Dansk sommeridyll på Fanø

Nordby sentrum er morgentravelt. Akkurat idet jeg har balansert kamerastativets tre sjiraffbein og stilt mitt spørsmål til Jesper Voss, så kommer det en lastebil. Og da den har passert, og vi har snakket litt og sett på husene og han har hilst på blomsterhandleren og vi endelig er klare til et nytt opptak, så kommer det sannelig en bil til.

Sånn er det når man stiller seg opp i Hovedgade. I hvert fall om morgenen.

Morgenmad på Rudbecks Ost og Deli, kan Danmark bli bedre enn dette? Foto: Gjermund Glesnes

Så er da Nordby slettes ikke bare en flekk på danmarkskartet. Den er også største by – og fergehavna – på Fanø.

Pølsemaker pølsemaker

– Du må lige bli med inn her, sier Jesper og stiller sykkelen, ulåst, foran Slagter Christiansen. Det dufter pølser, gode pølser. Og skinke. Slakter Christiansen, Henrik, er visstnok nærmest en magiker på kjøtt. Så har han da også vunnet priser for slaktervarene.

– Han kan smake en skinke et sted. Så drar han hjem og prøver å lage samme smak. Han trenger gjerne et par-tre forsøk. Men så sitter den, forteller kona Rikke.

Det er ikke uten grunn at Sønderho har blitt kåret til Danmarks vakreste landsby. Foto: Gjermund Glesnes

– Som en musiker med absolutt gehør, altså?

– Ja, det kan du si, smiler hun.

– Kjærlighet, masser av kjærlighet, sier Henrik om hvordan han lager salamier som smelter på tunga.

Les også: Sommerlykke på Sørlandet

Fiffens Fanø

Etter en himmelsk frokost på Rudbecks Ost og Deli tråkker vi ut av Nordbys urbane idyll. Det er en bondegård på venstre side og av og til en på høyre side, og grønne jorder og grønne trær. Fugler synger. Ellers holder selv kuene tyst. Sola stråler av lykke oppe på himmelen.

Hun gjør gjerne det på Fanø. Her er det ofte sol selv når skyene ligger over Esbjerg og fastlandet. Derfor har øya lenge vært et yndet sted for turistene. Allerede på 1890-tallet flokket fiffen til Fanø om somrene, stedet fikk strandvillaer, badehotell og Danmarks første golfbane. I dag lever glansdagene videre inne i Victoria’s Palace, der Gitte Thiesen de siste 15 årene har samlet sammen et nostalgisk drømmegalleri.

Mimrestua Victoria’s Palace har stoler som gjestene kan gjøre som Jesper Voss: Sitte ned og la inntrykkene synke. Foto: Gjermund Glesnes

– Ideen er å vekke gjenkjennelsens gleder. Over 500 mennesker har forært meg sine gamle klenodier, sier hun.

Selv er hun en ekte fannik. I Nordby betyr det at minst tre generasjoner har bodd på øya før henne, i Sønderho krever de fem slektsledd. Men kun den ene siden av Gittes familie er fra Fanø. Morfaren var en av de rike og celebre badegjestene, en automobilforhandler fra Esbjerg.

– «Gud fri meg, skal hun gifte seg med en marhalmbanditt,» sa familien hennes da mor traff far, forteller Gitte og ler.

Denne artikkelen har stått på trykk i Magasinet Reiselyst. Bli abonnent du også!

 Opp i høyden

– Merk den tynne lufta, fleiper Jesper. Vi skubber syklene opp til Fanøs høyeste punkt, Pælebjerg. Det er 21 meter høyt og har utsyn over hele øya. Langt (ikke så langt egentlig) der nede er hedene, plantasjen som dufter furuskog, og den milelange stranda hvor vi syklet litt tidligere.

Jesper er ingen fannik. Han har bare bodd her i åtte år. Da hadde han vært her fem somre på ferie.

– Jeg jobbet i Luxemburg og gjorde karriere, helt til legen sa at «du må roe ned hvis du vil bli 50». Da sa jeg til kona: «Hvis vi ikke skal tjene så mye penger, skal vi flytte til Fanø.» Hvorfor akkurat Fanø. Det vet jeg ikke. Men det er ingen lyskryss eller rundkjøringer her. Det er fred og ro, sier han.

Vi har kommet til øyas sørligste idyll, Sønderho, som i 2011 ble kåret til Danmarks vakreste landsby. Bortsett fra asfalten ser den ut som filmkulissene til et 1700-tallsepos; sentrum består av øst-vest-vendte skipperhus med stråtak, selv nybygde hus ser ut som de ble bygd mens Norge var dansk og kongen eneveldig. Skolebygget er 250 år gammelt, og gymsalen cirka 30 – men ser kliss lik ut.

– Den fikk ikke lov til å være høyere enn de andre husene. For at det skal være mulig å spille ball der, er gulvet lagt flere meter ned i jorden, forklarer Jesper.

Da vi kommer til Sønderho kro, fra 1722, stopper min guide.

– Nå kan vi endelig få oss en bayer.

Her finner du flere artikler om Danmark

Så godt som hele vestsiden av Fanø er en lang, lang strand. Foto: Gjermund Glesnes

Tilbake til hovedsiden