Sakteliv á la 1850

– Du går fattig inn i fremtiden, om du ikke husker historien, sier Reidunn L. Botnehagen mens hun viser oss inn i den enkle lafta hytta vi har leid. 

Og historien, det er den vi er kommet for å oppleve. På en litt annerledes måte. 

I et koselig krypinn innerst i en liten dal i Forsand i Rogaland, ikke langt fra høydepunkt som Preikestolen, Lysefjorden og Kjeragbolten, skal vi vaske opp ute i kildevann, synke ned i badestampene på plenen, fiske ørret i sjøen, og lære å bake surdeigsbrød med urkorn slik de laget det på gamlemåten.

Mini-Farmen

I tillegg er vi iført tidsriktige klær fra 1800-tallet.

Klesvalget må understrekes at er helt frivillig, men for den som har lyst henger det et utvalg effekter på loftet i hytta. Jeg velger et romslig ullskjørt, en hvit skjorte med små broderier, og utenpå en rosegullfarget brokadevest. Håret holdes på plass med et trekantet skaut.

Og da skjønner jeg hva som skjer med performance-artister når de kler seg opp, eller deltagerne i Farmen.

For hele meg blir plutselig en bondekone på 1850-tallet.

Klærne er behagelige å ha på; i disse kan jeg både hugge ved og bære vann.

SMAKFULL GUIDE TIL TROMSØ

Et lite stykke Norge

– Jeg ønsker bare å formidle litt av den historien vi alle er en del av, forklarer Reidun dagen etterpå, da vi sammen står over kjøkkenbordet og knar en deig som skal vokse til å bli himmelske surdeigsbrød.

Moren hennes er vokst opp på gården, og Reidun tilbragte alle ferier her – i en hytte ganske lik den vi bor i nå. Da hun og mannen overtok gården for seks år siden, fikk hun etterhvert ideen om å tilby andre noe av den samme feriefølelsen, og samtidig formidle en bit av vår felles historie.

NORGES 14 BÆREKRAFTIGE REISEMÅL

De som kommer ser ikke bare idyllen fra gamle dager, men også noe av slitet og alt arbeidet. På 1850-tallet var Norge et av de fattigste landene i Europa, og de fleste hadde det trangt og karrig.

– Alle husmannshus i Ryfylke hadde samme mål, som denne er bygget etter. Og her kunne de bo opptil 28 personer! Det var et hardt liv, forteller Reidun.

Autentisk

Nå får gjestene for ordens skyld hele den 36 kvadratmeter store lafta hytta for seg selv. Med gressdekt tak og rosa dørkarmer, er det blitt en idyllisk plass omgitt av høyreiste fjell og gammel urskog.

– Men det er ikke innlagt vann, dusjen er ute med kaldt vann. Dere må selv hugge ved for å fyre i peisen. Det er litt av poenget, påpeker Reidun. 

Alle gjester kan også bli med på gårdens sesongaktiviteter, som «lemming» i april, bærturer på sensommeren, sanking av sauer om høsten eller stell av hestene. Akkurat som man ville gjort i 1850. 

Fotografen står for vedhugsten. I en nydelig ullbukse, nystrøket hvit skjorte og brokadevest slår han øksa i huggestabben så vedkubbene spretter. Han stabler de delte kubbene på armen og tusler inn for å fyre i ovnen.

På den skal han varme mange liter med vann, så vi etter lunsj kan fylle sinkbadekarene på plenen med badevann og derfra nyte utsikten over Haukalivatnet og fjella bakom.

10 TIPS TIL VENNINNETUREN

Gamle effekter

På kjøkkenhylla står en falmet, turkis matvekt, ved siden av tretrau og sleiver og øser. På benken ligger oppskriftsboken på livet i Husmannshuset, ikke med matoppskrifter men med oversikt og innsikt i livet her på 1850-tallet.

Effektene på hylla er ekte varer, flere av dem fra familien til Reidun sin oppvekst på gården. Vinduene er dekket av hvite blondegardiner, og ved peisen venter en eldgammel gyngestol. Og på gulvet ligger morens brudekjole! 

– Ja, det sorte du ser i fillerya her, det er brudekjolen til mor. Vi tenkte som så at ingen kom til å bruke den, og da er det jo hyggeligere at den blir brukt her, sier Reidun.

LES OM FLERE UNIKE OVERNATTINGSSTEDER I BOKA «110 UNIKE OVERNATTINGER I NORGE» – KJØP HER

Finn roen

Hit kommer man aller mest for å finne tilbake til en ro vi har mistet.

– Bare det å sitte her inne og reflektere litt, det er bra. Gjestene sier at jo lenger de er her, jo mindre lyst har de til å reise. Det tar tid å komme ned. Så det er viktig, bare nyte og være. Ta tiden tilbake, i dobbel forstand, også mentalt, anbefaler Reidun. 

Så vi koser oss, og dekker bordet til lunsj. Det blir et utvalg lokale skinker og oster fra Rogaland, Norges største jordbrukskommune og landets matfat. Servert med egenprodusert, nybakt brød – og to små ørret som fotografen fikk på fiskestanga i går kveld. Rett og slett et herremåltid, uansett hvilken tid man befinner seg i. 

Deretter er det tid for et tidsriktig bad, varmet opp av egenhugget ved og håndbåret varmtvann.

Det sies at man må yte for å nyte. Og jammen meg nyter vi ekstra mye nå.

LYST TIL Å FÅ NY REISEINSPIRASJON RETT HJEM I POSTKASSA? ABONNER PÅ VAGABOND REISELYST HER!

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN