! kjøp tyggegummi fra gategutter, hvis du ikke har lyst til å ta i bruk reiseforsikringen.

Smaken av Italia

Addis-folk selv ynder å kalle hjembyen for Afrikas hovedstad. Ikke fordi den er størst eller mest i nyhetene. Men fordi den på mange måter er kontinentets diplomatiske sentrum; både Den afrikanske union og FNs økonomiske kommisjon for Afrika har hovedkvarter her.

Kjøkkenet i lunsjrestauranten Indale Tanker er på ingen måte fancy. Foto: Gjermund Glesnes

Det gir byen en moderne side, med luftavkjølte shoppingsentre, hotellrom og kafeer og restauranter. Best av alt er likevel smaken. Etiopia er et land hvor du får god mat, og spesielt her i hovedstaden. Det gamle keiserdømmet ble – som eneste afrikanske land – aldri kolonisert, men måtte finne seg i italiensk okkupasjon fra 1936 til ’41. De fem årene setter fortsatt smak på hovedstaden.

Selv om den italienske okkupasjonen under Mussolini har satt sine spor er nasjonalretten likevel injera, og ikke pasta. Foto: Gjermund Glesnes

Her kan du finne Afrika-sjeldenheter som sprø pizza og al dente-kokt pasta, og å trå inn på Ristorante Castelli føles som å ankomme en litt for stiv italiensk restaurant – komplett med den gretne, gamle gubben i dress som krysser deg av på arket med bordreservasjoner.

Du kan også drikke skikkelig god kaffe; i Etiopia trenger du ikke passe deg for Nescafe-poser, her er det ekte bønner som gjelder. Byens mest sagnomsuste kafé heter Tomoca, og ligger like innenfor et av hovedgatehjørnene i Piazza, den ikke spesielt gamle gamlebyen hvor arven etter italienerne er aller mest synlig.

28 REISER FOR LIVET

Bønnenes makt

Navnet Tomoca er en forkortelse for Torrefazione Moderna Caffè, i seg selv et tydelig signal om anene: Torrefazione er italiensk for kaffebrenneri. Innenfor dørene lukter det sterkt av ristede bønner. Du betaler i kassa ved inngangen og får en farget plastsjetong etter hva du har bestilt, så kan du gå til disken hvor to baristaer pumper ut kopper med rykende varm, duftende, sterk kaffeperfeksjon.

Ryktet sier at kafeen fra 1953 serverer Addis’ beste kaffe. Om det stemmer?

– Selvfølgelig, svarer daglig leder Aklilu Mulato med et bredt smil.

Etiopias kaffesermonier viser at ofte det enkle er det beste. Foto: Gjermund Glesnes

– Men du vet. Etiopisk kaffe er en gave fra naturen. Så vi har et godt utgangspunkt. Og kaffe er viktig i etiopisk kultur. Navnet kommer fra Kaffa, et gammelt kongedømme sørvest i landet. Og vi bruker tradisjonelle kaffeseremonier til å utveksle nyheter og ønsker, og å vise respekt for eldre og gjester, legger han til.

Ikonisk

En annen ting som er viktig for etiopierne, er religion. Det var et av de første landene som ble kristnet, og fortsatt følger store deler av landets befolkning seremonier og fastedager.

I et lite rom i en familieinnhegning like utenfor sentrum sørger Gebre Mehra for at også en annen tradisjon holdes i hevd. Med de fineste pensler du kan tenke deg – noen av dem napper han ned til bare to-tre hår – maler han religiøse ikoner etter gamle mønstre.

Det er et nitid tålmodighetsarbeid, men resultatet er helt unike suvenirer.

– Drømmen er å male så bra at frelsen skinner gjennom bildene, sier han.

Keiserens kirker

Etiopia huser noen av verdens mest makeløse kirker. Og selv om kirkene i Addis Abeba ikke kan måle seg med klippekirkene i Lalibela eller Tigray, er også hovedstadens liste over turistattraksjoner preget av Den etiopisk-ortodokse tewahedokirken.

Den hellige Treenighetskirken i Addis. Foto: iStock

Øverst på listene står Kidist Selassie, treenighetskatedralen, hvor sarkofagen keiser Haile Selassie ligger. Også kirken hvor den siste keiseren ble kronet, Sankt Georgs-katedralen Arada Giyorgis, er vel verdt et besøk.

Den åttekantede kirken ble bygd av italienske krigsfanger fra Etiopias stolteste øyeblikk, slaget ved Adwa i 1896, og utmerker seg ellers med sin utsmykning. I hvilke andre kirker får du se våpen, og oljemalerier av keiseren med et maskingevær?

10 ADRENALINFYLTE TIPS TIL AFRIKA

Italienerne klarte aldri å kolonisere Etiopia, men årene med okupasjon under Mussolini har satt sine spor, spesielt i Piazza-området. Foto: Gjermund Glesnes

Rød terror

Severdigheten som virkelig brenner seg inn i sjela, har derimot ingenting med kirken å gjøre. Det er et lite museum ved siden av paradeplassen Meskel Square, som er viet til ofrene for Den røde terroren. Uhyrlighetene til det kommunistiske DERG-regimet, som tok makten etter kuppet mot keiseren i 1974, tok livet av en halv million mennesker i løpet av 1977 og ’78.

Her får du se gjenstander fra fengslene og bilder av noen av ofrene. Og mange av de som jobber der, satt selv fengslet. Fresenket Meried Beshah er en av dem.

– Jeg satt åtte år i fengselet, og ble torturert. Jeg mistet håret for tidlig, og tåneglene mine ble trukket ut. Men jeg overlevde, sier han.

FLERE SAKER FRA AFRIKA FINNER DU HER

Spis trygt

Etter en så dyster sightseeing, er det lettere å sette pris på de guidede turene til Eliza Richman. Siden 2013 har hun ledet guidede matvandringer i sin adopterte hjemby.

– Etiopisk mat er nydelig. Men du må være veldig kresen på hvor du spiser, sier hun idet vi har satt oss til på turens første stopp, Haleluya Vegetable & Juice.

Fresenket Meried Beshah kan fortelle de grusomste ting i Folkemordmuseet. Foto: Gjermund Glesnes

Med kurver fulle av frukt og klaser med bananer utenfor, ser den helt alminnelig ut. Men den utmerker seg på én måte: Den er trygg. Den aller beste juicen hun noen gang har smakt, fikk hun i en annen juicebar. Men etter tre forsøk der – og tre matforgiftninger – holder hun seg til Haleluya.

Amerikanske Eliza Richman har skapt sin egen arbeidsplass i sin adopterte hjemby. Hun leder guidede matturer. Amanda og Dik Langan liker både maten og guidingen. Foto: Gjermund Glesnes

Landet på Afrikas horn er en slags Afrikas India, et land hvor de færreste slipper unna en lei sjau i løpet av ferien. Og det er hovedtanken bak amerikanerens turer: Å vise den rike mattradisjonen uten å påføre gjestene et døgn på toalettet.

Det klarer hun godt. Og etter fire restaurantbesøk med like mange porsjoner av den mettende nasjonalretten injera, er det jaggu godt at Addis Abeba er en by hvor du kan gå gatelangs. Og at det er lenge til middag.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN