London er en by av landsbyer, sies det ofte. Og det er den jo på mange vis. Men hva betyr nå det? Det er vel ikke noe unikt i at ulike bydeler har sine egne historier og identiteter å formidle. Slik er det vel i alle storbyer?
Som en muldvarp
Nei, en tanke om Londons landsbyer må bunne i noe mer, og et helt avgjørende trekk er at vi snakker om det virkelig lokale. Det er dette som gjør at du kan befinne deg et helt annet sted i løpet av noen få kvartalers vandring. Du forlot en landsby og kom til en ny.
Gjennom underjordiske tunneler kommer vi susende, turistene som besøker Storbritannias hovedstad
Nå er det ikke som vandrere at nordmenn helst navigerer i London. Oftest er det vel Tuben, byens undergrunnsbane, som sørger for transporten. Gjennom underjordiske tunneler kommer vi susende, turistene som besøker Storbritannias hovedstad. Vi stiger av det vesle, kompakte og støvete undergrunnstoget og tar rulletrappen oppover og oppover til jordoverflaten.
Som en muldvarp kravler du ut og møter dagslyset, gjerne med et av byens landemerker som blikkfang. Kanskje er det Westminster du velger, og i så fall er Big Ben, parlamentsbygningens berømte klokketårn, det første du ser. Eller du springer rett ut blant travle menneskebein og en skimrende lystavle på Piccadilly Circus.
FIKK DU MED DEG? HOLD KJEFT STEDET
Best på overflaten
Men storbyer flest oppleves best på overflaten, så sant man har knær og sko til det. Har du først kommet deg til overflaten, bør du sannelig ta beina fatt. Er du på jakt etter nabolagsforskjellene, bør du definitivt det. Men hvor skal du gå?
Vel, nær sagt hvor som helst er man fristet til å si.
Men storbyer flest oppleves best på overflaten, så sant man har knær og sko til det.
Men her er et forslag til den fredsæle som vil omgi seg med grønne plener, men også med det tenkende, skrivende London. I Bloomsbury finner du noen fornemme fasader, men også de mer lavmælte. Bak dem jobbes og tenkes det litterært og akademisk. Utenfor finnes parker – ofte små, ut fra prinsippet om at en plass kan fylles med en park akkurat stor nok til å romme nabolagets sjel.
Gresset er grønt
Du kan krysse en av dem, eller du kan sette deg ned på en benk. Gresset kommer til å være grønt stort sett uansett årstid. Rosebuskene gror, fuglene kvitrer, stillheten rår – bortimot midt i London. Etterpå går du innom en bokhandel eller en butikk for hansker i lær og ser på deg selv som både tenkende og verdensvant. Følelsen varer kanskje ikke så lenge – men den er et godt alternativ til Oxford Street.
Siden du nå er i dette nabolaget, kan du også spasere rett inn i British Museum og bygge kunnskap om verdens kulturarv. Men kanskje er det ikke museet du søker. Kanskje er det som lokker din egen stille vandring i nabolag du kjenner eller nettopp skulle ønske du var kjentmann i. Unn deg det, og kall deg fotturist.
Idet du runder nærmeste hjørne, finner du en asiatisk take-away der du ventet et antikvariat. Unn deg gjerne det også og tenk på Londons mange og uforlignelige landsbyliv.
FÅ REISEINSPIRASJON RETT I POSTKASSA VED Å ABONNERE PÅ MAGASINET REISELYST HER!