Det må jobbes litt innimellom all badingen også. Men om man vil kan man også leie båt med både skipper og kokk. Foto: Torild Moland

Slakk litt på fokka, roper kaptein Herman Foss (49), og turens utnevnte fokkeslask Ronny Frimann (58) lyder ordren. Slakk skal bli.

Skuta skyter fart gjennom bølgene, brisen river i seilene og ellers er det – rolig. Ingen vugging hit og dit, ingen dunking opp og ned. Å seile katamaran er nesten som å kjøre bil på motorveien. Rett frem, i hurtig tempo.

– Om en time er vi fremme på Praslin, lover kapteinen og myser mot en skygge i horisonten.

LES OGSÅ: SEILFERIE I KARIBIA

Det gode liv

Overfarten fra hovedøya Mahe, der vi landet i går og satte ut fra havna tidligere i dag, går på bare noen timer. Kjernen av Seychellenes berømte granittøyer ligger nemlig godt samlet, og det tar ikke mer enn fire timer å seile fra Mahe til Praslin. Derfra er en rekke små øyer, som skilpaddeøya Curieuse og sykkeløya La Digue, bare en time unna.

– Jiiiiiihhaaaaaaa! Foto: Torild Moland

Altså handler ikke en seilferie på Seychellene egentlig om store seilkunster. Seilferie på Seychellene handler mest om det gode liv. Om å finne roen, nyte omgivelsene og bare være tilstede. Barna, fire ungdommer fra 13 til 16 år, sitter foran på dekk og ser etter delfiner, turens kokke Katrine Foss (48) forbereder en bedre lunsj i byssa, og undertegnede lar humla suse. Det er ferien sin, det.

Badeengler

På nordsiden av øya finner vi en stille bukt med nesten paddeflatt, turkis fløyel. På fire meters dybde dropper skipperen anker, rygger bakover og vips – sitter vi bom fast. Enklere kan det ikke bli.

Bading dagen land, det er livet det. Foto: Torild Moland

Barna er uti vannet før vi har strammet linen, og der skal de bli. Sikkert fem-seks timer, hver eneste dag. De bader før frokost, snorkler etter skilpadder, hopper fra taket og svømmer om kapp under båten til langt på kvelden. Hvem trenger barnevakt, når man har verdens største basseng rett utenfor dørluka?

Rett under båten venter en helt magisk verden! Foto: Ronny Frimann

Men vi må jo utforske land også, så det er bare å senke jolla som henger bakpå og hoppe oppi. Fem minutter senere sitter vi på en solstol utenfor Paradise Hotel – og der skal vi bli. En god stund.

Klin kokos

Praslin er en av Seychellenes mest kjente, og populære, øyer. Den helt magiske stranda Anse Lazio, som vi skal ankre opp i om noen dager, er blitt kåret til verdens vakreste en rekke ganger. Og midt inne på øya ligger en liten skatt – Vallée de Mai, på UNESCOs verdensarvliste og berømt for sine helt spesielle kokosnøtter – og stenglene som befrukter dem.

Kokosnøtter kan være moro, i hvert fall når de ser ut som bakenden på en frodig kvinne! Se dem i det nye naturreservatet Fond Ferdinand på Praslin. Foto: Torild Moland

Men Vallée de Mai er populært. Og Coco de Mer-nøttene kan man faktisk se i en helt annen, og ukjent park – Fond Ferdinand. Uten andre bivånere enn et par fregattfugler.

I land på La Digue er beste fremkomstmiddel sykkel. Foto: Torild Moland

– Dette var faktisk det første området som ble kjøpt og satt til side for beskyttelse av Coco de Mer-nøtten allerede i 1894, forteller vår lokalguide for dagen, Shawn Larue (26). 

– Vallée de Mai ble ikke vernet før i 1966. Men fordi dette området har vært utsatt for branner, både naturlige og påsatte, måtte det replantes og stabiliseres før det kunne åpnes for turister igjen, så sent som i 2013.

At skogen er nyere, veies opp av fullstendig mangel på andre turister. Og deler av parken består fortsatt av original skog, og til tider går vi gjennom områder der palmetrærne strekker seg sikkert 40 meter i været.

VI HAR TESTET VERDENS STØRSTE CRUISESKIP

Langsom lykke

Den mest populære utflukten på Praslin går til naboøya Curieuse, et naturreservat uten andre beboere enn rundt 300 landskilpadder. Seychellene og Galapagos er de eneste stedene i verden som fortsatt har ville landskilpadder, og Curieuse er et fantastisk sted å komme innpå disse gigantiske, prehistoriske, langsomme skapningene.

Besøk skilpaddene på øya Curieuse. Foto: Torild Moland

Åpenbart godt vant til turister rusler de ubekymret rundt på det store friarealet ved rangerstasjonen, og spiser gjerne blader vi holder frem med hendene.

250 kilo skilpadde ligger i skyggen og hviler fredsommelig, med beina ut av skallet som blottlegger fotsåler så skrukkete at de får elefanthud til å se ut som barnerumper.

La Digue er som Kardemommeby i sola – husene er fargerike og strendene blant verdens vakreste. Foto: Torild Moland

Verdens beste strand

– Åhhh, kan vi bare være her, for alltid, undrer barna og kaster seg ut i bølgene som drønner inn over den langstrakte sandstranden Anse Lazio.

Unger, vann og sand virvler sammen i sommerlig lykke, barna reiser seg, løper ut i havet og venter på at en ny bølge skal bære dem inn i lekeland igjen.

Anze Lazio på øya Praslin – verdens vakreste strand. Foto: Ronny Frimann

Solgyllen, melismyk sand strekker seg i en nesten kilometer lang halvmåneformet bue, omkranset av frodig regnskog, vaiende almetrær og Seychellenes berømte merkevare – gylne granittsteiner.

Granitt-Seychellene er fragmenter etter superkontinentet Gondwana, og har vært separert fra andre kontinenter i 75 millioner år. Alle de indre øyene med unntak av Bird og Denis – totalt 43 øyer – er granittøyer, mens de ytre øyene er atoller.

Gylne granittsteiner, melismyk sand og turkist hav – Seychellene er godt for både øyne og sinn. Foto: Torild Moland

Midt på stranda står livvaktene Marcus Vandagne (33) og Jonathan Baptiste (22) og holder utkikk. Akkurat nå er bølgene medgjørlige, men i tider når bølgene er større bringer de også med seg undervannsstrømmer. Det gjelder hele Seychellene, så det er lurt å søke råd hos lokale før man kaster seg uti bølgene.

– Her skjer det ikke store ting, men noe er det. De fleste vi hjelper har enten slått hodet i sanden når de leker i bølgene, eller falt ned fra steinene når de har tatt bilder, forteller de og ler. 

10 PRIVATE ØYER DU KAN LEIE UTEN Å MÅTTE RANE EN BANK

Hjem, kjære hjem

Etter timer med sol og bad på en rolig, men likevel godt besøkt strand, er det vidunderlig å kunne trekke oss tilbake til vår egen hule. Vår 44 fots katamaran SY Coralita duver bedagelig i de små dønningene, og alle om bord finner sin egen aktivitet. Fokkeslasken ligger på dekk og leser, Katrine tryller fram grillet kylling med friske grønnsaker, kapteinen unner seg en ankerdram og barna er som alltid i vannet.

Båten er «bare» 44 fot, men når hver familie har sitt eget skrog med soverom bak til foreldre og forpigg med plass til tre barn foran, er det lett å finne litt rom for seg selv.

Med ett skrog til hver familie er det mulig å få litt privatliv, selv bare på 44 fot. Byssa er romslig, foran er det et stort soldekk, og bak har bordet mer enn god nok plass til åtte personer. Foto: Torild Moland

Ikke virker båten full heller, når noen sitter foran på dekk, andre er nedenunder eller inne i byssa. Som gammel jordomseiler er jeg mest vant til monohull-båter, men må innrømme at jeg for hver tur i katamaran skjønner hvorfor de er så populære. Spesielt for turer som dette, hvor seilingen er moderat og kravene til komfort kanskje litt høyere, kunne ikke båten svart bedre til forventningene.

– Skal det være et forfriskende, nypresset glass juice? Ja, takk! Foto: Torild Moland

Kardemommeby med sykkel

Etter noen dager på verdens vakreste strand, fortsetter vi mot verdens vakreste øy La Digue. Nærmere Kardemommeby i sola kommer man ikke. Hele øya er bilfri, husene er malt i skinnende lyseblått, grønt eller rosa, øyas midte er grønn og frodig, og strendene så hvite og vakre at de er blitt brukt som innspillingssted for blant annet Bacardi-reklamen.

Vi leier sykler og tusler mot den berømte stranda Anse Source d´Argent, og siden blir vi med på en vandring langs kysten til helt urørte og ubeskrivelig vakre strender og bukter.

Fra La Digue tar vi dagsturer til små og nesten folketomme øyer bare en times putring unna, som nasjonalreservatet Felicité. Her er vannet klarere enn vodka og fargen får topas til å blekne. Det er umulig å gå lei av de vakre omgivelsene, som ikke engang et godt redigert bilde kan gjengi.

Et dykk under vann

Vi har sett skilpadder under båten, matet månefiskene med brød fra dekk og stupt i et akvarium av fargerike småfisk – men for virkelig å få et inntrykk av Seychellenes varierte marineliv, må man ta et dykk under overflaten.

Seychellene er like morsomt å utforske under vann som over. Foto: Torild Moland

Jacob Krogsrud har nettopp tatt dykkerlappen hjemme i Norge, og feirer 15-årsdagen sin med en tur under vann. Her venter et yrende marineliv med fargerike koraller, skilpadder, hvittip hai, djevelrokker, blekksprut, englefisk, store grupper med barracuda, steinformasjoner, grotter – en magisk og annerledes verden.

– Bank, bank, BANK!

Plutselig hører vi dykkerinstruktøren dunke som besatt på tanken sin, og peke ut i vannet. Ut av det store blå kommer en skygge så stort som et fjell, som bare vokser, og vokser… Hvalhai!

Den vakre stranden Anse Marron på La Digue krever en times fottur over stokk og stein for å komme til, men det er det absolutt verdt. Foto: Torild Moland

Denne seks meter lange, og heldigvis helt ufarlige, skapningen er verdens største fisk, og et av de mest imponerende syn under vann. Tilsynelatende rolig bukter den seg bortover, mens vi svømmer som gale for å holde følge.

Seychellene har helt unik flora og fauna, som guide Terence Belle gjerne viser frem. Foto: Torild Moland

I flere minutter får vi observere og svømme ved siden av hvalhaien, som virker like nysgjerrig på oss som vi er på den, før den med bare to sterke finnetak skyter fart og poff, forsvinner ned i dypet igjen.

Snakk om bursdagspresang!

FLERE SAKER FRA SEYCHELLENE

Edens hage

– Øyer er biologiske hotspots, siden de har vært isolert så lenge. Så her er en rekke arter som ikke finnes noen andre steder, sier guide og naturentusiast Terence Belle (42) fra Belles Guiding Tours mens han viser oss øyas planterikdom langs den kjente Copola-stien som går mot toppen av Mahe.

Midten av den største øya strekker seg nesten 1000 meter opp fra havet, og på toppen venter en belønning med utsikt til langt utenfor den indre øygruppen. Copola er en av de mest populære og tilgjengelige fotturene på Mahe, og de fleste legger den inn som en del av en dagstur med bil øya rundt.

Fra toppen av Mahe kan vi skue utover alle øyene vi har besøkt. Foto: Ronny Frimann

– Se – en rockesnegle, sier Terence med et smil og dytter borti en liten snegle han har satt på hånda.

Skogen rundt Copola-stien på Mahe er frodig, vakker og overraskende variert. Foto: Torild Moland

Som på kommando begynner sneglen å vagge på rompa, ja, akkurat som den står og danser. Eller rocker. Siden plukker han sitrongress, tar bark av kaneltreet, viser oss urter som er gode for magen og bregner som skjuler verdens minste frosk.

Skogen er frodig, vakker og overraskende variert, og toppen avslører en enorm utsikt over øyriket.

Herfra er det som Gud har kastet gylne steiner i havet, overdrysset med grønn topping, og vi kan se alle øyene vi har besøkt: St. Anne, Praslin, La Digue, Curieuse, Felicité – alle har de hver sin opplevelse å by på, bare en kort båttur unna hverandre.

LYST TIL Å FÅ REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ MAGASINET REISELYST HER! 
TILBAKE TIL HOVEDSIDEN