Etiopia og Kenya


Testreisere: Mathias Relling (33) har med seg sin gode reisekamerat Kristian B. Fjeldstad (33) på tur til Etiopia og Kenya. 

Mathias og Kristian er testreisere for Magasinet Reiselyst i Etiopia og Kenya i samarbeid med Ethiopian Airlines. Her kan du lese deres blogg.

DAG 11: DE SISTE FOTSPOR

Alle eventyr har en slutt. Dessverre er dette eventyret intet unntak.

Etter en utsøkt frokost, skal vi utforske Mombasa downtown før vi retter snutene mot flyplassen.

Vår guide og sjåfør Stephen Rai møtte oss med et stort smil, som alltid, og tok oss med for å utforske Mombasa downtown. Foto: Mathias Relling

 

Høydepunktene er ikke altfor mange, ei heller veldig nødvendige å oppleve, men vi følte vi måtte se litt av storbyen vi har tilbrakt tre netter i.

Vår fortsatt smørblide sjåfør og etterhvert gode venn, Stephen, har valgt ut tre severdigheter for oss.

 

Mathias foran Fort Jesus fra 1593 midt i havnebyen Mombasa. Fortet ble bygget av portugisiske sjøfarere. Anlegget ble i 2011 oppført på UNESCOs verdensarvliste, og det regnes som en av de best bevarte eksemplene på portugisisk 1500-talls festningsverk. Foto: Mathias Relling

 

Vi starter med å kjøre gjennom gamlebyen til den gamle havna, Mombasa er tross alt en stor havneby og Afrikas neste viktigste.

Videre stod Fort Jesus på agendaen, det portugisisk-bygde fortet som ble brukt til blant annet oppbevaring slaver.

 

Likoni Ferry er fergen for både kjøretøy og mennesker som går de få hundre meterne over Kilindini havn. Fergen binder sammen downtown Mombasa og Likoni, og vi tok den på vår vei til og fra Swahili Beach Resort. En artig opplevelse! Foto: Mathias Relling

 

Vi avsluttet med byens mest velkjente landmerke – «Mombasas Eiffeltårn» som Stephen kalte det – nemlig elefanttennene som danner en gigantisk M, for Mombasa, over byens hovedvei.

 

Moi Avenue i Mombasa sentrum er kjent for to par gigantiske elefanthorn i aluminium som krysser veien. Hornene ble satt opp i anledning Queen Elizabeths besøk i Mombasa i 1952, og har blitt stående siden. Foto: Mathias Relling

På flyplassen fikk vi oss nok en hyggelig overraskelse da vi dro frem alle sjarmørtriksene i boka og spurte om muligheter for oppgradering på flyet hjem. Sannelig ordner det seg for «livets glade gutter», for her klinte Ethiopian Airlines til med å gi oss business-klasse hjem.

I business-loungen i Addis, hvor vi hadde tre timers mellomlanding fra Mombasa, kunne vi velge fritt i mat fra alle verdens hjørner. Men hva tror du vi valgte? Injera doro wat, selvsagt!

Vårt motto for turen vår er at reisen er målet. Derfor har vi satt pris på all kjøring fra a til b, uavhengig av veikvalitet og avstander. Det er alltid noe å se på langs veien i Afrika. Her er et bilde tatt gjennom bilruta på vei fra Diani Beach til Mombasa sentrum. Foto: Mathias Relling

Etter å ha smakt oss gjennom alle Etiopias pils-varianter i løpet av turen, valgte Kristian og jeg hvert vårt øl til maten.

Vi har nemlig hver vår favoritt å skrive hjem om; Kristian peker på St.Georges som vinneren, mens jeg mener Walia trekker det aller lengste strået blant mange gode øl-sorter.

 

Alle eventyr har en slutt. Dessverre er dette eventyret intet unntak. Vi avsluttet siste kveld med go´skjortene, fornøyde smil og tommel opp! Foto: Mathias Relling

 

Vi kan ikke annet enn å utbringe en siste skål i lykkerus over hvor fantastisk givende, interessant og innholdsrik tur vi har hatt.

Vi er svært takknemlig for hva vi har fått oppleve og alle de herlige menneskene vi har møtt på vår vei.

Jeg er henrykt over endelig å ha gått i min kjære bestefars fotspor – som svarte til de store forventningene – og vel så det!

– Mathias

DAG 10: EN RAMPETE APEKATT I OVERDÅDIG LUKSUS

«BRR BRRR!!» Frokosten startet med et brak. En sulten apekatt spurtet gjennom frokostsalen med fem servitører på slep.

Apen går, ikke overraskende, rett på fruktfatet og rappet med seg to bananer, før den løp fornøyd ut av salen. Folk så forbauset på hverandre.

 

Flere fine bassengområder, en privat strand og enestående service er med på å gjøre overnattingen vår på Swahili Beach Resort til den absolutt beste på turen. Foto: Mathias Relling

Men dette skal på ingen måte definere standarden på Swahili Beach Resort.

Dette 5-stjerners resortet er alt annet enn hva vi har sett på stammevandringen vår i Sør-Etiopia.

Pila pekte på trivsel med en gang vi entret den grandiose inngangen.

 

Vertinnen Sofia var bare én av de mange ansatte på hotellet som gav oss service i verdensklasse. Den personlige servicen er nesten i overkant, da både mellomledere, avdelingssjefer og «alt-mulig-slags-ledere» kom bort til oss i løpet av oppholdet for å høre om hvordan vi har det. Foto: Mathias Relling

 

Spoler vi litt tilbake til ankomsten, møtte hotellets manager, Jeff, oss personlig for å meddele at vi hadde fått hver vår suite.

Vi takket ydmykt, før vi smilende trasket inn i hver vår overdådige suite.

 

Hotellets manager, Jeff, møtte oss personlig ved innsjekk for å meddele at vi hadde blitt oppgradert til hver vår suite. Vi takket ydmykt, før vi smilende trasket inn i hver vår overdådige suite. Foto: Mathias Relling

 

Den personlige servicen er nesten i overkant, da både mellomledere, avdelingssjefer og «alt-mulig-slags-ledere» kom bort til oss i løpet av oppholdet for å høre om hvordan vi har det.

Flere fine bassengområder og en privat strand er med på å gjøre denne overnattingen til den absolutt beste på turen.

Swahili Beach Resort er virkelig en av Diani Beach sine perler. Stedet er nydelig, med strålende mat og vakre omgivelser hvorhen du ferdes. Bassengene er laget slik at det ser ut som de renner ut i horisonten. Foto: Mathias Relling

Prikken over i´en var den nydelige lunsjen, med alt fra nygrillede kongereker til herlig lamme-shawarma, nede ved stranden med bakgrunnsmusikk av palmesus.

 

Prikken over i´en var den nydelige lunsjen, med alt fra nygrillede kongereker til herlig lamme-shawarma, nede ved stranden med bakgrunnsmusikk av palmesus. Foto: Mathias Relling

Jeg tar av meg (strå)hatten, bokstavelig talt, i begeistring for en utsøkt opplevelse.

En hatt som har fulgt meg hele turen. Og jeg antar at du skjønner hva som kommer nå?

Ferske kongereker! Besøket vårt på Swahili Beach Resort var rett og slett en utsøkt opplevelse. Foto: Mathias Relling

 

En stråhatt maken den som bestefar brukte på reisene sine. En stor hatt å fylle, med andre ord. 

I morgen skal eventyret avsluttes.

– Mathias

DAG 9: JAGET AV ELEFANT

Da klokka ringte 5 var vi greit tunge i øyelokkene. Likevel tok det ikke mange sekundene å komme seg opp og pakke sekken.

Det var nemlig tid for safari!

To forventningsfulle og spente karer ved inngangsporten til Tsavo Nasjonalpark. Selvfølgelig måtte vi ha oss hver vår klassiske safari-hatt. Foto Mathias Relling

Det var ikke bare de fantastiske menneskene bestefar fortalte om fra Etiopia og Kenya.

Det var også spennende historier om det eksotiske og ville dyrelivet, spesielt i Kenya.

 

Vår guide og sjåfør fra Somak Holiday gav oss utfyllende informasjon om alle dyrene som kom i vår vei, og området vi kjørte rundt i. Det bidro ikke bare til gode bilder, men også mye spennende informasjon og historie. Foto: Mathias Relling

 

Min store fascinasjon for «dyrene i Afrika» startet naturligvis derfor allerede som liten gutt.

Vår særdeles hyggelig sjåfør, Stephen fra Somak Safaris, stod klar med sitt permanente, brede glis utenfor hotellet og ønsket oss en god morgen.

Etter to og en halv-times kjøretur var vi fremme i Tsavo Nasjonalpark.

Det er omlag 14.000 elefanter i denne nasjonalparken, og det var absolutt elefanter vi så mest av – og som vi kom tettest på. Foto: Mathias Relling

 

Selv om det var mye kjøring og en god stund mellom høydepunktene, ble dette en veldig spennende og artig opplevelse.

Vi ble møtt av en sprintende struts som viste at intervallene i vinter sørget for ny personlig rekord på 200-metern.

Taktfulle antiloper og trippende villsvin krysset veien foran og bak oss.

Ved en liten innsjø ble vi møtt av et titalls elefanter i skjønn forening med sebraer.

Denne elefanten hadde full fart mot bilen og var kun 5-6 meter fra oss, da sjåføren vår Stephen satte opp farten og kjørte oss på trygg avstand. For et eventyr! Foto: Mathias Relling

Sjefsapen satt litt mer reservert bortenfor for å følge med på det yrende dyrelivet, mens giraffene holdt seg på god avstand fra den røde, grusete veien.

 

Sjefsapen med full kontroll, og en elefant på vandring i bakgrunnen. Både vakkert og spennende! Foto: Mathias Relling

Etter en god lunsj på Aruba Lodge, satt vi oss i bilen for flere opplevelser.

For et eventyr, tenkte jeg, da vi kjørte til en ny innsjø og kom helt tett på elefantene som drakk edle dråper vann i varmen.

 

En flokk med villsvin krysset plutselig veien rett foran oss, med sebraene på den ene siden av veien og antilopene på den andre. Foto: Mathias Relling

Kanskje litt for tett på var vi, for plutselig kommer en elefant traskende mot oss med bestemte skritt.

 

Det var helt utrolig å se hvilken fart disse strutsene kom opp i da de spurtet, frem og tilbake ved bilen vår. Foto: Mathias Relling

Stephen starter bilen på en brøkdel av et sekund og kjører forsiktig bortover.

Elefanten mener alvor, og setter opp tempoet. Vi merker pulsen stiger, ikke av redsel, men av et herlig opplevelses-kick av adrenalin.

Snabelen er ikke mer enn 5-6 meter fra bilen, da Stephen setter opp farta enda mer.

 

Det er ikke hver dag du titter opp av et åpent tak på en Toyota Hiace for å se etter løver, elefanter og sjiraffer. Selv om det var mye kjøring og en god stund mellom høydepunktene, ble dette en veldig spennende og artig opplevelse. Foto: Mathias Relling

Vi er jo ikke her for å forstyrre eller ødelegge noe, så det er best å gi seg mens leken er god.

Jeg deler absolutt bestefars begeistring for Afrikas ville dyr, det er det ingen tvil om.

På kvelden ankommer vi vårt neste resort, som skulle vise seg å ta luksusen til nye høyder.

– Mathias

DAG 8: LIVETS KONTRASTER 

Da vi fulgte etter verten på vei til hotellrommet, fikk vi beskjed om å se opp i trærne og passe godt på sakene våre. Vi skjønte ikke helt hvor han ville med det, før en liten, skøyeraktig apekatt stakk frem hodet og så lurt på oss. Så vi har ville aper i hagen, ja. Artig!

 

Dette smilet til Stephen Rai fra Somak Holiday tok i mot oss på flyplassen i Mombasa. Han skal følge oss gjennom hele turen i Kenya, som både guide og sjåfør. Det må jo bli bra! Foto Mathias Relling

Vi har nå ankommet Serena Beach Resort i Mombasa.

Etter en tallerken med nydelig, stekt, fersk fisk, slo vi oss ned på solsengene ved bassenget. Det suste i palmene rundt oss. Det var vinden, og heldigvis ikke apene.

 

Fra Sør-Etiopias primitive landsbyer til luksushotell i kenyanske Mombasa på få timer. Kontrastene kunne ikke vært større, men vi kjente samtidig at inntrykkene måtte fordøyes før retur til Norge. Og vi kunne ikke fått et bedre sted å begynne og fordøye inntrykkene fra eventyret i Etiopia. Foto Mathias Relling

På den kritthvite stranden bak oss lå en ensom kamel og slappet av. Vi fikk en iskald Tusker, «elefantølen» som er kenyanernes favorittøl, servert i hånda og utbrakte en skål.

Skålen ble nok en gang dedisert til bestefar. Jeg var nok ikke i hans fotspor akkurat her med dette luksuslivet, men han er grunnen til at vi havnet her.

En iskald Tusker ved bassenget, en skål, og vipps så var det deilige resortslivet i gang! I morgen blir det ikke elefant bare på øl-etiketten, men levende på få meters avstand på safari. Foto Mathias Relling

Kontrasten fra hva vi har opplevd tidligere på reisen er ikke bare stor, den er enorm.

Vi trenger litt tid på å la alle inntrykkene fra Sør-Etiopia synke inn.

 

Hver mandag bidrar den blinde duoen Aisha og Iyan med fantastisk musikk på Serena Beach Resort & Spa i Mombasa. Foto: Mathias Relling

Fra det usedvanlige banale livet de lever på landsbygdene, helt blottet for noe form for luksus, til å ligge her på et suverent resort med en duggfrisk lager i hånda.

 

Flotte bygninger, basseng, palmer, sandstrand og med utsikt til Det indiske hav. Legg til et vennlig, imøtekommende og serviceminded personale, så har du en flott opplevelse. Slik vi hadde her. Foto: Mathias Relling

 

Det er helt klart i hver sin ytterkant av skalaen, men vi klager absolutt ikke. I morgen må vi opp allerede klokken fem, men som vi gleder oss til å oppleve safari!

– Mathias

DAG 7: KRYDDERJAKTENS AVSLUTNING 

En snau uke fylt med knallsterke inntrykk, eventyr på eventyr og tusenvis av brede smil, er over. Vi er tilbake igjen i den mer siviliserte og bråkete hovedstaden, Addis Abeba.
«Im so sorry my friend, its not possible to buy the spice on sundays», sa Yohanes med en alvorlig mine.
Og jeg som hadde krydderet i hånda flere ganger, men fikk beskjed om å vente…

KRYDDDERJAKT: Godt som gull! Endelig var det svært etterlengtede berbere-krydderet i boks. Nå blir det kryttsterk doro watt på neste familiemiddag!

Yohanes klarte ikke holde maska lenge, før tøysekoppens herlige latter brøt ut med et påfølgende «lets go!».
Vår sjåfør, Moli, fraktet oss til den «perfekte sjappa» ifølge gutta våre. Det føltes som det var verdt mer enn gull, der jeg endelig holdt berbere-krydderet i hendene og pakket det ned i den svarte plastikkposen.
Nå blir det min tur til å lage doro wat hjemme!
Dette hadde gledet bestefar noe helt enormt, det er helt sikkert.

KAFFELANDET: En aktivitet i Addis Abeba, som kan anbefales på det varmeste, er å oppsøke noen av de mest kjente (les: beste) kaffebarene i byen, og kåre en favorittkafe i det som er verdens beste kaffeland. Foto: Mathias Relling

«Det er én ting til vi MÅ ha», sier Kristian bestemt.
En uke med helt fantastisk kaffe, «bunna», har gjort oss bortskjemte – og det er klart vi skal ha med dette hjem.

KAFFE MED HJEM: Vi synes kaffen hos den lokale kaffekjeden i Addis, Alem Bunna, var veldig god, og det var en kul vibe der. Vi var også innom Mokarar (Harar Coffee) og Tomoca Coffee. Vi endte med å kjøpe en stor bærepose med kaffebønner fra sistnevnte. Foto: Mathias Relling

Vi dro innom byens aller beste kaffesjapper, Alem Bunna og Tomoka Coffee, for å smake og kjøpe med verdens beste kaffe. Dette er nemlig vårt siste møte med Etiopia. I morgen flyr vi til havnebyen Mombasa i Kenya.

GATELANGS: Mens vi jaktet god kaffe og berbere-krydder, fikk vi også et godt innblikk i Addis Abebas travle gater. Det var en ekstra bonus! Foto: Mathias Relling

Der vi skal oppleve koken i Kenyas nest største by, få noen avslappende dager på kystens beste resorter –  og sist, men ikke minst – safari!
– Mathias

DAG 6: ETIOPIAS MEST FASCINERENDE STAMME

Den siste stammen på programmet for vår del, var også den mest omtalte.
Mursi-stammen holder til i et av Etiopias minst tilgjengelige områder, er verdenskjent for sine elleville hodepynt, utsmykninger og ritualer – og har rykte på seg for å være både aggressive og vanskelig å ha med å gjøre.

LEPPEKUNST: Kvinner i Mursi-stammen kan først få sine lepper kuttet i 15-16 års alderen, for deretter å sette inn en liten leireplate i underleppen. Gjennom årene blir større plater satt inn i leppen, etterhvert som leppen strekke seg. Foto: Mathias Relling

Komboen gjør at stammen ofte regnes som den mest fascinerende.
Etter halvannen times kjøretur fra Jinka på humpete grusvei innover nasjonalparken Mago, med ville dyr som aper og antiloper langs veien, ankom vi stråhyttene.

GRUPPEBILDE: Mursi-stammen er Etiopias mest kjente og populære. Det er stammen med mest visuell karakter grunnet sine tradisjoner med leppeplater, hodepynt og geværer, men ikke den som opplevdes som mest hjertevarm. At jeg får ha Kalasjnikoven på skulderen, er et tegn på at jeg ble respektert av Mursiene, en respekt som var gjensidig. Foto: Mathias Relling

Vårt besøk bekreftet og avkreftet noen myter. Mursi er verken aggressive eller vanskelig, men er kanskje bare litt lei av å stille opp for turister.
Det var inntrykket vi fikk av de lokale kjennerne i byen utenfor og gjennom besøket vårt. Jeg husker jeg nesten ikke trodde på bestefars historier om de store platene som damene har i underleppa, men her stod de altså på rad og rekke – den ene med større leppeplate enn den andre.

STØRST ER BEST: Jo større leppeplaten er, desto mer er kvinnen verdt før hun blir gift. Selv om platene er unike og en stolt del av Mursienes tradisjon, bærer Mursi-kvinnene bare platene i en kort stund av gangen fordi de er så tunge og ubehagelige. Foto: Mathias Relling

Det er stammen med klart mest visuell karakter og Kalasjnikov-geværer, men ikke den som opplevdes som mest varm sammenlignet med noen av de andre, svært hjertevarme stammene.
Uansett; ufattelig fascinerende og veldig langt hjemmefra!

ARR SOM KROPPSKUNST: Å lage dekorative arr på seg selv, ved å lage smertefulle hakk i huden, er fortsatt en sterk tradisjon for både menn og kvinner i Mursi-stammen. Denne kvinnen var stolt av å ha den mest dekorerte overkroppen i stammen. Vi kan bare ane hvor smertefullt det må ha vært. Foto: Mathias Relling

Det er virkelig helt spesielt å få utrolige bestefar-historier servert i barndommen, og oppleve det selv i voksen alder mange, mange år senere. 
I morgen setter vi kursen mot Addis igjen. Blir det endelig krydder på meg?
– Mathias

DAG 5: MARKEDSDAG

Dagens agenda var å dra videre til den større byen Jinka vestover i landet. En snaut totimers kjøretur – hvor vi virkelig fikk oppleve «livet langs veien» her i Etiopia.

KUER I VEIEN: Å kjøre bil på veiene i Etiopia er en stor opplevelse i seg selv. På og langs veiene kryr det av mennesker og dyr, lukter, frukter, plantasjer, landsbyer på forskjellige størrelser og hverdagsliv. «Typically ethiopian traffic jam», er når dyrene i veien nekter å flytte på seg. Foto: Mathias Relling

«Typically ethiopian traffic jam», utbryter Yohanes i latter, da vi skal passerte minst 60 kuer – som ikke hadde noen planer om å flytte seg.
Det blir ikke første møte med dyr i veien for å si det sånn.

LANG TUR: Dami hadde gått 28 kilometer fra landsbyen sin for å selge de tørre trestokkene på ryggen, og var tydelig sliten da hun ankom Hamer-stammens markedet. Hun håpet på å få betalt 50 birr (ca 15 NOK) for varene. For pengene var planen å kjøpe med litt salt, kaffeskjell og krydder hjem til familien. Foto: Mathias Relling

Langs veien i denne tørre, men svært grønne delen av landet, ser vi gjeter på gjeter med hver sin flokk sauer eller kuer. Vi lar oss imponerer over hvor god kustus gjeterne har, tross at noen er helt nede i 7 års-alderen med opptil 60-70 dyr i flokken.

MARKED: Markedsdagene i Etiopia er virkelig verdt å få med seg. Hamer-markedet Dimeka på vei mot byen Jinka er intet unntak. Det var et syn å se hvordan det strømmet til med mennesker langs veien på vei til markedet. Foto: Mathias Relling

Vi dro så innom det største Hamer-markedet på veien, det er nemlig markedsdag tirsdager og lørdager.
Det vrimler av Hamer’ere som skal handle inn og selge alt fra klær og véd til geiter.

LOKALE OPPLEVELSER: Vi kom i snakk med Soto, som solgte den ikoniske rødfargen, som Hamer-kvinnene trenger for å farge håret sitt rødt. Mens vi pratet med henne hilste hun på og sa morsomme kommentarer til flere forbipasserende. Dette er like mye en sosial møteplass, som en markedsplass for oss, sa Soto. Foto: Mathias Relling

De gifte kvinnene, med sine kategoriske rødfargede fletter, har hovedansvaret for kryddersalget. Jeg snuser borti flere boder – og nostalgien setter seg nok en gang i nesa – men Yohanes minner meg på at det er bedre berbere-krydder i vente.
Flesteparten av mannfolka, med sine korte skjørt og litt feminine preg, er å finne med honningvin, tej, på puben. Etter ankomst i Jinka, drar vi innom Sør-Etiopias nest største stamme, Ariene.

POTTEMAKER: Marta er ti-barnsmor og sikrer familien ekstra inntekter som pottemaker. Ari-stammen er kjente for sine potter. Datteren Wobalem (som betyr «beautiful world») elsker å sitte på sin mors side under det imponerende arbeidet. Foto: Mathias Relling

Her får vi se spritproduksjon, injera-steking og imponerende håndarbeid med leirpotter.
Nok en gang har vi en hærskare av smilende unger på armene, som sørger for enda et varmt landsbybesøk.

LOKALT DESTILLERI: Elfe fra Ari-stammen viste oss sitt produksjonssted, der hun produserte lokal sprit på en svært kreativ måte. Vi fikk smake på resultatet, og det var mildt sagt sterke saker. Foto: Mathias Relling

I morgen venter Etiopias mest spesielle og «skumle» stamme besøk av to blide Oslo-gutter!
– Mathias

DAG 4: BORTGIFTET OG VELSIGNET

Vi ankommer Dassanech-stammen i Omorate helt på grensen til både Kenya og Sør-Sudan. Vi blir møtt av en stor flokk smilende småbarn.

 

BÅTTUR: Vi følte oss langt hjemmefra, da vi satte oss i den utskjærte trestammen for å padle oss over til Dessanech-stammen i Omorate, helt på grensen til både Kenya og Sør-Sudan. Men for en opplevelse! Foto: Mathias Relling

Det tar ikke mange minuttene før hver eneste finger på hendene er okkupert av de aller yngste. 

 

HÅNDHILSEN: Etter båtturen, og en gåtur gjennom høyt gress, åpnet det seg en stor slette. En flokk barn kom løpende mot oss og tok umiddelbart tak i hver sin finger når de nådde meg. Én jente var ivrigere enn de andre. Niele på 7 år (holder min høyre hånd) niholdt på meg fra første til siste sekund i landsbyen. Foto: Mathias Relling

Høvdingen i stammen, Bore(81), møter oss med en velsignelse – og anerkjenner oss som sine sønner.
Kristian blir invitert inn i en liten stråhytte på barselsbesøk til en én måned gammel baby på 5-mannshytta på 5kvm.

 

HYTTEBESØK: Den lille hytta var bosted til 5 personer. Gutten het Rubi og var kun 1 måned gammel. Kristian fortalte om datteren sin hjemme i Norge som var 11 måneder. «Det er mye arbeid med babyer», sa Kristian. «Mest gleder», svarte den stolte mammaen. «Mest gleder», gjentok Kristian, før de så på hverandre og smilte. Foto: Mathias Relling

Klimakset kommer da høvdingen geleider frem to unge damer han vil at jeg skal gifte meg med.
Om alle barna som niholder på fingrene mine følger med, er uvisst, men jeg skal i følge tolken i alle fall slippe medgiften på hele 60 geiter.
Makan til raus høvding! 

GIFTEKLARE: Høvdingen i stammen, Bore(81) geleider meg til to unge damer, og jeg begynner å ane hvor han vil. «De trenger en skikkelig mann som deg», sier Bore, og jeg får tilbudet på strak arm. Her går det unna i svingene! Foto: Mathias Relling

For alt jeg vet, har jeg kanskje noen bonus-bestemødre her, for dette nevnte bestefar aldri noe om! 🙂 
«Utrolig hva man oppnår med imøtekommende innstilling og et godt smil», sier jeg til Kristian – i det vi forlater den svært primitive leiren.

RØDT HÅR: På besøk hos Hamer-stammen blir Kristian kjent med Ere (18). Det røde håret viser at hun er gift, forteller hun, og må ordnes hver 2-3 måned. Smykket rundt halsen forteller hvilken kone hun er i rekken. Foto: Mathias Relling

Nok en gang fikk jeg virkelig føle på og bekreftet bestefars utallige historier om de ekstremt hjertevarme menneskene her i Etiopia. 

VARM VELKOMST: Høvdingen selv! Foto: Mathias Relling

På ettermiddagen var det tid for å besøke Hamer-stammen; velkjente for sitt ritual der ungdommer blir til menn ved å løpe over ryggene til 10-15 okser.

VENNSKAPSKAMP: Jeg inviterte barna til «vennskapskamp» i fotball – alle mot meg. Den runde fotballen var byttet ut med en slitt plastikkflaske, men den fungerte mer enn godt nok. Fotballens språk er universelt og fungerer alltid godt som en icebreaker. Foto: Mathias Relling

Det var ikke noe «Bull jumping» på dagens meny, så jeg inviterte barna til «vennskapskamp» i fotball – alle mot meg. En fotball var byttet ut med en slitt plastikkflaske, men jeg følte likevel at touchen satt.
«Vel, litt andre blandingsforhold på Gin Tonic’en enn vi er vant med hjemme», lo Kristian, da de serverte lokal gin toppet med litt tonic.

SOM SØNNER: Høvdingen i stammen, Bore(81), møter oss med en velsignelse – og anerkjenner oss som sine sønner. Foto: Mathias Relling

Så satt vi der, med smakfull, lokal gin og en godt krydret, lokal rødvin i hver vår hånd, mens vi speidet utover den fantastiske solnedgangen.
En blanding av en surrealistisk og magisk opplevelse, konkluderte vi.
Vi hevet rødvins-glassene og dediserte en god skål til bestefar – som på mange måter er med oss på turen. 
– Mathias

DAG 3: FLODHEST- OG KROKODILLESAFARI

Båten var ikke stor. Kapteinen verken så eller hørte godt. Likevel ble safari på Lake Chamo en meget spennende og god opplevelse.

Den store innsjøen huser et enormt spekter av fine fugler, flodhester og verdens største krokodiller. Vi overlevde eventyret og satte kursen mot Konso og krydder- og matmarkedet.

 

FOR EN UTSIKT: Vi bor på Emerald Resort i Arba Minch, som tilbyr en forbløffende utsikt over Omo-dalen til frokost, lunsj og middag. For et eventyr dette er! Foto: Mathias Relling

Planen var klar: få tak i berbere-krydderet til Injera doro wat som jeg spiste så mye av i oppveksten.

Etter en småsvett halvtime med yrende liv, endte vi opp med Etiopias fotballdrakter, men ikke noe krydder.

 

KROKODILLER: Krokodillene i Lake Chamo er blant verdens største, og veier hundrevis av kilo. På et tidspunkt er vi omringet av krokodiller på alle kanter, på et par armlengders avstand, adskilt av en blikkboks-liknende båt. Helt trygt, sier kapteinen. Nuvel, tenker vi. Foto: Mathias Relling

Berbere-krydder krydret det av, men Yohanes fortalte om en sjappe i Addis, som vi skal tilbake til, med aller ypperste kvalitet.

 

MMMM: Roasted goat med injera har blitt vår favorittlunsj på tur, siden de ikke serverer doro wat på alle steder vi er innom. Maten her er himmelsk god! Foto: Mathias Relling

Dagen endte med stamme-besøk i en av 12 fantastiske landsbygder på UNESCOs verdensarvliste, der vi fikk opplæring i den lokale Paradis-varianten av barna.

 

SELFIE I BÅTEN: Gutta på vei til attraksjonen «crocodile market» på Lake Chamo, stedet der flere titalls krokodiller samler seg hver dag. På veien ser vi flere flodhester, som dykker før vi rekker å ta bilde, og store fugler som marabu-stork og pelikaner. Foto: Mathias Relling

 

PARADIS: Kamole Village 2200moh var en unik opplevelse. Landsbyen som huser 4000 mennesker er bygd opp av småstein. Jeg benyttet muligheten til å hoppe litt Paradis og leke med barna før vi dro videre. Foto: Mathias Relling

 

MARKED: Jeg er på jakt etter berbere-krydderet, for å kunne lage doro wat hjemme, akkurat som bestefar gjorde. På Konso-markedet blir det kun fotballdrakter på oss. Foto: Mathias Relling

– Mathias

 

DAG 2: HØVDING FOR EN DAG

Etter landing i Arba Minch – og etiopisk lunsj på Tourist Hotel – satt vi kursen mot Dorze-stammen 2700 moh. Dorze betyr vevere, men det var mye mer enn som så som ventet oss.

Etter en liten times tur oppover fjellene på eksotiske veier, fylt med lokalbefolkning som bar varer på ryggen og barn som viste frem den lokale rumpedansen,  ankom vi landsbyen på toppen.

«Brrrrr Weeelcome» , sier en løvelignende skikkelse med rastafletter og bredt glis. Det var ingen ringere enn høvdingen av stammen som tok oss i mot.

 

LAGBILDE: Jeg har sett mange lagbilder av bestefar, sammen med forskjellige etiopiere. Det var derfor en helt riktig følelse å stille seg opp bakerst, legge armene rundt skuldrene til Dorze-gutta, og smile til kamera. Foto: Mathias Relling

Mekonnen viser oss stolt rundt, byr på fascinerende historier om Dorze-stammen, før han byr på hjemmebrygget «Arki».

Så er det vår tid å være høvdinger! Og vips, så danser vi i full utrustning sammen med en gjeng Dorze-ier, med høye kneløft og roper ting vi ikke aner hva betyr.

 

DANSEFEST: Vi lot oss rive med og takket ikke nei til full utrustning sammen med en gjeng Dorze-ier. Plutselig stod vi der som høvdinger for en dag, dansende med høye kneløft og roper ting vi ikke aner hva betyr. Foto: Mathias Relling

At bestefar fikk prøve seg som høvding av og til, er jeg helt sikker på, så utadvendt og livlig som han var.

 

HIGH-FIVE: Vennligheten og gjestfriheten vi føler, er akkurat som bestefar har fortalt om. De nydelige ansiktene, smilene til barna og alle fargene. Møtet med Dorze-stammen ble en artig, fin og genuin opplevelse. Foto: Mathias Relling

De kommende dagene skal vi nemlig oppsøke mange av Sør-Etiopias myteomspunne stammer i min bestefars fotspor.

 

SKÅL: Mekonnen byr oss på hjemmebrygget sprit, kalt «Arki», tradisjonsrik mat og innføring i flere Dorze-tradisjoner. Flere familiemedlemmer satt seg ned med oss og røverhistorier ble utvekslet. Foto: Mathias Relling

– Mathias

 

DAG 1: EN KVELD I ADDIS

Min fascinasjon og store interesse for Etiopia og Kenya – spesielt menneskene og dyrene – startet allerede da jeg var liten gutt.

Min kjære bestefar, reiste nettopp til Etiopia og Kenya mange ganger etter sin første reise i 1954. 

 

PARTYDINNER: På Yod Abyssinia fikk vi etiopisk «partydinner» på sitt beste, med godt innblikk i både etiopisk kultur og underholdning, inkludert nydelig mat. Yohanes og Moli fra reiseoperatøren vår var med oss gjennom kvelden og forklarte hva vi spiste og drakk. Foto: Mathias Relling

 

Mens noen er oppvokst med bestefar-historier om gårdslivet i gamle dager, var min barndom preget av spennende skildringer om stammefolkene og det fantastiske dyrelivet i Afrika.

Å reise i bestefars fotspor er noe jeg har drømt om siden jeg var liten.

 

 

I BESTEFARS FOTSPOR: Vi er i Etiopia for å gå i min bestefars fotspor. Første møte med maten ble nostalgisk for meg. Plutselig satt jeg der med alle smakene på maten bestefar lagde til oss etter sine reiser i Etiopia. Foto: Mathias Relling

«Nostalgi! Dette smaker akkurat som Injera Wat’en bestefar lagde til oss», var det første jeg tenkte da vi nøt vårt første måltid etter en behagelig flytur med Ethiopian Airlines.
Med en så god start på dagen, var vi ekstatiske og klare for å ta pulsen på Addis Abeba. En vennlig, trygg, forurenset og travel storby i Etiopia, som er verdt å oppleve.

KULTUR I ADDIS: Gjennom kvelden kom det innslag på scenen på løpende bånd. Yod Abyssinia er en opplevelse som anbefales på det varmeste hvis du er i Addis Abeba. Foto: Mathias Relling

«Heeello my friends!».
Guiden Yohanes møter oss på hotellet og vi legger slagplanen: Vi bruker den første timen til rådighet på Nasjonalmuseet som huser Lucy, den mest kjente og komplette fossilen av førmennesket, datert over 3 millioner år tilbake i tid.

VERDENSHISTORIE: Etiopia rommer en unik historie og kultur i både Afrika- og verdenssammenheng. På Nasjonalmuseet I Addis Abeba så vi blant annet Lucy, den mest kjente og komplette fossilen av førmennesket, datert over tre millioner år tilbake i tid. Foto: Mathias Relling

Verdens beste kaffe, «bunna», var et selvfølgelig neste punkt på lista – før vi var klare for å utforske utelivet.
Er du glad i hveteøl og titte på folk, da er Beer Garden plassen å starte en helaften i hovedstaden. Her serveres egenbrygget hveteøl på store tappetårn. En klassiker for de fleste av byens mange lokale helter og turister, inkludert oss.
Vi ønsket en livlig middag med både underholdning, etiopisk kultur og god mat. Yod Abyssinia traff blink! Miksen av lokale, turister og en stadig høyere temperatur, gjør dette stedet til en absolutt anbefalt opplevelse.

UTELIV I ADDIS: På terrassebaren Kaya i «partygata» møtte vi trendy etiopiere og kul vibe, samt en veldig raus og blid bartender, før vi dro på nattklubb. Foto: Mathias Relling

På den luftige terrassebaren Kaya i «partygata» møtte vi på tidenes mest rause og blide bartender, før vi dro på nattklubb.
Etter en tur innom et folketomt lysshow på A/V Club, dro vi på Flirt Lounge. Her kokte det med liveband og mye feststemte, unge voksne.
– Mathias
Turen arrangeres i samarbeid med Ethiopian Airlines.

Del denne reportasjen

Testreisere

Her finner du bloggene til våre testreisere!

testreiser@magasinetreiselyst.no

Testreisere

Her finner du bloggene til våre testreisere!