En fest for sansene

Dette er Marokkos åndelige og kulturelle hovedstad, og den eldste av landets kongebyer ble grunnlagt allerede i 789. Siden har Fes vært et sentrum for både handel og utdanning. Her finner du verdens eldste universitet i kontinuerlig drift, vakre madrasas (koranskoler) og et mylder av gater skjermet av en mil lang mur, som har 14 inngangsporter. 

LES FLERE SAKER OM MAROKKO HER!

Der Marrakech har blitt et slags offer for sin egen popularitet og latt turisme gå på akkord med gamle tradisjoner, er den gamle kongebyen Fes både støpt og forankret i fortiden. Den UNESCO-vernede gamlebyen er formet som en suppebolle, men det intrikate nettverket av gater og fraværet av store, åpne plasser gjør det nærmest umulig å navigere ved hjelp av kart.

– Google Maps fungerer dårlig her. Plutselig har du gått deg fast i en blindgate, smiler Mohammed Ezzaymoussi.
Han er født og oppvokst i Fes og kjenner byens 10 000 gater ut og inn.  – For meg er Fes som et paradis. Nesten ingenting er endret; det er fortsatt en autentisk middelalderby, sier han og legger i vei mot første stopp på en hektisk rundtur.

Det er ikke ofte jeg lar en guide diktere mitt første møte med en by. Men i tilfellet Fes er det nærmest nødvendig å la en lokalkjent vise vei dersom du vil ha et overblikk over de mest kjente severdighetene. – Selv de som har bodd her i årevis går seg vill. Det kan være frustrerende!

Gammel og garvet

 – Du kjenner kanskje lukta?
Kongebyens garverier er en fryd for øyet, og en prøvelse for nesen.
– Her, ta en kvast med mynte. 

For mange turister er de tradisjonsrike garveriene den store attraksjonen i Fes.  Det river i nesen allerede da vi går inn gjennom en butikk full av lokale skinnprodukter, så opp en trapp og ut på en terrasse med panoramautsikt over Chaouara-garveriet. Ti meter nedenfor foregår farging av lær som det har blitt gjort akkurat her siden 1600-tallet. Flere hundre kar med ulike fargenyanser skinner i sola. Et par karer i 50-årene står bredbeint nede i hver sin fargeblanding og knar store skinnfeller. Noen av turistene stapper myntebladene nesten helt inn i nesen, andre gir opp og vender oppmerksomheten mot jakker, belter, vesker og puffer inne i butikken.

– Dette er ikke et spill for galleriet. Tradisjoner holdes i hevd for å skape best mulig produkter, understreker Mohammed og tar kortversjonen av prosessen som skal til for å gi skinnfellene farger: – Skitt fra duer, naturlig farge, vann og hardt arbeid.

Et eventyr i Sahara
– Les mer her!

Millioner av inntrykk

Mohammed er kledd i en stripet kaftan og går i ett med miljøet. Jeg må konsentrere meg for å holde følge. Det er lett å la oppmerksomheten avledes i intrikat kunst av lokalproduserte fliser, en slakter hvis produkter markedsføres av hodet til en kamel, håndverkere i aksjon med meisel og pensel og det generelle hverdagslivet i Fes. Idet jeg stopper for å fotografere en gate hvor sollyset så vidt slipper ned mellom bygningene kommer to menn med traller fullesset med grønnsaker.

– Balak, balak!

Jeg blir overraskende fort dus med det tilsynelatende hektiske livet i medinaen, og selv om Mohammed vil vise meg både koranskolenes mektige arkitektur og markedenes endeløse utvalg av varer er det ingenting som haster. Vi setter oss ned med en kopp søt myntete og leter etter hvilepulsen midt i gryta, spaserer opp på takterrassen til en restaurant og forsvinner helt fra kaoset på bakkeplan.

En norsk oase

Det er i det hele tatt mye å fordøye. Jeg sjekker inn på riaden Dar Seffarine, som drives av det norsk-irakiske ekteparet Kate Kvalvik og Alaa Said. Den dynamiske duoen som møttes i Oslo som studenter lot seg begeistre av Fes mens de var på rundreise i Marokko for snart 20 år siden, og da de ble invitert opp på taket til en teppeforhandler, var de solgt.

– Jeg hadde aldri sett noe sånt; dette er verdens største bilfrie by. Vi skjønte umiddelbart at det var her vi skulle starte neste kapittelet i livet vårt, sier Kate som foruten noen måneder i sommerhuset i Lofoten bor fast i Fes hele året.

Den norske designeren og den irakiske arkitekten brukte mange år på å restaurere 600 år gamle Dar Seffarine til fordums prakt, som sto ferdig i 2016. I dag er det et fantastisk overnattingssted og en ekte oase midt i kaoset. De har ikke den samme overdådige dekorasjonen som marokkanske riader gjerne består av, men det er stilig så det holder. Dar Seffarine er perfekt sted for å fordøye inntrykk etter en dag til fots i gamlebyen, eller bare slappe av mens hverdagssirkuset spilles ut nede på gateplan.
Vi går opp på den luftige takterrassen og jekker en øl og snakker om glede og å vandre inn i det ukjente. 

– Et herlig kaos, fastslår den norske riadeeieren og ser ned mot byen hun fortsatt er like fascinert av – nesten to tiår etter at hun så den fra lignende perspektiv. Dette er en reise i tid, men hvor osen av moderne komfort presser seg inn mellom stanken fra garveriene og mynteduften fra tehusene. 

TIL HOVEDSIDEN