– Om jeg ville være med på en reise tilbake i tid? Jo, det må gå bra, sa jeg høyt. Og tenkte: Nei, vær så snill.

Det var nøyaktig dette jeg hadde fryktet. Alt kler muligens den smukke. Men selv det mest liberale motepolitiet burde handlet resolutt og preventivt da min koreanske tolk insisterte på at et klesskifte var på sinn plass for å ære selve nasjonalskatten, og dro meg og fire andre europeiske turister inn et slags kostymelager.

– Fint. Prøv den jakken der. Og glem ikke hatten. Den hører til.

Seouls tradisjonelle historie er godt skjult i metropolens urbane jungel. Men den kulturelle arven eksisterer i alle høyeste grad, selv om Sør-Korea kun har eksistert som uavhengig republikk i 70 år. Mange århundrer med kongedømmer har lagt grunnlaget for en lang og tradisjonsrik kultur, kulinarisk så vel som kunstnerisk. Det var den spiselige delen av historien jeg hadde fått servert de største porsjonene så langt denne dagen. Etter en lang lunsj med hauger av pajeon og gimbap inne i markedshallen Gwangjangi, var det derfor på sin plass med mer åndelig påfyll.

Tolken Youn Sun mente altså at den historiske reisen burde begynne med tidsriktige klær. Forretningen i gangavstand fra byens største severdighet drev med utleie av hanboks, tradisjonelle folkedrakter som ble brukt i joseondynastiet. Jeg tok motvillig med plaggene inn i et prøverom og langt vekk fra komfortsonen min. Dette var omtrent som om en turist fra Korea skulle prakkes på en bunad før sightseeing utenfor slottet i Oslo. Young Sun holdt hånda foran munnen og kvelte en latter.

– Helt perfekt, strålte hun – fullstendig klar over hva vi hadde i vente.

LES OGSÅ OM VERDENS RARESTE MAT

Det kongelige palasset i Seoul har historie tilbake til 1300-tallet, og er Sør-Koreas svar på Den forbudte by i Beijing. Nygifte koreanere og andre med mål om å foreviges i nasjonaldrakter inne i den historiske storstuen gikk rundt i selfiemodus. Men selv de mest nyforelskede mistet litt fokus da en skjeggete nordmann kledd opp som justitiarius fra 1500-tallet inntok manesjen. Var ikke dette kulturell appropriasjon av verste sort? Før jeg rakk å begynne på kanossagangen tilbake til kostymelageret var det heldigvis klart at koreanerne verken framsto som mistenksomme eller krenket. Alle glodde riktignok, noe som i bunn og grunn var helt forståelig.

Drakten min var ikke særlig anonym. Den glinset i sølvfarget silke. En merkelig hatt satt dessuten alt for høyt på hodet, som kronen til en premieidiot. Jeg var et fugleskremsel i finstasen, en påfugl på ville veier.
Noen pekte, samtlige smilte.

– Hello, mister! Very good!

En mann i 60-årene tok mot til seg og rettet kameraet mot denne underlige buketten av turister, som om vi var deltagere i et maskeradeball. Mange andre fulgte opp. De viste v-tegnet med fingrene, og gliste oppmuntrende. Det klikket i kamera og mobiltelefoner.

Om æren var tapt, var i alle fall øyeblikket reddet.

LYST TIL Å FÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ MAGASINET REISELYST HER!
TILBAKE TIL HOVEDSIDEN