Simien salabim

Frodige beiter og fargerike blomster er neppe det du forbinder med Etiopia. Men fattigdommen du trolig heller forbinder landet med, fins fortsatt. Foto: Gjermund Glesnes

─ Ser du den landsbyen der?

Jeg lener meg nærmere Gashaw Tishager for å følge hånda som peker, jeg myser. Vi sitter på kanten av Imeg Gogo, akkurat der hvor den buede fjellryggen kuttes som i et strømbrudd. Langt under oss ligger et nytt landskap som en halvåpen trekkspillbelg, med stjerneformede gressplatåer som skjæres over av bratte raviner. Sola står høyt som på en norsk midtsommer, men dalsidene er så bratte at skyggene er svarte. Her og der skinner noen få rektangulære bølgeblikktak som stjerner i sola.

─ Ikke den der?

─ Nei. På den andre siden av kløfta.

Jeg nikker, tror jeg skjønner hvilken han mener, han bekrefter da jeg peker den ut.

Aller best blir fotturen om du har med en lokalkjent guide. Foto: Gjermund Glesnes

─ Det er landsbyen der jeg vokste opp. Og i den bortenfor, på andre siden av kløfta, gikk jeg på skole, sier han.

10 PÅ TOPP: ETIOPIA 

Høydepunkt

Hele Etiopias høyland er et land i skyene – Lalibela ligger 2400 moh., Gonder og Axum 2200 og Addis Abeba 2300 moh – men Simien-fjellene tar det likevel enda noen trinn høyere. Landets høyeste fjell, 4543 meter høye Ras Dejen, danner det bokstavelige høydepunktet, men hele massivet er som en forpost mot himmelen, skarpt avgrenset fra resten av høylandet av opptil 1500 meter høye, stupbratte forkastninger.

Det er disse utsiktspunktene mer enn Das Rejen som har gitt fotturene her plass på flere verdens beste-lister, og gjort nasjonalparken til landets nest mest besøkte turistattraksjon.

Artige beskjentskap langs veien. Foto: Gjermund Glesnes

Og ifølge turguide Gashaw har Imeg Gogo det aller beste panoramaet av dem alle.

Det vonde liv

At den også gir et blikk ned på hans egen landsby, er muligens en bonus men ikke den egentlige grunnen. For her til fjells er barndommen langt fra bare rosenrød.

─ Storebroren min er bonde der. Lillebroren min bor sammen med meg i Debark og går på skole. Livet i byen er bedre. Her i fjellet må du jobbe hardt hele tida, og det fins ikke penger, beskriver 26-åringen mens vi soler oss på bergkanten.

Solnedgangen over høylandet er et av dagens høydepunkt, også for Gashaw Tishager og de andre guidene. Foto: Gjermund Glesnes

En lammegribb flyter på brede vinger i sirkler under oss. Ring for ring skrur den seg høyere helt til vi må skue mot himmels for å se den.

─ Vi kaller dem «beinknusere», kommenterer han. ─ Hvis de finner bein etter et dødt dyr, slipper de dem fra stor høyde og spiser margen.

FLERE SAKER FRA ETIOPIA 

Endemiske arter

Den mest populære ruta i Simien tar tre og en halv dag, med teltovernatting i camper underveis. Det eneste som er obligatorisk, er en bevæpnet vakt. Men de aller fleste hyrer også guide og kokk til turen, i tillegg til muldyr med førere til å frakte telt, mat og bagasje fra leir til leir.

Bevæpnet vakt er det eneste som er obligatorisk, men de fleste hyrer også egen guide og kokk på turen. Foto: Gjermund Glesnes

Alt i alt er vi sikkert hundre mennesker som samles hver ettermiddag. Likevel er fjellene store nok til at du har gode sjanser til å se flere av Etiopias endemiske dyr.

De bavianliknende geladaapene er du nærmest garantert å se. De like unike walia ibex-geitene er vanskeligere å få øye på ─ de beiter helst på utilgjengelige fjellhyller ─ mens den etiopiske ulven er en svært sjelden gjest.

På starten av vår andre dagsmarsj får vi likevel et glimt også av den sistnevnte.

─ Nå hadde du råflaks. Det er bare fjerde gang jeg ser en selv, bemerker Gashaw Tishager. Heldigvis er Simiens største trekkplaster, utsiktene, langt lettere å få øye på.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN