Helgenbyen Harar

Store smil og fargerike krydder. Foto: Gjermund Glesnes

Ved Shoa-porten begynner eventyret. På alle sider av den buede byporten fra det 16. århundret sitter torgkonene og falbyr sine varer. Det er tomater og rotvekster, ris, brød og krydder, og side kjortler og skaut i sterke farger.

Lenger inn i Harar Jugol, den UNESCO-listede gamlebyen innenfor bymuren, venter en labyrint av gater og smug i arabisk stil med 82 moskeer og 102 altere.

Den er islams fjerde helligste by, ifølge noen av de utallige og ikke sammenfallende opplistingene. Og på 1500-tallet var den sentrum for et sultanat som holdt på å endre hele Etiopias historie.

Lederen het Ahmad ibn Ibrahim al-Ghazi – eller Gnarg, den venstrehendte. I 1529 begynte han sin krig mot det kristne riket i vest. Han plyndret både Lalibela og Aksum, og abyssinerne måtte til slutt få hjelp fra portugiserne for å stoppe den muslimske fremrykkingen. I 1543 ble han drept av en portugisisk musketer.

Det betød likevel ikke at Harar forsvant inn i glemselen. Harar fortsatte å blomstre som handelsby, og utstedte blant annet sine egne mynter. For vesten ble byen berømt da den engelske oppdageren Richard Burton snek seg inn i den utkledd som arabisk handelsmann. Arthur Rimbaud bodde her også i en periode, poeten handlet med kaffe og våpen og ble venn med faren til Haile Selassie, Etiopias siste keiser.

Da jernbanen mellom Addis Abeba og havet ble lagt utenom Harar, mistet byen mye av sin handel. Men verdensarvstatus og byens berømte hyenemenn – hver kveld mater de hyener like utenfor bymuren – gjør den til en av Etiopias viktigste turistbyer.

FLERE SAKER FRA ETIOPIA

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN