En skål for lavabarna

Et øde og ugjestmildt månelandskap. «En grå og hullete sveitserost». Den fjerde største av Kanariøyene har mange kallenavn. For her er tomme vulkankrater på rekke og rad. Naturlige svømmebasseng formet av lava. Sorte strender og blå himmel. Det er karrig, og ved første øyekast er ikke Lanzarote et sted du umiddelbart ville tenke på å dyrke noe som helst. 

Opp av asken 

Og det ville man ikke gjort heller, om det ikke var for et hissig vulkanutbrudd i 1730.

– I seks år dekket utbruddet Lanzarote med aske, og endret landskapet for alltid. En fjerdedel av øya ble totalt nedgravd, forteller Ana de León ved Bodega los Bermejos. 

– Og det var etter utbruddet vi oppdaget at om vi gravde i asken, så fant vi fruktbar jord under. Askejorda kaller vi rofe, den er svært porøs og virker som en svamp. Lanzarote har jo bare 150 mm regn i året, men rofe holder på fuktigheten om natten, og det er nok til at plantene gror,» sier hun. 

Siden har det vært dyrket vin i det karrige landskapet, elde dråper som høster stadig større anerkjennelse internasjonalt. Ikke minst fordi de fleste vinene er laget på lokale druer som Malvasia Vulcano, Listan Negro og Diego, druer som kun vokser her. I tillegg blir produsentene stadig bedre. Vingårder som Bermejos og El Grifo kan faktisk konkurrere med de beste på fastlandet med sine hvitviner, og har vunnet flere konkurranser. 

CRUISEFEBER I CHARTERLAND
– Les mer her!

Vinruten på Lanzarote

Det er 21 kommersielle vingårder på Lanzarote, samt hundrevis av mindre, private vindyrkere som passer på små biter med vinranker over hele øya. Men langt de fleste holder til i distriktet La Geria, i grenseområdet til den fortsatt aktive vulkanen Timanfaya. De ligner overhodet ikke på de fruktbare vingårdene vi er vant til fra fastlands-Europa. 

Bodega los Bermejos ligger i enden av dalen, som strekker seg fra Uga i sør til Mozaga i nord, og kan enten være starten eller slutten på en vintur gjennom det underlige landskapet. 

Vi har tatt bilen opp fra kystens milde bris, kjørt over en liten ås som kanskje kan kalles et fjell, og ned i den fruktbare dalen midt på øya. Nå er ikke bil det ultimate transportmiddel for en vinsmaking, men av tidshensyn er sykkel utelukket. Det er jo ikke sånn at alle glassene må tømmes heller – her er vi først og fremst for å lære om vinproduksjon, og nippe til litt druesaft som holder stadig høyere kvalitet. 

TIL FOTS PÅ LA GOMERA

Opp av asken 

Og det ER et annerledes landskap, det skal være sikkert. De mørkegrå dalsidene er dekket av store hull, tre meter i diameter og en meter dype, kjent som hoyos eller gerias. Hullene er kantet med porøs lavastein som vinden kan blåse gjennom, og nede i hullet stikker det opp noen sta og krokete stubber med små, grønne blader.

– Vi må ha store og brede plantasjer så vinplanten får nok plass. Den gror nemlig utover og ikke nedover eller opp, da blir den brent, forteller de León og ser utover et hav av små hull med grønne prikker. 

Opp av denne asken vokser druer som gir lette og skarpe viner, enten de er røde, hvite eller rose. Over 1500 mennesker er tilknyttet vinproduksjonen på øya, og det produseres rundt 2 millioner liter årlig. Det er lite vin for mye arbeid, og derfor er også viner fra Lanzarote dyrere enn de fleste andre og mindre arbeidsintense områder. 

Hver enkelt vinranke gror i sitt eget hull. Det betyr at de må manuelt stelles, og alle druer må høstes for hånd. Det er arbeidskrevende innsats. 

Det er lite vin for mye arbeid, og derfor er også viner fra Lanzarote dyrere enn de fleste andre og mindre arbeidsintense områder. 

Hardføre druer

Bare de mest hardføre vindruer overlever i det karrige landskapet, og den mest vanlige druen er Malvasia. Men her er også blant annet Listán negro, som spanske erobrere tok med til California hvor den ikke fant seg til rette. Derimot stortrives de her på Lanzarote, og brukes til deilige roseviner med en hint av sol og sort jord.   

– Den mineralske smaken på vinene er spesielt for Lanzarote. På grunn av nærheten planten føler med jorda. Og saltet. De karakteriseres av lite surhet. De røde smaker gjerne av kakao og tobakk, de hvite av mineraler, salt og blomster, beskriver de León

– Men hvert territorium har sin distinkte karakteristikk; de vokser på forskjellig høyde og ulik lava, noen i fjellsiden og andre nede i dalen, påpeker vår veiviser i vinens verden. 

LES MER OM MAT OG DRIKKE HER!

Edle dråper 

Nå er det på tide å få seg en smak. Vi tester fem forskjellige viner hos Bermejo, og forflytter oss videre sydover mot de klassiske bodegaene El Grifo, Vega de Yuco og Rubicon, og så til den langt mer moderne og arkitekttegnede Bodega Stratvs.  

– Lanzarote er virkelig et helt unikt sted i verden, med viner du kun kan få her, mener Sara Madrigal hos vinprodusenten Stratvs. 

Hun har plassert oss i skyggen av en parasoll i hagen, og plukket frem et par lovende flasker.

– Malvasia vulcanic er en veldig aromatisk drue, og skal du virkelig oppdage den er det best å smake to forskjellige; en som er fermentert i ståltanker, og en med druer fra kun en vingård, som har fermentert på eikefat. Vi forsker og utvikler den litt hvert år. I 2018 lå den fire måneder på fat, i år har den ligget ti, forteller Madrigal. 

Stratvs er et annerledes vinhus, med en gigantisk, moderne vinkjeller med store lysekroner i taket. Det er en fin avveksling fra de tradisjonelle, hvite bodegaene, og her som på de andre gårdene er vinen absolutt verdt stoppet. 

Og et passende sted for å la inntrykkene synke og se seg rundt i det karrige landskapet. Der ingen skulle tru at nokon kunne gro. 

TIL HOVEDSIDEN