Det tar et par minutter før øynene har vendt seg til mørket, men da trer de frem: Jesus, disiplene, helgenene, de er alle der. Klærne har klare farger, og de sorte øynene deres nærmest lyser mot meg fra taket på grottekirken Abuna Yemata Guh.

– Det er de best bevarte maleriene i hele Tigray, bedyrer Aragawi Woldemaria (28), men om det stemmer kan jeg ikke si noe om. Som én av fem prester i kirken er han høyst inhabil. Han elsker denne kirken. Han ble døpt her, sønnen hans er døpt her. En gang vil han bli begravet her, og barna hans vil bli begravet her enda senere.

Abuna Yemata Guh har den mest spektakulære beliggenheten av alle Etiopias klippekirker – på toppen av et fjell så bratt og smalt at det ligner orgelpiper. Her er inngangen til kirken. Foto: Gjermund Glesnes

Abuna Yemata Guh har den mest spektakulære beliggenheten av alle Etiopias klippekirker – på toppen av et fjell så bratt og smalt at det ligner orgelpiper. Her er inngangen til kirken. Foto: Gjermund Glesnes

Det er nesten ikke til å tro, men det er sant. Abuna Yemata Guh ligger 200 stupbratte meter over gårdene på slettelandet; du må bokstavelig talt klatre opp stup for å komme til den. Men den er områdets kirke, med vaker og messer. Og både babyer og døde blir båret opp hit for sine første og siste seremonier.

Slik er det i hele Tigray. De aller fleste kirkene er hugget ut i fjellet, mange av dem attpåtil på toppen av de mest utilgjengelige klippene.

– Det er for å komme nærmere Gud, og for beskyttelse mot fiendene, sier guiden Girmay Tewelde.

Det er hugd inn fotgrep i de loddrette fjellveggene. Foto: Gjermund Glesnes

Det er hugd inn fotgrep i de loddrette fjellveggene. Foto: Gjermund Glesnes

Noen steder har nye kirker blitt bygget i lavlandet, firkantede hus med glinsende metallkupler. Men de gamle klippekirkene består.

– Jeg tror folk trenger de gamle. De nye er liksom ikke like naturlige. De gir ikke bare følelsen av Guds hus, de gir turen opp og fullstendig stillhet, mener Aragawi.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN