Klokken er 10 om morgenen og vi har akkurat lagt i vei fra Hjerkinnhus Vandrerhjem, over brunsvidde gresstuster, inntørkede lyngplanter og gressmyke mosedotter. Så langt vi kan se er det kupert, treløs vidde dekket av småstein, mose, lyng og lave busker. Morgendisen flyr i dalsøkkene, før den pakker seg varsomt rundt åstoppene.

Robust

I dette kalde, arktiske og ikke så veldig gjestmilde landskapet trives den værharde moskusen som vi trives foran peisen i stua. De lange hårene beskytter godt mot vær og vind. Det er en grunn til at moskusen overlevde forrige istid.

– Moskusen er fin, men ikke alltid like vennlig. Så det er viktig at vi holder litt avstand, 200 meter er grensen, når vi finner den, forteller politimannen og for anledningen guide, Håkon Bolstad, og speider utover vidda med kikkert og haukeblikk.

Moskus er det nest største dyret i Norge, og hannene kan bli 450 kilo tunge og løpe i opptil 60 km i timen. Så det er best å holde litt avstand. Foto: Roger Brendhagen

Moskus er det nest største dyret i Norge, og hannene kan bli 450 kilo tunge og løpe i opptil 60 km i timen. Så det er best å holde litt avstand. Foto: Roger Brendhagen

For selv om det er 350 moskuser på Dovrefjell, er de ikke alltid så lette å se. Dyrene er brune og små, naturen er brun og stor.

Bli abonnent på Magasinet Reiselyst du også!

Tåler vind og vær

Men når vi etter halvannen times tid ser en gruppe “stein” som beveger seg i fjellskråningen noen kilometer fremme, ser det ut til at vi har nådd dagens mål.

En voksen moskus kan bli 2,5 meter lang og 1,5 meter høy, og den kan veie opp til 450 kg. Moskusen regnes som et klovdyr i oksefamilien, men er egentlig mer i slekt med sau og geit.

Det store dyret kan se rolig og treg ut der den beiter seg sakte innover fjellet, men har faktisk en toppfart på 60 kilometer i timen, og vandrer lett i fjellet.

Her går den i flokk, spiser gresstuster om sommeren og skraper løs mose og lav med klovene om vinteren. Det kalde været og den sure vinden enser den ikke engang.

(Nesten) til toppen av Norge

Men oss enser den fort, om vi ikke er varsomme. Så som indianere på jakt på prærien sniker vi oss innpå – med vinden i ansiktet – og slår oss til slutt ned 200 meter unna.

– For min del er egentlig ikke det å se moskus viktigst. Jeg trives bare med å være ute, nyte den vakre naturen og kjenne vinden i ansiktet. Så er moskus en bonus om vi får se den, sier Bolstad.

Husk gode sko, varmt tøy og en stor matpakke – safarien tar gjerne 5-6 timer og det kan bli både kaldt og vått underveis Foto: Ronny Frimann

Husk gode sko, varmt tøy og en stor matpakke – safarien tar gjerne 5-6 timer og det kan bli både kaldt og vått underveis Foto: Ronny Frimann

Spesiell opplevelse

Å kjenne vinden i ansiktet er i hvert fall ikke noe problem. I løpet av dagen har det blåst opp, så godt at når vi kaster småstein opp i lufta flyr de som fjær bortover vidda.

Men skal man tro markedsansvarlig for Dovrefjell, Lasse Stadeløkken, gjør litt dårlig vær bare turen mer morsom.

– Siden både moskusen og naturen bestemmer helt selv, kan man oppleve både å måtte gå langt for å finne dyrene og å måtte tåle litt regn og sludd. Men så lenge man husker gode klær, gode sko og en god nistepakke, gjør det egentlig opplevelsen bare enda mer spesiell, sier han.

Les også vår reportasje fra Herangtunet Boutique Hotel i Valdres
Tilbake til hovedsiden