En sti leder meg inn i skogen, vekk fra alle billyder og opp til et trehus som har stått støtt i mer enn 350 år. Det er grønt, det er skjønt og stillheten er det eneste jeg hører. Lukten av nykokkelert mat viser vei opp til tunet, hvor noen turkledde turister ønsker meg smilende velkommen. Der står Marco Robeerst i egne tanker og maler på noen trebenker ved hovedhuset.
– Neimen, hei, der er du jo! sier den blide nederlenderen i det han retter blikket opp og får øye på meg.
Ja, her er jeg, og her vil jeg bli, tenker jeg.

Starten på noe stort

Herangtunet ligger midt mellom Fagernes og Beitostølen, cirka 20 minutter med bil fra Jotunheimen nasjonalpark. Solen steker og vi sitter og nyter hver vår kaffekopp, når Marco begynner å fortelle noe som minner om et eventyr.
– Det var en sommerdag for cirka fem år siden. Jeg og min kone har alltid hatt et helt spesielt forhold til Norge, og har derfor feriert mye i landet. Denne augustdagen var jeg på vei hjem alene, etter noen dager på Besseggen. Helt tilfeldig kjørte jeg forbi et skilt som informerte om en salgsutstilling. Jeg fulgte skiltet, og fikk øye på tomten inni skogen. «Kanskje det er nå det skal skje», tenkte jeg.

Ekteparet Marco og Marie-José Robeerts har alltid hatt et spesielt forhold til Norge og falt pladask for vakre Valdres. Foto: Kjersti Vangerud

Ekteparet Marco og Marie-José Robeerts har alltid hatt et spesielt forhold til Norge og falt pladask for vakre Valdres. Foto: Kjersti Vangerud

Stein for stein

Tomten hadde vært til salgs i over fem år, og det som tidligere hadde vært et snekker- og keramikkverksted, skulle snart bli forvandlet til et moderne boutiquehotell. Naturligvis var ikke dette gjort på et kvarter. I drøye to år pendlet Marco (46), Marie-José (44) og sønnen Balder (9) mellom blant annet Frankrike, Nederland og Belgia for å hente alt som var bestilt av møbler og inventar.
– Får å gjennomføre hotelldrømmen innså jeg tidlig at var vi nøtt til å bygge «stein for stein», forteller Marco.
– Men nå, fem år senere, er vi stolte over av at Herangtunet har blitt akkurat slik vi hadde sett for oss.

Nytelse for kropp og sjel på en av hotellets mest populære suiter. Foto: Marco Robeerts

Nytelse for kropp og sjel på en av hotellets mest populære suiter. Foto: Marco Robeerts

Unikt konsept

Mens Marco er utdannet grafisk designer, har Marie-José lenge jobbet som interiørarkitekt i Nederland.

Med ulike temaer, representerer rommene på Herangtunet Boutique Hotel land og byer i verden. Foto: Marco Robeerts

Med ulike temaer, representerer rommene på Herangtunet Boutique Hotel land og byer i verden. Foto: Marco Robeerts

Begge har et usedvanlig godt øye for det visuelle, noe også hotellet viser. På utsiden oser det av tradisjonelt norsk. Furuskog på alle kanter, torvtak, stabbur og låve, i tillegg til at tunet er sjarmerende dekorert med melkespann, norske flagg, vedstabler og gamle treski.
– Vi liker den norske kulturarven, og har vært opptatt av å bevare den, sier Marco.
Men så kommer man på innsiden av hotellet, hvor det «typisk norske», har smeltet sammen med krystallamper, stålstoler og moderne design- og vintagemøbler. Det tradisjonelle møter det moderne, og resultatet er en følelse av eksklusiv «hjemmekos». Ingenting er overlatt til tilfeldighetene; alle rom er delikat innredet og veggene behagelig fargesatt. Det har sjarm og sjel, og oser av en uhøytidelig luksus.

Mer enn et rom

Boutiquehotell kjennetegnes vanligvis av at de er forholdsvis små, at hvert rom er individuelt innredet og at omgivelsene er koselige, intime og innbydende. Herangtunet Boutique Hotel består av fem rom og fire suiter – og alle forteller hver sin historie. Med ulike byer og land som tema, er det som å sjekke inn på en destinasjon, og ikke et hvilket som helst hotellrom. Mens Roma-suiten er rikt dekorert med fløyel, silke og mosaikk, samt freskomalerier i taket og blomstertapet på veggene, fremstår New York-suiten som sofistikert og moderne med sitt stålinventar, designermøbler og minimalistiske utseende. Her er ingenting en dårlig etterligning, men gjennomført til minste detalj.
– Vi har mange gjester som kommer for å bo på ett spesifikt rom, forteller Marco.
– Og er rommet utleid, venter de til det er ledig, humrer han. Nettopp dette var en av målsettingene da Marco og Marie-José startet utviklingen av hotellet.
– Vi vil ikke være et hvilket som helst hotell, men ønsker at folk skal komme hit på grunn av det hotellet tilbyr. Ikke kun fordi de er ute etter en seng å sove i.

Marco innrømmer at mange var skeptiske i begynnelsen, ettersom Storefoss ikke er en «destinasjon», på lik linje som for eksempel Beitostølen og Fagernes.
– Herangtunet ligger jo forholdsvis «in the middle of nowhere». Vi er verken midt oppå fjellet, eller på en plass mange automatisk ønsker å besøke. Derfor er det ekstra gøy når vi ser at gjestene likevel kommer tilbake, om og om igjen, sier han stolt.

Grønn profil

Her er all mat økologisk og minst 40 prosent av råvarene produseres i nærområdet. Marie-José har stor interesse for matlaging og legger all sin sjel i trerettersmenyen hun lager for gjestene hver dag.
– Vårt mål er å tilby gjestene ærlig, god og rimelig mat, sier Marco.
– Maten som blir servert er så kalt «slow food» – laget over mange timer for å gi best mulig resultat. Og ja, det kjennes på smaken.

Kunne ikke smakt bedre, etter en lang dag i fjellet. Foto: Kjersti Vangerud

Kunne ikke smakt bedre, etter en lang dag i fjellet. Foto: Kjersti Vangerud

Denne artikkelen har stått på trykk i Magasinet Reiselyst. Bli abonnent du også!

 Livsvarig prosjekt

Selv om Marco og Marie-José er stolte over hva de har fått til på fem år, forteller de at dette er et livsvarig prosjekt, og et hotell som aldri kommer til å bli «ferdig».
– Vi kommer alltid til å utvikle og forbedre, forteller de, og avslører at de nå er fullt i gang med å utvikle flere rom. Marco er opptatt av at utbyggingen skal gå i ett med naturen, og peker bort på en dump bak en stor mosehaug som skal være beliggenheten for nye rom.
– Det skal være umulig å se rommene ved første øyekast, røper han. Selv om paret har mange planer og fremtidsambisjoner, er de opptatt av at hotellet ikke skal bli for stort.
– Da er vi redd vi mister den gode kontakten vi nå har med gjestene, forteller de kritikerroste hotelleierne.

Jotunheimen

På grunn av den korte avstanden til Jotunheimen, velger mange av gjestene å dra på dagsutflukter hit, for å fiske, gå tur i fjellet, eller på truger om vinteren.

Seks firbente klare for å ta oss med på hundekjøring! Foto: Kjersti Vangerud

Seks firbente klare for å ta oss med på hundekjøring! Foto: Kjersti Vangerud

En kort kjøretur unna ligger Beitostølen, hvor vi en solfylt sensommerdag tar turen for å teste de populære aktivitetene hundekjøring og packrafting. Sistnevnte er et helt nytt konsept i Norge, startet opp av Beito Husky Tours. Det går ut på at vi i hver vår lille gummiflåte, skal padle nedover en syv kilometer lang elv. Den lette båten, kombinert med tidvis sterke strømninger i vannet, sørger for at det er få padletak som skal til, før vi suser nedover den krystallklare elven. Frodig natur og snøkledde fjelltopper i horisonten, gjør dette til en fantastisk naturopplevelse! Ikke mindre fantastisk er det å få møte Beito Husky Tours sine 41 huskyhunder. Turguiden plukker ut seks av de firbeinte, som skal få ta oss med på hundekjøring i området. Det er vanskelig å si om det er hundene, eller meg som er mest begeistret, da det i full fart bærer av gårde langs grusveien. Fin natur, frisk luft og godt vær – akkurat det Marco og Marie-José falt pladask for, da de opplevde i Valdres for første gang.

Tilbake til hovedsiden