Denne reportasjen er skrevet av Mathias Relling, som var vår testreiser på reisen til Etiopia og Kenya gjort i samarbeid med Ethiopian Airlines. Han blogget også om turen underveis, som du kan lese HER.

Mathias Relling (33, t.v) vant drømmereisen til Etiopia og Kenya hvor han har gått i sin bestefars fotspor. Med seg på tur hadde han med seg sin gode reisekamerat Kristian B. Fjeldstad (33). Foto: Kristian B. Fjeldstad

Noen er oppvokst med bestefars historier om gårdslivet i gamle dager, mens min barndom var preget av spennende skildringer om stammefolkene, de varme menneskene og det fantastiske dyrelivet i Afrika.

Jeg husker godt de utrolig detaljrike historiene om de ulike stammene, hver med sitt unike særpreg. Om enkle hytter av leire og gjørme. Karakteristisk kroppsmaling og fargerik pynt.

Om spesielle klesdrakter og manglende klesdrakter. Unike, til dels brutale ritualer og seremonier. Kunne det virkelig være slik som bestefar fortalte oppstemt om?

Velkjente smaker

– Nostalgi! Dette smaker akkurat som Injera Wat’en bestefar lagde til oss, sier jeg til reisekamerat Kristian Badendyck Fjeldstad mens vi nyter vårt første måltid i Etiopia. Den etiopiske stuingen serveres på en surdeigslefse og er et etterlengtet måltid, ettersom bestefar ofte lagde denne kruttsterke retten i min barndom.

Collage av bestefars gamle bilder fra hans turer til Etiopia. Foto: Privat

Med en så god start på dagen, er vi klare for å ta pulsen på Addis Abeba – Etiopias hovedstad. 

– Heeello my friends, hilser guiden Yohanes (33) og vi får umiddelbart god kjemi med vår nye, blide, etiopiske venn som skal henge med oss i en ukes tid. 

Maten her er himmelsk god og stekt geit med injera-lefsen ble en favoritt! Foto: Kristian B. Fjeldstad

Han drar oss med for å smake verdens beste kaffe «bunna» og til nasjonalmuseet hvor vi får hilse på Lucy – den mest kjente og komplette fossilen av førmennesket, datert over tre millioner år tilbake i tid.  

«Etiopia er menneskehetens vugge og opprinnelse,» som bestefar alltid sa. 

Bestefar

Min kjære bestefar, Ragnar Johansen, jobbet i Misjonssambandet (NLM) og reiste til Etiopia og Kenya mange ganger etter sitt første møte med Etiopia i 1954.

Han var en varm gledesspreder, med stor rettferdighetssans og var svært sentral da skoler og sykehus skulle bygges.

Det er ikke uten grunn han har fått Kongens fortjenestemedalje og var på «high five» med Etiopias tidligere keiser, Haile Selassie, for den viktige innsatsen han gjorde.

Bestefar på stammebesøk. Foto: Privat

Høvding for en dag

Med bestefar i tankene forlater vi storbyen og drar mot stammene i Omo-dalen. Hele området sør i Etiopia er et slags antropologisk eventyrland.

Her lever hele 16 ulike stammer, hver av dem med sitt eget språk, og mange av dem med kultur og klesdrakt som har endret seg svært lite siden bestefars tid. 

Vi lot oss rive med og takket ikke nei til full utrustning sammen med en gjeng Dorzeier. Plutselig stod vi og danset med høye kneløft! Foto: Kristian B. Fjeldstad

Den første stammen vi skal besøke er Dorze, som lever 2700 moh. Dorze betyr vevere, men det er mye mer enn håndarbeid som venter oss. 

På turen oppover i fjellene møter vi på lokalbefolkning som bærer tørt treverk på ryggen og barn som viser frem den lokale rumpedansen. 

– Brrrrr Weeelcome, sier en løvelignende skikkelse med rastafletter og bredt glis. Det er ingen ringere enn høvdingen av stammen som tar oss imot. 

Mekonnen viser oss stolt rundt, forteller fascinerende historier om stammen sin og byr på hjemmebrygget «Arki». 

– Vil du prøve deg som høvding, spør han.  

Og vips, så danser jeg i full utrustning, med høye kneløft og roper ting jeg ikke aner hva betyr. At bestefar fikk prøve seg som høvding av og til, er jeg helt sikker på, så utadvendt og livlig som han var.

Mursi-stammen er Etiopias mest kjente og populære stamme. Foto: Kristian B. Fjeldstad

En artig opplevelse som gir oss en god forsmak på hva som venter. Den kommende uken skal vi møte mange av Sør-Etiopias myteomspunne stammer, men også skumle dyr. 

Krokodillefest

I Lake Chamo drar vi på flodhest- og krokodille-safari i en bitteliten blikkboksbåt, med en kaptein som verken ser eller hører godt. Det gjør opplevelsen ekstra spennende – og litt skummel.

Innsjøen huser et enormt spekter av fugler, late flodhester og verdens største krokodiller. På et tidspunkt er vi omringet av de store reptilene på alle kanter. 

– Helt trygt, sier kapteinen. 

Her er det lett å få seg nye venner. Foto: Kristian B. Fjeldstad

Vi overlever eventyret og setter kursen mot et nytt stammebesøk i én av de 12 landsbygdene i Konso som er på UNESCOs verdensarvliste. Vi får god kjemi med alle barna som løper rundt. 

– De vil ha deg med på å hoppe paradis, utbryter tolken Wily i latter. 

Marta er 10-barnsmor og sikrer familien ekstra inntekter som pottemaker. Ari-stammen er kjente for sine potter. Datteren Wobalem (som betyr «beautiful world») elsker å sitte på sin mors side under det imponerende arbeidet. Foto: Kristian B. Fjeldstad

Jeg tar sats og fullfører en runde til stor applaus. Det er ikke bare bestefars historier som bringer meg til barndommen i Etiopia. 

Markedsdag

– Typisk etiopisk trafikkaos, ler Yohanes i det vi prøver å komme oss forbi 60 kuer som står midt i veien. Å kjøre bil i Afrika er en stor opplevelse i seg selv. Langs veiene kryr det av mennesker og dyr, lukter, frukter, plantasjer, landsbyer og livlige markeder. 

– En ekte lokal opplevelse, sier Yohanes i det han stopper innom det største Hamer-markedet. 

Markedsdagene i Etiopia er virkelig verdt å få med seg, og Hamer-markedet i Dimeka er intet unntak. Er det noe jeg må ha med meg hjem fra denne turen, er det berbere-krydderet til nasjonalretten wat. 

Markedet er folksomt, fargerikt og full av eksotiske lukter. Sansene løper løpsk! De gifte kvinnene, med sine kategoriske rødfargede fletter, har hovedansvaret for kryddersalget, mens flesteparten av mannfolka er å finne med honningvinen «tej» på puben. 

På besøk hos Hamer-stammen blir Kristian kjent med Ere. Det røde håret viser at hun er gift. Foto: Kristian B. Fjeldstad

I Ari-landsbyen, vårt neste stopp, er det vår tur til å smake det lokale brygget, men vi skal også på kokkekurs! 

– Nå kan vi starte et etiopisk gatekjøkken, roper jeg til Kristian mens han flipper en injera-lefse i stekepanna.  

Nok en gang har vi en hærskare av smilende unger på armene, som sørger for enda et varmt landsbybesøk og godkjenner Kristians lefse. 

Vi har smakt oss gjennom de fleste rettene i det etiopiske kjøkkenet: grillet geit med injera-lefse har blitt vår favoritt. Ølmenn som vi er, har vi også klart å smake oss gjennom alle Etiopias pils-varianter; Kristian peker på St. Georges som vinneren, mens jeg mener Walia trekker det aller lengste strået. 

Gevær og leppeplater

Den siste stammen vi skal besøke, er også den mest omtalte. Mursi-stammen holder til i et av Etiopias minst tilgjengelige områder, er verdenskjent for sin elleville hodepynt, utsmykninger og ritualer.

De har også rykte på seg for å være både aggressive og vanskelig. 

Mursi er stammen med mest visuell karakter grunnet sine tradisjoner med leppeplater, hodepynt og geværer, men ikke den som opplevdes som mest hjertevarm.Foto: Kristian B. Fjeldstad

Etter halvannen times kjøretur på humpete grusvei innover nasjonalparken Mago, med ville aper og antiloper langs veien, møter vi på en bevæpnet sikkerhetsvakt som også er tolk. 

Kvinner i Mursi-stammen er kjent for de ikoniske leppeplatene sine, og får sine lepper kuttet i 15-16 års alderen, for deretter å sette inn en liten leireplate i underleppen. Jo større leppeplaten blir med tiden, desto mer er kvinnen «verdt» før hun blir gift. 

Besøket bekrefter og avkrefter mytene. Mursi er verken aggressive eller vanskelig, men lei av turister og langt fra den mest hjertevarme stammen. 

Heldigvis bruker vi alle sjarmtriksene i boka, så humøret sakte, men sikkert, kommer seg. Å vise vår fulle respekt til alle vi møter, er noe som er viktig for oss, det er jo menneskemøtene vi er her for. Det er store forskjeller fra stamme til stamme, men selv om ulikhetene er store, er det også en fellesnevner; smilene og hjertevarmen. Bestefar overdrev ikke. 

Det går mot siste ettermiddag i Etiopia og den billedskjønne solnedgangen setter sitt preg med fine toner av rosa, rødt, lilla og gult i åsen bak oss før den takker for seg. 

Vi følte oss langt hjemmefra, da vi satte oss i den utskjærte trestammen for å padle oss over til Dessanech-stammen i Omorate, helt på grensen til både Kenya og Sør-Sudan. Men for en opplevelse! Foto: Kristian B. Fjeldstad

Stor kontrast

Det suser i palmene rundt oss. Heldigvis er det vinden, og ikke de ville apene som bor i hagen.

Fra Etiopia går reisen videre til Serena Beach Resort utenfor Mombasa i Kenya, der nå en ensom kamel slapper av på den kritthvite stranden.

Vi bestiller en iskald Tusker og utbringer en skål til bestefar. 

Kontrasten fra hva vi har opplevd i Etiopia er enorm. Fra enkle landsbyer, til å ligge her på solsengen på et suverent strandhotell med en duggfrisk pils. Jeg er nok litt utenfor bestefars fotspor her, men vi klager ikke. 

Jaget av elefant

Det var ikke bare de fantastiske menneskene bestefar fortalte om, men også spennende historier om det eksotiske og ville dyrelivet, spesielt i Kenya. Min store fascinasjon for «dyrene i Afrika» startet naturligvis derfor allerede som liten gutt.

Dyrelivet i Kenya imponerte også veldig. Foto: Kristian B. Fjeldstad

– Er dere klare for safari, spør Stephen med et smittende og permanent glis.

Han jobber som guide for turselskapet Somak Holiday og skal ta oss med til Tsavo nasjonalpark. Det første vi møter er sprintende struts, som viser at intervallene i vinter sørger for ny personlig rekord på 200-metern.

Vi skålte godt da vi klarte å rømme fra en hissig elefant. Foto: Kristian B. Fjeldstad

Taktfulle antiloper og trippende villsvin krysser veien foran oss. For et eventyr! Ved en liten innsjø kommer vi helt tett på en flokk elefantene som drikker edle dråper vann i varmen.

Kanskje litt for tett, for plutselig kommer et fire meter høyt snabeldyr traskende mot oss med bestemte skritt. 

Stephen starter bilen på en brøkdel av et sekund og evakuerer. Elefanten mener alvor, og setter opp tempoet. Vi merker pulsen stiger, ikke av redsel, men av adrenalin. Stephen trykker ned gasspedalen. 

– Vi er jo ikke her for å forstyrre, så det er best å gi seg mens leken er god, humrer Kristian og Stephen nikker bekreftende – fortsatt med sitt smittende smil om munnen.  

Strandhotellene utenfor Mombasa var et perfekt sted å fordøye alle inntrykkene. Foto: Kristian B. Fjeldstad

De siste fotspor

Alle eventyr har en slutt. Dessverre er dette eventyret intet unntak. På flyplassloungen i Addis Abeba, der vi mellomlander, kan vi velge fritt i mat fra alle verdens hjørner. 

– Nå er jeg veldig spent på hva du velger, sier Kristian ironisk. 

Det var stor stas å få reise i bestefars fotspor, og turen har gitt minner for livet. Foto: Kristian B. Fjeldstad

Injera wat, selvsagt! Jeg er henrykt over endelig å ha gått i min kjære bestefars fotspor. En herlig bonus var at jeg fikk tak i det magiske berbere-krydderet siste dagen i Addis, så nå blir det min tur til å lage kruttsterk wat og fortelle historier om de fascinerende stammene og hjertevarme menneskene. 

Dette hadde gledet bestefar noe helt enormt, det er sikkert.

En tur med knallsterke inntrykk, eventyr på eventyr og tusenvis av brede smil, er over.

Jeg tar av meg (strå)hatten i begeistring for en utsøkt opplevelse. En hatt maken den som bestefar ofte brukte på reisene sine. En stor hatt å fylle. Tusen takk for oss, kjære, varme Afrika.

ALT OM VÅRE TESTREISER
TILBAKE TIL HOVEDSIDEN