Nord-Kypros

Publisert: 10. september 2018 - 10:23 av Testreisere

Testreisere: Venninnene Mari Mykland (40) og Tone Gro Dølemo (42).

Mari og Tone Gro er testreisere for Magasinet Reiselyst på Nord-Kypros i samarbeid med Nord-Kypros Eiendomsutvikling og Turkish Airlines. Her kan du lese deres blogg.

DAG 8: En skjult perle

Hjemreisedagen har kommet, det er så mye mer vi gjerne skulle både sett og gjort. Nord Kypros har vist oss alt hva et feriemål skal inneholde, både kultur, historie, deilig klima, god mat og hyggelige mennesker. Vi er godt ivaretatt, og har kun blitt møtt med et smil og hyggelige gester. Huskatten godtar også til slutt sine leietagere, mulig det hjalp å gi den litt melk..

Huskatten vår. Noe sky, men det hjalp når den fikk litt frokost av oss. Foto: Mari Mykland

Leilighetskomplekset Sea Magic Park har innfridd på alle punkter. Det er moderne og store leiligheter. Tilgangen til flott spa, restaurant, døgnåpent basseng samt at alle fellesarealer er vakkert innrammet av velduftende blomster og små trær, gjør det hele til en liten oase.

Ved leilighetskomplekset Sea Magic Park, Esentepe. Foto: selvutløser

Gartnere og vaktmestere sørger for at det alltid fremstår fra sin beste side, det er rent og pent over alt.

Det blomstrer villig i hagene på Sea Magic Park. Foto: Tone Gro Dølemo

Utsikten til Middelhavet er nydelig og kan beskues fra nesten hele komplekset.

Sauene som ønsket oss velkommen har også kommet for å si farvel, denne gangen med gjetere! Foto: Tone Gro Dølemo

Koffertene står ferdig pakket ved inngangen, vi kjenner på vemodet over å allerede måtte dra herfra.

Vi vender nesa hjemover. Foto: Tone Gro Dølemo

Vi takker Magasinet Reiselyst og deres samarbeidspartnere for en flott opplevelse! Tanken på egen leilighet her om noen år er slett ikke fremmed..

– Tone Gro og Mari

DAG 7: Idyll

Den svært så romantiske avslutningen på gårsdagen, gjør oss så lett til sinns at vi durer av gårde uten kart og kompass i dag. Vi tenker at vi kjører rett til Bellapais, slik at vi kan rekke en liten dupp i bassenget før middag. Det er lettere sagt enn gjort. Idet vi kjører forbi et marked veiver Tone Gro med armene, og Mari hiver seg på bremsen. Dette må vi få med oss!

Nydelige farger og dufter på frukt og grønnsaksmarkedet. Foto: Tone Gro Dølemo

Den sterke duften av koriander når oss i det vi går ut av bilen. De fristende og innbydende bodene gir oss vann i munnen. Handlekurven blir full av appetittvekkende frukt og grønt vi ikke engang vet hva er, og vi gleder oss til å komme hjem og smake!

Men først, videre. Bilen tar nok et krumspring, denne gangen er det et bakeri som fanger vår oppmerksomhet. Mari plukker småkaker i løsvekt, nå har vi i alle fall niste på veien dersom den skulle vise seg å bli like lang som foregående dager.

Småkaker i løsvekt, dette var gøy! Foto: Tone Gro Dølemo

Overraskende nok kommer vi frem uten store omveier, mens vi småspiser kake. En av utfordringene vi opplever er at våre destinasjoner kun er skiltet et stykke på vei. Jo nærmere vi kommer, jo færre skilt..

Klosteret Bellapais Abbey og Bellapais Monastiri, og en smakebit av den flotte hagen. Foto: Tone Gro Dølemo

Men uansett, frem kommer vi, og praktverket vi har kommet for å beskue i dagslys skuffer ikke! Bellapais er en liten sjarmerende landsby like ovenfor Kyerne, med koselige små kafeer, nydelige restauranter, små butikker og det imponerende gotiske klosteret.

Mange detaljer i ruinene, her er Tone Gro ved et av de nydelig utførte vinduene. Foto: Mari Mykland

Vi kjenner roen senke seg, her er det godt å være. Klosteret ble bygget i det 13. århundre, og i restene av ruinene kan vi se de imponerende rosevinduene og følge plakatene som forteller hvordan livet utspant seg her.

Tone Gro i trappen opp til det som engang var sakristiet til kirken. Foto: Mari Mykland

Kirkerommet er nydelig utsmykket med mangefargede vinduer, de slipper gjennom noen få solstråler som leker med støvet som virvler i luften. Det eneste vi klarer å tenke på er hvor flott det ville være å gifte seg her…

De mange imponerende hvelvene i kirken omringes også av flotte trapper som har ført opp til skatter i overetasjen. Foto: Tone Gro Dølemo

En due kurrer fornøyd rett over hodet på oss. Klosteret og klosterhagen blir utleid til både bryllup og konserter, vi angrer på at vi ikke spurte brudeparet i går om det er her de skal gifte seg. Tenk så romantisk!!

Det er ikke bare oss som blir grepet av romantikken på stedet. Foto: Tone Gro Dølemo

Med den tanken langt fremme i pannebrasken, så ender vi opp med å spise lunch på akkurat samme balkongen som det forelskede paret i går. Vi hører gresshoppene spiller, ser en gekko klatre oppover murveggen, men lyden av en drone uteblir… (selv om vi speider optimistisk..).

Imponerende detaljer, bygget på 1200 tallet i gotisk stil. Foto: Tone Gro Dølemo

På vei tilbake til bilen svinser som vanlig Tone Gro rundt med kameraet på både passende og upassende steder. Hun befinner seg plutselig på verandaen i en butikk med de lekreste håndvevde stoffer, butikkeier Malik Tayfun (58) spør om han kan hjelpe henne med noe.

Malik Tayfun (58) viser villig frem skatter fra sine innholdsrike hyller. Foto: Tone Gro Dølemo

Det blir et hyggelig og innbringende møte, vi får fylt opp kofferten og han får et godt tilskudd i kassa.

Deniz Karayazgan (35), vår kontaktperson hos Carrington. Foto: Tone Gro Dølemo

Kvelden tilbringes i den nydelige fjellandsbyen Esentepe sammen med den skjønne guiden vår Deniz. Deniz jobber i Carrington, og vi fant fort tonen sammen. Praten går lett, vi har mye til felles tross kulturforskjeller.

Flott utsikt fra Esentepe. Foto: Tone Gro Dølemo

Vi får en perfekt avslutning på en innholdsrik uke.

– Mari

DAG 6: Hold på hatten

Vi våkner med stjerner i øynene med vissheten om at en deilig dag på sjøen venter oss. Frokosten inntas som vanlig på den hyggelige terrassen i Carringtons flotte leilighetskompleks. Vi ser naboen vinke til oss og gartneren er allerede i gang med å trimme den fargesterke bougainvillahekken. Han ser sjenert bort på oss og smiler. Badetøy og solkrem pakkes, ivrige drar vi av gårde.

Kaptein Bayram Küçük (54). Foto: Tone Gro Dølemo

Kaptein Bayram Küçük (54)møter oss i Kyrenia havn med et smil. Vi blir tilbudt en kopp rykende fersk kaffe, det dufter godt. Han har vært i bransjen i 30 år, han var en av de aller første som startet opp med båtturer for turister i området.

Båten Blue Bird, en skute med sjel. Foto: Tone Gro Dølemo

Bayram kom opprinnelig hit i 1987 for å tjene den 15 måneder lange tyrkiske verneplikten. Han likte seg så godt at han ble værende. «Her er det stille og rolig, jeg liker Kypros mye bedre enn Tyrkia» sier han.

Fiskeutstyret ligger klart, og Bayram forteller oss at maten hans er viden kjent, «jeg er opptatt av å bruke friske råvarer» legger han til. På bordet ser vi at det står en krukke med frisk basilikum som vitner om at han mener det han sier.

Sprellende fersk makrell på kroken. Foto: Tone Gro Dølemo

Synet av borgen og Kyrenia havn ved utfarten er et flott syn. Vi får et enda bedre inntrykk av byen enn i går, og ser hvor stor borgen virkelig er. Murene ruver flott over terrenget, og de få besøkende som befinner seg der på morgenkvisten ser ut som små maur.

Kyrenia castle fra sjøsiden. Et praktverk! Foto: Tone Gro Dølemo

Som eneste reisende får vi super service. Både frukt og drikke kommer på løpende bånd, mens vi slikker sol og nyter den friske brisen på dekk.

Delikat frukt nydelig oppskåret, kan man ha det bedre? Foto: Tone Gro Dølemo

Kapteinen benytter anledningen til å fiske, og plutselig roper han på oss. Makrellene dras opp en etter en, de glinser metallisk i sollyset. Nå blir det deilig lunch sier han, og smiler bredt.

Skål! Efes er den største bryggeriprodusenten i Tyrkia. Vi koser oss! Foto: Tone Gro Dølemo

Kapteinen og matros Doyan Kormaz (46) ankrer opp ved en flott strand, og legger ut en badestige til oss. Temperaturen i vannet er 30 grader, men det føles likevel avkjølende og deilig.

Et avkjølende bad gjorde godt! Mari i sitt rette element. Foto: Tone Gro Dølemo

Vannet er krystallklart og grønt, vi ser den hvite sandbunnen under oss. Kapteinen forteller om havskilpaddene som kommer hit og legger egg på «Turtle Beach» hver vår. De klekkes i august, og så drar de videre. Sannsynligheten for at vi treffer på en er dermed liten, men vi speider likevel. Forbi oss kjører en annen båt med dødninghoder, vikinghjelmer og musikken på full guffe.

Knuter in the making. Matros Doyan Kormaz lærer oss knutetriks. Foto: Tone Gro Dølemo

Stemningen ombord ser ut til å være upåklagelig. Her er det mulig å booke turer for enhver smak! Vi gikk for den rolige varianten, og er svært fornøyd med avgjørelsen vår. På vei tilbake ligger Tone Gro og fabler om Titanic… Mari forstår ikke hva hun mener. Har hun fått solstikk? Plutselig står hun som en gallionsfigur i baugen, og Mari hiver seg etter kameraet. Dette må foreviges!

Kate, nei jeg mener Tone Gro poserer.. Foto: Mari Mykland

Som om vi ikke hadde fått nok vind i håret, blir vi tatt med på en luftig taxikjøretur til kveldens restaurant som ligger i Bellapais. Med livet som innsats og hjertet i halsen farer vi avsted i 120 km/t, hvor fartsgrensen sier 65… Maris kjøring blir uten tvil mye mer fristende og behagelig sammenlignet med dette. Restauranten vi har fått anbefalt er heldigvis innbydende, romantisk og befinner seg på et fantastisk sted.

Maten flamberes ved bordet. Foto: Tone Gro Dølemo

I bakgrunnen ser vi et flombelyst kloster liggende i en vakker hage, og vi blir enige om at dette stedet må besøkes i dagslys. Kvelden blir overraskende tårevåt da det kommer en drone flygende. Under henger det en lang rød sløyfe med en blinkende ring. Ringen er ikke til noen av oss, men til den skjønne jenta på nabobordet… Hun sa ja <3

De lykkelige. Ender Celebi (24) & Tahir Vaiz (27) på Kybele restaurant. Foto: Tone Gro Dølemo

– Tone Gro og Mari

DAG 5: Historiske perler

I dag vil vi på byvandring i Kyrenia, som er en nydelig gammel havneby. Kartleser Tone Gro har endelig innsett sine begrensninger, hun legger vekk papirkartet og finner frem Google Maps. Det hjelper lite, vi havner igjen midt i by-gryta med et kaos rundt oss, og en litt over middels stresset sjåfør.. Vi ender med å parkere bilen ned i en grøft bak den flotte 800 år gamle venetianske borgen, og satser på at den befinner seg på samme sted når vi er tilbake..

Havnen i Kyrenia, et idyllisk sted. Foto: Tone Gro Dølemo

Svetten siler, det er varmt, temperaturen er ca. 30 grader og solen steker! Koselige fortauskafeer ligger tett i tett rundt den hesteskoformede promenaden i havnen, og gir et lunt og varmt inntrykk av stedet. Det er fremdeles tidlig på formiddagen, aktiviteten i havnen bærer preg av forberedelser.

Frukthandleren viser villig frem sine skatter. Foto: Tone Gro Dølemo

Fiskerne rensker garnene etter nattens fangst, og forsyningene til kafeene kommer på løpende bånd. De viser villig frem fristende frukter i store kasser, og den friske duften av sitrus er svært behagelig.

Mari lar sjelden en shoppingmulighet gå fra seg. Foto: Tone Gro Dølemo

Det ligger en god atmosfære i gatene, alle smiler og ler. Mens vi rusler bortover klarer kaptein Bayram Kuguk (54) fra Tyrkia å fange vår oppmerksomhet. Når han hører om oppdraget vårt, så vil han gjerne gi oss «special price» på tur. Heten ligger tungt over havnen, og båttur høres veldig fristende ut. Vi booker derfor tur til morgendagen, og kapteinen vinker farvel og på gjensyn.

Den første historiske referansen til borgen er i år 1191, da Richard Løvehjerte giftet seg i Kyrenia Castle, på vei til sitt tredje korstog. Foto: Tone Gro Dølemo

Vi fortsetter byturen med litt shopping, Mari lar nemlig ikke en anledning til shopping passere. Vi avslutter med en tur i den enorme borgen som ruver over havnen.

Utsikt fra toppen av borgen mot havnen. Foto: Tone Gro Dølemo

Den gir byen sin særpregede karakter og har fra tidligere spilt en viktig rolle i form av beskyttelse.

Romerne la fundamentet til borgen ca 100 år e.kr. Foto: Tone Gro Dølemo

Inngangsbilletten er 12 TLY (ca 15 kr), og vel verdt pengene. Siden 1960 har borgen vært åpen for publikum. Den litt skarpe lukten av maling møter oss i den første kjølige sidegangen, da en kunstner har sitt tilholdssted her.

En lokal kunstner med stø hånd lar oss beskue sitt arbeid. Foto: Tone Gro Dølemo

Videre innover er det et historisk museum med blant annet et gresk skipsvrak, omringet av en fantastisk arkitektur.

Vi er fornøyde med å ha nådd enda en topp, og blir belønnet med denne fantastiske utsikten! Foto: Selfie

Fra toppen skuer vi utover den nydelige havnen, og gleder oss til morgendagen hvor vi håper på enda mer vind i håret!

– Mari

DAG 4: Eventyrslottet

Vi bestemmer oss for å være litt vågale og vil opp i høyden. Vi kjører av gårde mot Kyrenia (Girne) og tar denne gangen av til St. Hilarion festning.

St.Hilarion i Besparmakfjellene. Foto: Tone Gro Dølemo

Det er den best bevarte festningen av de tre gjenværende i Kyrenia fjellene, og ble opprinnelig påbegynt som et kloster. Den ble etter hvert utvidet, og i det 11. århundre brukt som sommerresidens for den Lusignanske kongefamilien.

Oppover med oss, det går ikke så fort, men vi kommer frem! Foto: Tone Gro Dølemo

Vi følger skiltingen til festningen, men blir noe usikker når vi plutselig kommer rett inn i et militært øvingsområde. Vi spør soldaten i porten om det er lov å kjøre her, vi har erfaringen fra tidligere friskt i minne. Han svarer høflig at det er 2 km igjen til festningen, og at vi bare kan kjøre videre.

Mari skuer utover. Foto: Tone Gro Dølemo

Været hjelper oss i gang, det er skyet og en behagelig frisk bris, varmen er ikke så slående i dag. Vi går i rolig tempo, vi vet at toppen ligger 732 meter over havet. Spenningen tar oss raskt, og tanken på at noen faktisk har bodd her, og ikke minst bygd dette praktverket fascinerer oss.

Mange flotte detaljer i festningen. Foto: Tone Gro Dølemo

De hundrevis av trappene binder de tre ulike delene av festningen sammen, og bærer tydelig preg av alle som har slitt seg oppover i århundrer. Selv med enkle sandaler så går turen helt fint, vi trenger bare litt pauser underveis.

Slottet har i dag tre nivåer, her er deler av nivå to. Foto: Tone Gro Dølemo

Oppover trappene fins det også bevis på at det ikke bare er tobente som tar turen, sauer eller fjellgeiter trives tydeligvis også her oppe. Toppen blir nådd med et gisp, synet som møter oss er majestetisk og vel verdt slitet.

Endelig oppe ved Dronningens vindu, for et syn! Foto: Tone Gro Dølemo

Dronningens vindu blir besøkt med andakt, det er et vakkert skue og vi forstår godt hvorfor de kongelige ønsket seg hit. Man kan faktisk ikke klare å se seg mett på denne utsikten, og det sies faktisk at det var nettopp dette slottet som inspirerte Walt Disney når han skapte dronningens slott i filmen «Snøhvit».

På vei hjem stanser vi for tradisjonsmaten mezze på restaurant Hurma. Her er det mye å velge i, og smaksløkene får velte seg i godsaker. Salte oliven, søte frukter, hummus, cacik, oster, sprø nøtter og deilig nybakt brød. Måltidet avsluttes med nygrillet fisk og skalldyr, som topper det hele.

Nydelig middag! Mezze som betyr småretter. Vi gikk gode og mette herfra. Foto: Tone Gro Dølemo

Kvelden avsluttes med et deilig bad i det flotte anlegget ved havet i Esentepe, Sea Magic Park, der vi bor.

Vi avslutter dagen med et nydelig kveldsbad. Foto: Tone Gro Dølemo

I morgen blir det byvandring.

– Mari

DAG 3: «Spooky»

Dagens utflukt går til Farmagusta og spøkelsesbyen. Den tyrkiske invasjonen i 1974 førte til at Nord-Kypriotene måtte slippe alt de hadde i hendene og løpe.

Byen er nå inngjerdet, og står slik den stod den gangen. Vi beregner 1 time på turen dit, slik vi har blitt fortalt. Men kunnskapene hos kartleser fører til en avstikker langt oppe i fjellene ved en bevoktet militærleir. Tone Gro spør politiet om veien, og de forklarer bryskt.

Tone Gro spør politiet om veien langt oppe i fjellene. Foto: Mari Mykland

Vi skjønner når vi er uønsket, og snur umiddelbart. Turen til Farmagusta tar oss nesten tre timer.

Ruiner i gamlebyen Farmagusta, Church of St. George of the Greeks. Foto: Tone Gro Dølemo

Gamlebyen i Farmagusta er et kulturelt høydepunkt, og vi vandrer lenge rundt i gamle kirkeruiner. Det står i sterk kontrast til hva som møter oss på den flotte stranden.

Tone Gro i trapperuiner i gamlebyen Farmagusta. Foto: Mari Mykland

Der er det piggtråd, forbudsskilt og bevæpnede vakter rundt spøkelsesbyen. Fristelsen til å ta bilde, tross forbudsskilt, blir for stor, og fører til fløyteblåsing og en ilter grensevakt.

Turen ender opp med å bli mer spooky enn planlagt. Returen tar oss enda lengre tid, da kartleser loser oss i ring i nabobyen Girne.

Stranden ved spøkelsesbyen. Foto: Tone Gro Dølemo

En lokal hyggelig fyr forbarmer seg, han ender opp med å bli dagens engel når han tar på seg oppgaven med å lose oss ut.

Fargerike parasoller på stranden ved spøkelsesbyen i Farmagusta. Foto: Tone Gro Dølemo

«Follow me» har aldri hørtes bedre ut..

– Mari

DAG 2: UT AV KOMFORTSONEN

Dagen vi har sett frem til med skrekkblandet fryd er kommet, vi skal teste venstrekjøring! Vi får levert en snerten Ford Fiesta på døra, og av gårde bar det med oss. Mari som sjåfør og Tone Gro som kartleser.

Oss og bilen. Foto: Tone Gro Dølemo

Det går ganske greit de første hundre meterne, helt til vi skal ut fra leilighetskomplekset til veien. Første stopp blir bensinstasjonen 200 meter fra komplekset: nødhjelp! Det lyser en lampe!

Etter at panikken over en lysende lampe har roet seg vasker Mohammed vinduene for oss. Foto: Tone Gro Dølemo

Når alle dekkene har fått like mye luft fortsetter ferden. Frykten topper seg når vi ankommer første rundkjøring. Med bil imot, så blir det mye hyl og latter før vi kommer oss videre nordover.

Vi ser stadig eselskilt og håper på å se esel. Foto: Tone Gro Dølemo

Vi ender faktisk opp med å tilbringe hele 11 timer i bilen, og det skulle man ikke trodd av disse jentene i alle fall. Når sant skal sies er det ikke bare Maris kjøreegenskaper som resulterer i en slik lang dag, kartleseren har absolutt forbedringspotensial.

Vi trengte ikke bekymre oss, bilen ble omringet av esel. Foto: Tone Gro Dølemo

Vi ankommer tilslutt dagens mål, halvøyen Karpaz som er bebodd av kun 700 ville esler. Utrolig artig, da vi får nærkontakt med opptil flere av dem.

Nærbilde av esel. Foto: Tone Gro Dølemo

I morgen satser vi på at det blir litt spooky…

– Mari

DAG 1: FØRSTE DAG

Endelig har dagen kommet, turen vår går til Nord-Kypros. Vi reiser fra Gardermoen til Larnaca, og blir der møtt av den hyggelige sjåføren Kemal som vifter på oss med sitt hjemmelagde skilt.

Kamal mæter oss på flyplassen. Foto: Tone Gro Dølemo

Vi kjører nordover, og må passere den strenge grensekontrollen mellom Nord- og Sør-Kypros. Vi opplever det litt skremmende å bli møtt med piggtrådgjerder og våpen, men grensevaktene tar brodden av det hele ved å smile. Sjåfør Kemal forteller oss underveis om den litt spente politiske situasjonen etter Tyrkias invadering av Nord-Kypros i 1974, og innvier oss samtidig i lokale tradisjoner og landbruk da vi plutselig må stoppe for en flokk med sauer midt i veien.

Sauer i veien, men hvor er gjeteren? Foto: Tone Gro Dølemo

– Jeg liker meg her, det er så stille og rolig, sier Kemal, og skravler videre om den kypriotiske poteten de dyrker her.

Et utdrag av Sea Magic leilighetskompleks. Foto: Tone Gro Dølemo

Mens praten går lett i bilen dukker det flotte leilighetskomplekset Sea Magic opp rett foran oss, her skal vi tilbringe uken.

Vi skåler for en deilig dag. Foto: Tone Gro Dølemo

Vi avslutter en innholdsrik dag på takterrassen hos Ofelia, som serverer oss et etterlengtet måltid.

Ofelia med drikke til oss på takterrassen. Foto: Tone Gro Dølemo

I morgen kan du bli med oss på oppdagelsesferd!

– Mari

Turen er arrangert i samarbeid med Nord-Kypros Eiendomsutvikling og Turkish Airlines.

Ønsker du å bli testreiser du også? Flere ganger i året utlyser vi nye testreiser og konkurranser – følg med på nettsiden, Facebook og meld deg på vårt nyhetsbrev!