Strandperlen Vasto

Den gylne stranden langs Vasto Marina er selvfølgelig ingen nyhet.

Fiskerne og lokalbefolkningen har til alle tider hatt både glede og nytte av den langgrunne stranden og klare sjøen full av delikatesser.

Stranden er aller finest ved den lille byen Vasto, der den ligger langstrakt og korngul. Foto: Marte Veimo

Men det er først i senere tid Vasto har begynt å figurere på lister over Italias beste strender.

Lokal hemmelighet

Ingen charteroperatører. Ingen store turisthotell.

Men folk fra Midt-Italia, deriblant Roma, har naturlig nok kjent til denne perlen og valfartet hit i feriemåneden august hvert år, hvor strandstolene står nyvasket på rekke og rad og stranden er striglet hver eneste morgen i sommersesongen – uansett om vi er ti eller tusen gjester på stranden.

– Jeg hadde ikke overlevd uten stranden, slår Maria Molino fast og nikker den stramme hårtoppen i retning den korngule stranden som strekker seg så langt øyet kan se, sånn cirka et halvt minutt å løpe fra leiligheten sin.

– Jeg ble plutselig alene med fem sønner. Hva skulle jeg gjort, hvis jeg ikke kunne sendt dem på stranden?

Maria er en av institusjonene langs Vasto Marina. I 30 år har hun drevet badetøysbutikken Molino Mare.

Hver morgen ser hun til at utstillingen med blant annet en bikinikledd dukke blir satt på mopeden og plassert utenfor døra. Når det er lunsjtid tas hele utstillingen inn. For å bæres ut igjen etter tre-fire timer.

For Maria Molino er den korngule stranden hjemme, som i 30 år har drevet badetøysbutikken Molino Mare. Foto: Marte Veimo

Toscanas beste strender

Naturstrand

Maria er ikke den eneste institusjonen langs Vasto Marina. Til tross for nye, stilige iskrembutikker er køen lengst utenfor den hvor det eldre paret har laget og solgt iskrem i flere tiår.

På stranden leier vi solsenger og parasoll av de to brødrene som driver restauranten og strandetablissementet La Bussola. Om det er 25 grader betjener de voksne herrene sine strandkunder som de alltid har gjort: I langbukse og dressjakke.

Om man ikke vil betale for en solseng, er det aldri langt til en offentlig og gratis del av stranden. Men når man virkelig vil boltre seg med sand mellom tærne og overalt, bør man reise noen minutter nordover til naturreservatet Punta Aderci og stranden ved Punta Penna.

Her blir vi møtt med et skilt som sier at «Du har nå kommet til Adriaterhavets fineste strand».

Hvorvidt dette stemmer, vil strandløver strides om. Men at denne naturstranden er et lite eventyr er det ingen diskusjon om.

Uten kommersielle aktører er dette noe av det nærmeste vi kommer en øde strand i denne delen av verden (skjønt, midt på sommeren skal man ikke ha for høye forhåpninger om å leke Robinson Crusoe).

Panorama

Vasto er en todelt by. Mens marinaen lever sitt eget liv i en atmosfære av salt sjø og fritert sjømat servert på plastbord i sanden, ruver selve byen i åsen overfor.

Gamlebyen og Vasto Marina har hver sin sjarm. Foto: Marte Veimo

Ruiner fra romertiden vitner om at dette en gang var en viktig by, strategisk plassert med god utsikt over sjøen. Gamlebyen er i dag en liten, men sjarmerende labyrint av små og trange gater, med Piazza Gabriele Rossetti som naturlig møtepunkt i midten.

Her er kafeer, iskrembarer, galleri og museum, noen butikker, og ikke minst en flott passasje med panoramautsikt.

Mer om Italia finner du HER

Unikt måltid

Ser du nøye etter, oppdager du flere trekonstruksjoner som er bygd på påler ute i sjøen og som forbindes med land med en brygge.

I Vasto-området kan man nyte sjøen på mange vis. Foto: Marte Veimo

Abruzzos kyst, og særlig den sørlige, er pyntet med mange såkalte trabuccoer. Herfra fanget man fisk og sjømat i store garn.

Med mer moderne og effektive fangstmetoder har trabuccoene mistet sin opprinnelige funksjon, til gjengjeld har flere av dem fått nytt liv som små restauranter. Men det er fortsatt sjøens

delikatesser som gjelder.

– Her serverer vi bare dagsfersk sjømat. Hva som står på menyen varierer dermed litt fra dag til dag, men alle rettene er basert på tradisjonelle, lokale oppskrifter, forteller servitøren på Trabocco Cungarelle.

Den har stått som en hytte på sjøen siden 1938, men begynte med servering i 2012.
Vi får ingen meny. Den gir seg selv av dagens fangst. Det eneste vi må bestemme oss for er om vi går for en «redusert» meny eller full pakke på italiensk vis med forrett, førsterett, hovedrett, dessert, frukt, kaffe ….

Valget er ganske enkelt.

Og vinen i glasset er selvfølgelig lokalprodusert. Pecorino og Trebbiano er de klassiske hvitvinene, mens dyprøde Montepulciano d’Abruzzo er den regionen er aller mest kjent for.

Her er mange store produsenter, men enda flere små. Som brødrene Nicola og Emanuele Altieri som under oppsyn av sin far startet den lille produsenten Fontefico i utkanten av Vasto for snart 20 år siden.

Alle er velkomne på vinsmaking og en liten omvisning på den idylliske vingården.

Flere av de gamle fiskehyttene på sjøen er gjort om til restauranter. Foto: Marte Veimo

– Vi liker å eksperimentere med druer fra de ulike vinstokkene våre, og gjør nok ting litt på vår måte, men målet er alltid en så ren og fruktig smak som mulig, forteller brødrene som produserer forholdsvis beskjedne 15 000 flasker i året – men disse er til gjengjeld etterspurt langt ut over landegrensene.

Og det tror vi hele Vasto snart blir.

Tilbake til hovedsiden